fbpx Aud Sidsel Sjaastad (72) er den som har vært lengst ved St. Olavs hospital Hopp til hovedinnhold

Aud Sidsel Sjaastad (72) er den sykepleieren som har vært lengst ved St. Olavs hospital – Jeg har aldri kjedet meg på jobb

HAR TRIVDES: Aud Sidsel Sjaastad sier hun kommer til å savne pasientene, kollegaene og selve jobben når hun nå går over til pensjonisttilværelsen. Foto: St. Olavs hospital
50 år ved samme sykehus, 43 år på samme avdeling. 

26. januar 1970 mottok Aud Sidsel Sjaastad tre arbeidskjoler, ti forklær og elevhetter.

Sjaastad hadde kommet inn på Røde Kors' sykepleierutdanning. Utdanningen lå ved det som den gang het Sentralsykehuset i Sør-Trøndelag, og dette var hennes aller første dag som student ved sykehuset.

Etter utdelingen av klær, omvisning og hilserunde, var hun i gang med det som skulle bli en lang reise ved ett og samme sykehus. Først som student, deretter som ansatt.

Når hun nå har gått av med pensjon, er det med en rekord i lomma: Aud Sidsel Sjaastad er den sykepleieren som har vært aller lengst ved sykehuset.

Rekorden er medregnet tiden som student, opplyser kommunikasjonsavdelingen ved sykehuset. På den tiden Sjaastad var student, bodde og spiste de på sykehuset, og begynte å jobbe etter tre måneder.

Selvgående studenter

Rekordholder Sjaastad ser tilbake på yrkeslivet med glede:

– Sykepleierstudentene bodde på sykehuset fra første dag. Etter kort tid begynte vi å gå vakter, også deltvakter. På deltvaktene tok vi morgenstellet, hadde noen timer fri midt på dagen og så var vi på vakt igjen på ettermiddagen og kvelden. Utnyttelse av arbeidskraft ville man vel kalt det i dag, sier Sjaastad. 

– Som studenter fikk vi tidlig mye ansvar. I tredje avsnitt var vi så å si selvgående med ansvar for hver vår enhet, sier hun.

I 1973 var hun ferdig utdannet, og begynte på medisinsk avdeling, B10 gastro. 

– Der var jeg med på legevisittene og lærte mye, spesielt om anatomi, sier hun.

Aud Sidsel Student

Tusenårsskifte og navneskifte

I 1975 gikk hun over til en nattstilling. I 1977 søkte hun seg over til recovery-avdelingen ved sykehuset. I 1980 ble recovery-avdelingen flyttet inn til den nybygde intensivbehandlingen.

Aud Sidsel Sjaastad fikk være med på å bygge opp intensivavdelingen helt fra bunnen.

– Det var flere forskjellige typer respiratorer og mye nytt teknisk utstyr, sier hun.

Så interessant syntes hun dette var, at hun ble værende. 

Hun fortsatte i jobben gjennom årtusenskiftet og husker godt at lommelyktene og ekstratiltakene som var forberedt ikke ble nødvendige å ta i bruk: Datasystemene taklet overgangen fra 1999 til 2000 helt fint.

I løpet av yrkeslivet har hun opplevd at Sentralsykehuset i Sør-Trøndelag ble til Regionsykehuset i Trondheim, og senere at Regionsykehuset i Trondheim ble til St. Olavs hospital HF.

Hun var med da intensiven flyttet over til nytt bygg i 2010, og opp gjennom årene har det vært både sammenslåinger og omorganiseringer – og selvsagt: Mange, mange pasientforløp. 

– Nå må jeg si avdelingen er stor nok, sier hun.

Aud

Og så kom januar 2020.

Da hun tok av seg arbeidsklærne etter endt nattevakt på morgenen 29. januar, var hun pensjonist. Eller formelt ikke før noen dager senere, i månedsskiftet, men denne tirsdagsnatten var siste vakt i arbeidsturnusen.

Bak seg kunne hun se på 50 år som sykepleier – ved ett og samme sykehus. 43 av årene også på samme avdeling. 

Nattmenneske

– Jeg har ikke vurdert å bytte jobb. Fysisk har det ikke vært så fryktelig tungt. Og ingen dager har vært like.

Eller – ingen netter er like, blir kanskje like riktig. For Sjaastad har i mange år hatt nattstilling. Det var mest praktisk med tanke på pendlingen til hjemmet i Stjørdal. Og hun har trivdes med den gode stemningen som er på sykehuset på natt.

– Ofte har det vært prat om at nå er det bare så og så mange timer igjen av vakta. Men vi må leve i de timene også, pleier jeg å si. Ikke bare håpe de er snart over.

– Nå har jeg vært heldig med det at jeg er et nattmenneske. Natta går som en røyk for meg. Jeg trenger ikke lang tid på å omstille meg etter en nattevakt, sier hun, og legger til at hun skjønner at det ikke er slik for alle.

Rolig siste natt

Siste vakt, som altså var noen dager før hun formelt ble pensjonist, hadde hun sammen med en sykepleierkollega som også hadde siste nattevakt før pensjonstilværelsen. 

– Det var en uvanlig rolig natt, og vi fikk tid til å spise kake, forteller hun.

Senere ble hun også feiret med taler og mer kake på dagtid på avdelingen. 

Feiring Aud Sidsel

Da avdelingsleder Trude Småvik skulle holde tale for Sjaastad, sa hun blant annet: 

«Pasienter og pårørende på en intensivavdeling har behov for å bli møtt av dyktige kloke og trygge fagfolk – sykepleiere med fokus på å gjøre sitt beste for dem i en vanskelig situasjon. Der er du en god representant, Aud Sidsel. Din sykepleievirksomhet har alltid vært med fokus på pasientenes beste og det er til etterfølgelse.»

Videre la hun til at alt dette er gjennomført med godt humør og positivitet. 

«Kjapp i replikken, fargerik i språk og idérik i hodet – sånt blir det trivsel av på en arbeidsplass,» sa hun.

Bunadssøm og oldebarn venter

Og selv om Sjaastad formelt fratrer stillingen, forsvinner hun ikke helt. Hun kommer til fortsatt til å ta noen nattevakter i måneden.

– Jeg skulle gjerne fortsatt som før, men man blir bedt om å si opp stillingen når man fyller 72 år, sier hun.

I løpet av oppsigelsestiden har hun kjent litt på at hun nå vil kunne få tid til andre ting, som bunadssøm og å være på hytta.

– Og så har jeg fem generasjoner å ta meg av. Min mor er 92 år og bor hjemme, og det minste oldebarnet er et halvt år. Tiden kommer nok til å gå, sier hun.

Når hun oppsummerer yrkeslivet, har hun bare gode ting å si:

– Sykepleie er et helt fantastisk yrke.

Kjellfrid Sunde (72) har jobbet på Legevakten i Oslo i 50 år

Sykepleier Kjellfrid Sunde
OVERRASKELSE: Ballonger og kake ventet sykepleier Kjellfrid Sunde på jobb da hun hadde søndagsvakt på Allmennlegevakten 3. februar – nøyaktig 50 år etter at hun begynte.  Foto: Ann-Kristin B. Helmers
– Jeg elsker variasjonen i arbeidet, sier hun.

3. februar i år var det nøyaktig 50 år siden Kjellfrid Sunde startet i jobben som sykepleier på Legevakten i Oslo.

72-åringen markerte jubileet med å ta en søndagsvakt, som er en av hennes yndlingsvakter.

Mor Legevakt

– Jeg ble overrasket med kake, ballonger og mange fine hilsener da jeg kom på jobb. Jeg ante ingenting, forteller hun.

Kollegene beordret henne også til å gå med krone for å markere jubileet. Kanskje noe vågalt, i og med at Kjellfrid Sunde omtales som selveste «Mor Legevakt».

Sunde ler:

– Jeg måtte gå med den stramme krona ute blant pasientene, også. Noen spurte hvorfor jeg gikk med den, og de fleste syntes det var hyggelig når jeg fortalte det. Men klokken elleve tok jeg den av. Da fikk det holde, sier hun bestemt.

Kjellfrid Sunde har ansvaret for logistikk når hun er på vakt, og det innebærer både tid foran pc-skjermen og pasientkontakt inne på Allmennlegevakten. 

Jubileumsvakten var vakt nummer 436 etter at hun gikk av med pensjon i 2013. 150 av vaktene hun har tatt etter pensjonsalderen, har vært i helger.

Foto: Privat

Fikk øvd opp det kliniske blikket

På en av de mange lappene med hilsener fra kollegene står det: 

«Jeg håper du blir her til du er 100 år.» 

Og videre: «Man trenger ikke være bekymret med mindre Kjellfrid er det.» 

En annen kollega har skrevet: «Kjellfrid, 'Fasiten'! En glede å jobbe med deg.» 

Selv oppsummerer hun det med å være «fasit» slik:

– Alle årene her på Legevakten har gitt meg et godt klinisk blikk. Jeg er kjent for å kunne gå ut i venterommet og plukke ut dem som trenger raskest hjelp bare ved å se på dem som sitter der. Jeg snakker med noen av dem for å få litt mer informasjon.

Det å plukke ut de riktige var noe hun lærte seg i starten av karrieren:

– Da jeg begynte på Legevakten i 1969, jobbet sykepleierne mye mer selvstendig. Vi sydde, gipset og tok avgjørelser etter hvert som pasientene kom inn. Da måtte vi bli gode på å skille det som hastet, fra det som kunne vente litt. Dette blikket har jeg fremdeles med meg, sier hun.

Etter femti år kjenner hun variasjoner i sesonger, vær og vind godt. Er det regn, er det større sannsynlighet for en rolig vakt, enn om det er sol og kaldt. Sol og kulde betyr uteaktiviteter og hjerteinfarkt. Influensasesongen er alltid travel, og på varme sommerdager med arrangementer i byen forbereder hun seg på at det kan bli en ekstra travel vakt. 

Mer kravstore pasienter i dag

– Har jobben forandret seg mye på disse årene?

– Ja, veldig. Det er ikke den samme arbeidsplassen som jeg startet på. Jeg trives i jobben i dag, men jeg savner også den første tiden. I dag styrer triage-systemet mer, og sykepleierne har derfor mindre rom for å gjøre egne vurderinger, sier hun.

Også pasientene har forandret seg, mener hun:

– Pasientene har blitt mer kravstore. De liker ikke å måtte vente. Mange bruker også Legevakten i stedet for fastlege. Det hender folk kommer hit med litt tett nese eller andre ting som godt kan vente. Da er det ikke så rart at det blir kø, sier hun.

Sunde mener noen av pasientene burde ha en annen oppfølging enn det Legevakten kan tilby: 

– Det er de vi kaller multibrukere: Mennesker med helseangst som er rundt mange steder for å sjekke ulike symptomer. Det de plages med, er oftest angst, ikke sykdommene de er redde for at de har, sier hun. 

Fascinasjon

Da hun startet i jobben, hadde hun en fascinasjon for det som den gangen ble kalt uteliggere. 

– Mange var alkoholikere. Nå er det mest blandingsrus vi ser. Folk kan bli aggressive og utagerende, sier hun, og legger til at det ikke lenger er slik at lørdag kveld er den dagen med mest rus.

– Trøkket kan like gjerne komme på en ukedag. Slik var det ikke før, sier hun. 

Hun har selv aldri blitt utsatt for vold fra pasienter.

– Heldigvis. Men det er nok tilfeldig. Mange av kollegene mine har opplevd det, forteller hun.

LITEN LUR: Sykepleierne sov på omgang på nattevaktene. Foto: Privat

Før røykeloven

I starten var det lov til både å røyke og sove på pauserommet.

– Vi hadde en ordning hvor portvakten vekket oss etter tur. Vi var to sykepleiere og en sykepleierstudent på nattevakt. I tillegg var det en legestudent og en kirurg. Vi sov, og så ble vi vekket av portvakten når det kom en pasient. Det var ikke så mange som kom, så vi kunne stort sett gjøre oss ferdig med en og en pasient, forteller hun.

– Og vi satt og røyket inne på pauserommet! Det er rart å tenke på nå, sier hun.

Tok en ringerunde for Prince

– Er det noen episoder du husker spesielt godt?

– Å, det er mange. Jeg har sett det meste. Fødsler, for eksempel, det har vært noen koselige øyeblikk der. Og så har jeg sett hvor stygge folk kan være mot hverandre.

– En gang spilte Prince i Oslo. Dette er mange år siden. Under konserten var det flere av de unge jentene som besvimte eller begynte å hyperventilere, og så kom de hit til Legevakten. Etter konserten ringte manageren til Prince og spurte om jeg hadde navnene til jentene, fordi de ville sende dem noen plater som plaster på såret. Men jeg kunne jo ikke gi ut navnene sånn uten videre, på grunn av taushetsplikten. Så da ringte jeg rundt til alle sammen og spurte om det var greit at jeg ga ut navnene. Og det var greit for alle sammen, forteller hun. 

– Hva motiverer deg i jobben?

– Jeg elsker variasjonen i arbeidet. Og jeg er ikke typen som liker å sitte stille, det må skje noe. Jeg har foreløpig ingen planer om å slutte, sier Kjellfrid Sunde.

PAUSE: Kjellfrid Sunde var ferdig utdannet sykepleier fra Diakonhjemmet i 1968. Hun hadde hatt praksis ved Legevakten i studietiden, og da hun så at det var en ledig stilling som sykepleier på Legevakten i Oslo, søkte hun – og fikk jobben. På bildet er en korrekt antrukket Kjellfrid Sunde i en pause. Foto: Privat

Del av «innsatsteamet»

Avdelingssykepleier Pål Hansen på Allmennlegevakten sier dette om Kjellfrid Sunde: 

– Hun har et skikkelig godt klinisk blikk. Og så har hun lært opp sikkert tusen sykepleiere i løpet av karrieren. Vi er mange som har mye å takke Kjellfrid for, sier han.

Hansen forteller at det er gull verdt å ha en så erfaren kollega, som liker å jobbe helger:

– Når vi har avdelingsmøter eller andre møter hvor mange av de fast ansatte må delta, setter vi inn det vi kaller «innsatsteamet». Det er pensjonistene våre, de er veldig dyktige alle sammen.

– Med Kjellfrid som ansvarlig for logistikken på avdelingen, er det trygt, sier han.

1. mars inviterer han og resten av avdelingen til fest utenfor huset. 50-årsjubileet går på ingen måte upåaktet hen. 

– Vi gleder oss til å gjøre ordentlig stas på henne, sier Hansen.