Sykepleiere i frontlinjen for behandling av pestrammede

En dag i midten av oktober 2017 ble den 34 år gamle sykepleieren Randriafanisana Fidinambo Arina Fendarisoa kalt inn til et møte med ledelsen på sykehuset som gjorde henne livredd.

– Jeg gråt av frykt da jeg fikk vite at jeg skulle forflyttes hit. Jeg forsøkte å protestere, men ledelsen sa at ordren kom fra helsedepartementet. Jeg ble nødt til å akseptere det, sier hun.

Bruk pilene for å navigere i bildegalleriet:

Randriafanisana ble forflyttet fra sin arbeidsplass på en statlig barselklinikk i Madagaskars hovedstad Antananarivo til landets største pestklinikk, CHAPA, i utkanten av byen. Det verste utbruddet av luftbåren lungepest på femti år hadde rammet Madagaskar, og smitten spredte seg i rasende fart.

Det første tilfellet ble rapportert i slutten av august. I midten av oktober var 700 personer smittet. Rundt 70 hadde omkommet. Landets pestklinikker manglet personale og måtte kalle inn tusenvis av helsearbeidere fra andre sykehus. Randriafanisana fikk én dags opplæring.

– Vi lærte om symptomene, stell av pestpasienter og hvordan vi skulle unngå å bli smittet. Det er ingen vaksine mot pest, men den første uken på CHAPA fikk jeg Doxycyklin (et antibiotikum) for å forebygge, forteller hun.

Redd for å gå på jobb

Når vi treffer Randriafanisana på CHAPA, er hun kledd i en lyseblå beskyttelsesdrakt som dekker hele kroppen. Hun har hårnett, gummihansker og munnbind. Randriafanisana er blid og glad og ler ofte, men hun minnes sin første tid på CHAPA med gru.

– Jeg var livredd for å bli smittet og ville ikke på jobb på morgenen, men etter en uke begynte jeg å venne meg til det, sier hun.

Foruten en lege, to andre sykepleiere og noen vakter er det helt tomt for folk. Pasientene glimrer med sitt fravær.

– Da jeg begynte å jobbe her, var det 60 pasienter, men bare to sykepleiere som jobbet på skift. Jeg måtte jobbe nonstop som den eneste sykepleieren fra åtte om morgenen til seks om kvelden sju dager i uken uten pauser og mat, sier hun.

Etter hvert økte antallet sykepleiere til tre per skift. Klinikken består av et konsultasjonsrom, et behandlingsrom, en lab og et personalrom. Ved siden av er det satt opp to store telt som fungerer som sengeposter. Da pestutbruddet var på sitt verste, fra første halvdel av oktober til begynnelsen av november, var det seks telt med senger til 62 pasienter. Randriafanisana hadde som oppgave å gi pasientene injeksjoner med streptomycinantibiotika.

– Vi besøkte aldri pasientene i teltene. De måtte stille seg i kø utenfor behandlingsrommet. På grunn av smitterisikoen holdt vi avstand til dem og bad dem om ikke å prate med oss. Når de kom inn, måtte de dra ned buksene for å få en injeksjon i skinken, sier hun.

Ingen oppfølging

Siden 1980 har pest vært endemisk på Madagaskar. Den bryter som regel ut hvert år mellom oktober og april. Da er det snakk om bubonisk pest eller byllepest, som smitter mennesker fra rotter via lopper. I 2017 slo pesten til allerede i slutten av august. Denne gangen i form av lungepest eller pneumonisk pest, som er luftbåren og dødeligere.

– Jeg hørte først om utbruddet på radioen, men trodde at det bare var et rykte. Jeg kjente selvsagt til byllepesten, men visste ikke så mye om pneumonisk pest, sier Randriafanisana.

Lungepest spres mellom mennesker ved dråpesmitte, som kommer når vi hoster. Begge typene pest behandles med antibiotika, og behandlingen tar åtte dager. De to første døgnene får pasienten en injeksjon hver tredje time. De tredje og fjerde døgnene gis den hver fjerde time, og de fire siste dagene på morgenen og kvelden.

Inkubasjonstiden for byllepest er i gjennomsnitt tre dager. For lungepest er inkubasjonstiden en til tre dager, og den som blir rammet, må få behandling innen 24 timer etter de første symptomene. Ellers risikerer han eller hun å dø. To barn og en voksen døde på klinikken.

– De var i veldig dårlig forfatning da de kom hit, og døde i løpet av seks timer. Vi får ingen oppfølging når pasienter dør. Vi må selv bearbeide det, men i denne perioden var det ikke tid til slike refleksjoner, forteller Randriafanisana.

Trøst på avstand

Legen Terman Merrill Martin forteller at både bylle- og lungepest gir høy feber og hodepine. Ellers er symptomene ganske forskjellige. Ved byllepest blir lymfeknutene hovne.

– Lungepest gir kraftige, ofte blodige, hosteanfall. Det kan forveksles med for eksempel lungebetennelse, tuberkulose, influensa eller andre respiratoriske infeksjoner, men ved en epidemi tar vi ingen sjanser. Selv om vi er usikre på diagnosen, så er det bedre å gi behandling for lungepest enn å sende pasienten hjem, sier Terman.

På klinikken gjøres det en hurtigdiagnostisk test, en såkalt RDT-test. Positive resultater må så bekreftes enda en gang ved et annet laboratorium. Mange pasienter, og særlig de som var barn, brøt sammen når de fikk vite at de hadde pest. Trøst måtte gis på avstand.

– Vi forsøkte å roe dem ned og trøste dem med ord. Når de fikk sin første injeksjon, fortalte vi at de var i trygge hender og snart ville bli friske. Det roet dem ned, forteller Randriafanisana.

Et titalls ansatte ble smittet i løpet av pestutbruddet, deriblant en lege på CHAPA.

– Det er klart vi ble urolige da, men han hadde ikke vært tilstrekkelig forsiktig når han behandlet blodprøver, sier Randriafanisana.

Alt personell som ble smittet, overlevde og ble sykemeldt med full lønn i tre uker. Randriafanisana har ingen slektninger eller venner som ble smittet.

– Men jeg har tre barn som jeg begynte å overbeskytte. Skolene stengte i en måned da pestutbruddet var på sitt verste. Da lot jeg ikke mine barn gå utenfor huset vårt, sier hun.

Ingen overtidsbetaling

I nabolaget til klinikken visste de fleste at Randriafanisana jobbet der.

– Det var tydelig at folk var redde for at jeg skulle smitte dem. Det merket jeg for eksempel i butikkene. De ansatte holdt avstand til meg og så redde ut når de tok imot pengene mine. Selv jeg var urolig når jeg var ute i byen. Hvis jeg hørte noen hoste på bussen, ble jeg redd, forteller hun.

Ifølge WHO har 2400 personer blitt smittet av utbruddet så langt, først og fremst av lungepest, og 209 har omkommet. Siden utgangen av 2017 har det ikke blitt registrert noen nye tilfeller. CAPHA har tatt imot rundt 450 pasienter. Bekymrede personer kommer dit fremdeles. Pestsesongen er ikke over før i april.

– Nå består jobben for det meste av venting, men jeg håper at vi slipper et nytt pestutbrudd, sier Randriafanisana.

Siden slutten av november har hun arbeidet hver tredje dag i 24-timers skift. Personalet har ikke fått overtidsbetaling for arbeidet under pestutbruddet.

– Vi burde få en bonus, men jeg har ikke tatt det opp med ledelsen siden jeg er ny her, sier hun.

Hun er ikke medlem av Madagaskars sykepleierforbund. Ifølge en annen sykepleier er forbundet svakt og har få medlemmer. Randriafanisana vurderer likevel å melde seg inn.

– En sykepleierlønn er for eksempel veldig lav. I offentlig sektor tjener vi 450 000 ariary (1180 kroner) i måneden, uansett om vi jobber overtid eller i helger. For å overleve må vi ta andre jobber på si, avslutter hun.

Denne artikkelen ble først publisert i Vårdfokus nr. 2/2018.