fbpx Tilbud om terapi over internett sprer seg i Norge Hopp til hovedinnhold

Tilbud om terapi over internett sprer seg i Norge

Bildet viser en kvinne som sitter ved en datamaskin.
TERAPI VIA SKJERM: Kan hende er det lettere å åpne seg når det er større distanse til behandleren.  Illustrasjonsfoto: Mostphotos
Behandling for angst og depresjon via internett kalles e-mestring i Norge, og Bergen var først ute i 2013. Nå sprer tilbudet seg i Norge.

Siden 2013 har mellom 1600 og 1700 pasienter hittil fått hjelp gjennom tilbudet eMeistring ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen, ifølge Aftenposten. Der tilbyr de tre forskjellige program: Behandling av depresjon, panikkangst og sosial angst. Det passer for noen, men ikke for alle, opplyser sykehuset.

Usikre på hvorfor det virker

NRK  omtalte i fjor en rapport fra Sintef som viser at behandling foran skjerm kan ha like god effekt som behandling ansikt til ansikt. Seniorforsker Kari Sand ved Sintef Digital, avdeling Helse i Trondheim, sier til Aftenposten at hun ble litt overrasket over resultatet, og at de ikke er sikre på hvorfor e-mestring fungerer.

– Folk som ikke tør oppsøke hjelp, vil kanskje få hjelp. Det er en ressursbesparende metode. Flere vil få tilgang til spesialisthjelp. Kanskje betyr distansen mellom pasient og behandler noe, at det er lettere for noen å åpne seg via en skjerm, sier hun.

Griper mindre inn i hverdagen

Helse BergenNidaros DPS og Sykehuset i Vestfold er noen av dem som nå har terapibehandling på nett i Norge. I Vestfold har rundt 560 pasienter benyttet behandling på nett siden 2018. Der framheves det som en fordel ved nettbasert behandling at det griper mindre inn i pasientens hverdag, fordi man slipper å reise langt til behandling og kan gå til behandling når det passer pasienten.

Les også : Flest negative høringssvar om forslaget til ny e-helselov

E-helse Digitaliserings­predikanten

Portrett av Hans Nielsen Hauge
OPTIMIST: Bokaktuelle Hans Nielsen Hauge prediker et noe annet evangelium enn sin berømte tipptippoldefar med samme navn.
Foto: Ingvald Bergsagel
Selv om Norge har brukt mye ressurser på digitalisering i helsevesenet, ligger vi langt bak når det gjelder å hente ut gevinster, mener Hans Nielsen Hauge, som likevel har trua.

Du kan høre hele intervjuet med Hans Nielsen Hauge som podkast her:

Musikk: «Quentin» av  Strong Suit, lisensiert under  CC BY-SA 4.0.

 

Se for deg en litt annen hverdag:

En hverdag der for eksempel hver enkelt pasient har én altomfattende journal – oppdatert og umiddelbart tilgjengelig for helsepersonell som trenger den, uavhengig om de jobber på sykehus, i hjemmetjenesten eller på en legevakt i kommunen der pasienten er på ferie. En journal der informasjonen – fra leger, sykepleiere, medisinskteknisk utstyr og andre kilder – er strukturert og standardisert slik at systemet selv kan gi råd om veien videre for pasienten.

Eller hva med et papirløst sykehus uten så mye som en gul lapp på kjøleskapsdøra? Et sted all legemiddelhåndtering registreres i et kontrollert, lukket og digitalt system, som vet hvem som skal innta hva, når og hvordan? Et sykehus der tidlige tegn på sepsis varsles automatisk via finkalibrerte sensorer, lenge før noe lar seg observere klinisk?

Beskrivelsene er ikke utopiske fremtidsvyer, men basert på hva som er realiteter i andre land, ifølge Hans Nielsen Hauge, som forrige uke lanserte boken <<Den digitale helsetjenesten>>.

Store forandringer

Hauge er en selverklært optimist når det gjelder digitaliseringens potensial her i landet.

– Optimist betyr at man har en kanskje overdreven tro på fremtiden, men faktum er at det jeg snakker om og skriver om, er ting som finnes. Det er utviklet, og det er egentlig litt skam synes jeg, at vi ikke er kommet lenger i Norge.

Hauge er overbevist om at for eksempel lukkete legemiddelsløyfer, der alle ledd i håndtering av medisiner blir registrert og kontrollert digitalt, vil kunne redde flere hundre liv ved norske sykehus årlig.

– Jeg har besøkt flere sykehus som har dette innbakt og som har hatt det i mange år, forteller Hauge.

Vi er inne i en fase der utviklingen går fort, og der helsepersonell vil merke store forandringer i de nærmeste årene

Hans Nielsen Hauge

– Resultatene ved innføringen av slike sløyfer har vist at man har kunnet ta ned antall legemiddelfeil som fører til død, med cirka 50 prosent. 

Tidlig avdekking av sepsis er et annet felt der han ser for seg at mange liv kan reddes.

– Vi er inne i en fase der utviklingen går fort, og der helsepersonell vil merke store forandringer i de nærmeste årene, sier tipptippoldebarnet til lekpredikanten han deler navn med.

Lærer ingenting om e-helse

Legen og spesialisten innen nevrokirurgi har jobbet med e-helse i rundt 25 år, blant annet som leder av Enhet for e-helse i Helse Sør-Øst.

– Digital helsetjeneste er noe ferdig utdannet helsepersonell – sykepleiere, leger, fysioterapeuter og så videre – møter når de kommer ut. Uansett om de synes den er god eller dårlig, så er den der. Den kommer aldri til å bli borte, og de lærer ingenting om den i skolen.

Ser ikke forbedring

Svært mye kan digitaliseres i helsesektoren: Dokumentering, monitorering og analysering. Informasjonsflyt mellom pasienter, personell og ulike institusjoner. Mye er allerede digitalisert, men i en travel arbeidshverdag, er det ikke alltid like lett å få øye på reelle gevinster. Digitalisering skaper også mye frustrasjon rundt omkring.

– Vi ser ikke at IT-verktøyene vi har, egentlig bidrar til noen forbedring. De bare bidrar til ekstra arbeid, påpeker Hauge.

Vi har masse flotte systemer inne i sykehusene våre, men de er ikke satt i sammenheng

Hans Nielsen Hauge

Han mener det skyldes fasen norsk helsevesen befinner seg i, og han ser som nevnt svært optimistisk på fremtiden.

Basert på erfaringer fra andre land, er han overbevist om at digitaliseringen på sikt vil bidra til både økt pasientsikkerhet, kvalitet og effektivitet.

Papirløse sykehus

– Vi pleier å tro, når vi hører på politikere og andre, at Norge ligger veldig godt an, sier Hauge.

Dette er bare delvis sant, mener han. Riktignok har mange tatt digitale løsninger i bruk. Forfatteren påpeker at vi derimot ligger langt bak når det gjelder å hente ut gevinster. Ikke minst innen kommunikasjon mellom ulike nivåer og aktører i helsevesenet.

– Vi har masse flotte systemer inne i sykehusene våre, men de er ikke satt i sammenheng, påpeker Hauge.

– Vi har brukt mye penger på IT, og vi har en stor utbredelse av maskiner og stasjoner og sånt noe, men vi har dårlig bruk av systemene. Det skyldes at systemene i seg selv ikke er gode nok, sammenliknet med hva som finnes i markedet utenfor Norge.