fbpx Utvalg vil fjerne kjønnspoeng og innføre ny karakterskala ved universiteter og høyskoler Hopp til hovedinnhold

Utvalg vil fjerne kjønnspoeng og innføre ny karakterskala ved universiteter og høyskoler

Andreårsstudenter ved Høgskolen i Sør-Norge, Kim Ovnerud, Abdulhakim Mohamed Ali, Angela R. Josefsen som øver på hverandre.
FJÆRNES: Utvalg vil kutte ut kjønnspoeng.
Foto: Kari Anne Dolonen
Det regjeringsoppnevnte Universitets- og høyskolelovutvalget foreslår å fjerne blind sensur, kjønnspoeng ved opptak og innføre en ny, valgfri karakterskala.

Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) mottok torsdag formiddag forslagene fra utvalget, som har gjennomgått universitets- og høyskoleloven.

Utvalget, ledet av Helga Aune, foreslår blant annet å fjerne kjønnspoeng ved opptak til høyere utdanningsinstitusjoner. I dag har blant annet NTNU kjønnspoeng for kvinnelige søkere ved flere ingeniørstudier, mens Universitetet i Oslo og Bergen har kjønnspoeng ved profesjonsstudiet i psykologi.

De foreslår også krav om to sensorer ved alle eksamener og prøver, å fjerne blind sensur og å innføre en ny, valgfri karakterskala med bestående av «utmerket, bestått eller ikke bestått».

Når det gjelder opptak ved sykepleierutdanninger, fikk mannlige søkere ved Universitetet i Agder og Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo, to ekstrapoeng. Dette var en prøveordning som ble innført i 2018 og som ga positive resultater.

Les også:

Markant økning av mannlige søkere til sykepleier­utdanninger med kjønnspoeng

Bildet viser sykepleier Rudi Walker på et medisinrom.
VIL HA FLERE MANNLIGE KOLLEGER: Rudi Walker er ferdig utdannet sykepleier. Han håper flere menn vil gjøre som ham. Foto: Hallgeir Vågenes/VG/NTBScanpix
Flere menn i år enn i fjor har sykepleie i Agder og på Lovisenberg som førstevalg, viser tall fra Samordna opptak.

– Dette er gledelig, sier Anders Johan Wickstrøm Andersen, dekan ved fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder.

– Det går rette veien.

Han tror kjønnspoeng spiller en viktig rolle i økningen.

Ny lov

Som en konsekvens av den nye diskriminerings- og likestillingsloven, som trådte i kraft fra nyttår, får Universitetet i Agder og Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo gi mannlige søkere to ekstrapoeng. Dette er en prøveordning, som altså ser ut til å gi resultater.

193 menn har sykepleie som førstevalg i Agder i 2018, mot 153 i 2017. Mens 107 har Lovisenberg som førstevalg, mot 85 i 2017.

– Positivt overrasket

Edith Roth Gjevjon, studieleder for sykepleierutdanningen på Lovisenberg, sier hun ikke hadde trodd økningen ville bli så stor.

– Jeg er positivt overrasket, sier hun fornøyd.

Lovisenberg hadde færre mannlige søkere enn landsgjennomsnittet i 2017. Da var andelen menn 10,6 prosent, mot 15,4 på landsbasis. I 2018 har andelen menn økt til 15,1. Det er en stor økning, men Lovisenberg ligger likevel like under landsgjennomsnittet på 16.

– Hvorfor har det vært så få menn som har søkt seg til dere tidligere?

– Det vet jeg ikke, sier Gjevjon.

– Det jeg synes er viktig, er at økningen fra i fjor til i år er markant. Det er vi glade for.

– Hvor stor andel menn er målet?

– I en ideell verden 50 prosent. I en realistisk, 20.

Bildet viser Edith Roth Gjevjon.
GLAD STUDIELEDER: Edith Roth Gjevjon tror kjønnspoeng har gjort at Lovisenberg har flere mannlige søkere til sykepleie enn tidligere.

Sikter mot 30 prosent

Det målet kan de nå i Agder. Anders Johan Wickstrøm Andersen sier simuleringer gjort i 2017 viser at opptaket i 2018 med kjønnspoeng vil gi 20 prosent nye mannlige studenter på sykepleierutdanningen. Med andre ord: At hver femte sykepleierstudent er mann.

– Med forbehold om at dette er simulering gjort på 2017-tall, presiserer han.

Men Andersen og Universitetet i Agder vil ikke stoppe på 20. Målet er 30 prosent menn i 2020.

– Er det realistisk?

– Målet er ikke bare 30 prosent mannlige søkere, men at 30 prosent av de registrerte førsteårsstudentene i 2020 er menn, sier han.

– Det er vår ambisjon. Og vi skal alltid skyte mot stjernene.

– Et allsidig yrke

På Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo jobber sykepleier Rudi Walker. Han valgte yrket etter å ha snakket med en sykepleier som fortalte hvor spennende og allsidig det er.

– Jeg tror akkurat den informasjonen er nøkkelen til å få flere menn i sykepleien, sier han.

– Det er veldig mange fordommer mot sykepleiere og mannlige sykepleiere og de må brytes gjennom informasjon og god reklame.

– Hva mener du om kjønnspoeng til gutter?

– Kjønnspoeng er et effektivt virkemiddel mot et godt mål, men jeg håper det blir bedre informasjon ut om yrket og statusheving av sykepleie, sier Rudi Walker.

– Bedre arbeidsvilkår, både når det gjelder arbeidstid og lønn, vil gjøre det unødvendig å bruke kjønnspoeng for å oppnå kjønnsbalanse. Kjønnspoeng gir i realiteten ikke et hundre prosent rettferdig opptak.

– Et virkemiddel

NSF Student jubler over flere mannlige søkere. Men målet er flere som Rudi Walker, som både har søkt, kommet inn på og fullført sykepleien.

– Umiddelbart kan det se ut som kjønnspoeng har en effekt, sier styret i en felles uttalelse.

– Men for øyeblikket er det kun søketall å se på. Tiden vil vise om det faktisk fører til flere menn på studiet. Kjønnspoeng er et virkemiddel, ikke en permanent løsning.

NSF Student peker på at frafallet blant menn på sykepleiestudiet er høyere enn blant kvinnene.

– Derfor er det viktig å iverksette andre virkemidler for å ivareta og sikre lik gjennomstrømning, så vi kommer nærmere målet om et kjønnsnøytralt yrke.

Mange menn søker seg til Grimstad

I Grimstad har det vært en jevn og stor økning i andel mannlige søkere over flere år. Fra 8,7 prosent i 2014 til 21,2 prosent i 2018. På studiested Kristiansand er andelen mannlige søkere 17,9 prosent.

Hva har skjedd i Grimstad?

– Vi har ikke undersøkt, så jeg kan ikke gi konkrete svar, sier dekan Anders Johan Wickstrøm Andersen.

– Men jeg kan spekulere. 

– Først er det viktig å være klar over at søkertallene i Grimstad er lavere enn i Kristiansand. Det kan påvirke tallene, men forklarer dem ikke til fulle.

Andersen trekker frem etableringen og byggingen av Campus Grimstad, hvor helse og teknologi er tett integrert.

– Grimstad er særlig kjent for sitt fagmiljø innenfor e-helse og velferdsteknologi og det kan være at denne koplingen gjør studiestedet mer attraktivt for mannlige søkere, antyder han.