Advokat støtter studenters rett til ammefri og tilrettelegging av praksis etter fødsel

Mange sykepleiere har kommentert på Sykepleiens facebookside at de kjenner seg igjen i det Sykepleien skrev om denne uken: Julie Sommersetts opplevelse av stivbeinte regler rundt ammefri i praksis og utsettelse av praksis i forbindelse med fødsel.

Noen stiller spørsmål ved om det virkelig kan være slik at utdanningsinstitusjonene bestemmer hvorvidt ammefri skal gå av fraværskvoten på 10 prosent. I Arbeidsmiljøloven § 12–8 er det jo nedfelt at en kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Hun har rett til minst en times ammefri med lønn hvis arbeidstiden er på minst sju timer.

Sykepleien oppsøker derfor juridisk ekspertise.

– Merkelig

– Rent umiddelbart synes jeg det høres merkelig ut om reglene om ammefri skal kunne praktiseres forskjellig ved utdanningsinstitusjonene, sier Ragnhild Bø Raugland.

Hun er senioradvokat MNA i Juristforbundet og har skrevet en artikkel i Juristen om retten til ammefri.

– Inntrykket mitt er at retten til ammefri står sterkt. Det kan være en utfordring med utdanningsinstitusjoner, da de på sin side må ivareta opplæringshensynet, slik man så det i Julie Sommersetts tilfelle med fraværsgrensen på 10 prosent.

– Fraværsgrensen har generelle behov den skal ivareta, men det bør være mulig å finne tilpassende ordninger for en mor som ammer, sammenliknet med mer tilfeldig fravær, sier advokaten.

Også leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, mener at standardiserte, nasjonale regler på dette er både riktig og viktig.

– Ammefri for studenter i praksis bør gå utenom fraværsreglene på 10 prosent. Jeg skjønner at man må ha mange nok timer for å få godkjent praksis, men her bør det kunne gjøres skjønnsmessige vurderinger og tilrettelegginger, sier hun.

Kan måtte arbeide inn igjen timene

På den frivillige organisasjonen Ammehjelpens nettsider står det at studenter har rett til ammefri, også i praksis, jamfør arbeidsmiljøloven, § 1–6 Personer som ikke er arbeidstakere.

Men det går også frem av lovteksten at studenter i praksis anses som arbeidstakere etter lovens regler om varsling og helse, miljø og sikkerhet når de utfører arbeid i virksomhet som går inn under loven. Retten til ammefri hører ikke inn under noen av de reglene. Dermed blir selve praktiseringen av denne retten overlatt til de enkelte utdanningsinstitusjonene.

Ammehjelpen gir dette rådet: 

«Vær oppmerksom på at retten til ammefri ikke gir rett til redusert antall obligatoriske undervisningstimer eller praksistimer. Det kan derfor hende du må arbeide inn igjen timene du tar ut i ammefri eller at dette går inn under de generelle reglene for hvor mye fravær du kan ha fra praksis/undervisning. Spør de ansvarlige på ditt studiested.»

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet bekrefter dette overfor Sykepleien.

– Minstekravet til mengde praksis i utdanningen følger av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Så utdanningsinstitusjonene bør forsøke å finne løsninger som både tar hensynet til den obligatorisk undervisningen og til studentenes behov for tilrettelegging, sier han og legger til:

– Jeg oppfordrer utdanningsinstitusjonene til å legge til rette så godt det lar seg gjøre.

Tvisteløsningsnemnda om ammefri

Ragnhild Bø Raugland har som nemndmedlem deltatt i Tvisteløsningsnemndas behandling av en sak om ammefri. Der fikk arbeidstakeren medhold. Raugland har søkt i vedtak fra Tvisteløsningsnemnda, men finner ingen vedtak angående spørsmål om ammefri for studenter i praksis, kun vedtak for arbeidstakere.

I en sak fra 2020 som gjaldt en spesialsykepleiers rett til ammefri, er nemnda streng i sitt pålegg overfor arbeidsgiver: «Loven setter ingen grense for hvor lenge eller hvor ofte en kvinne kan amme sitt barn i arbeidstiden. Utover at kvinnen faktisk må amme, oppstilles heller ingen betingende vilkår for retten til fri. Nemnda kan derfor ikke se at arbeidsgiver har grunnlag for å avslå A's søknad om ammefri, og at fritiden må tas ut slik at hun får anledning til å amme barnet.»

– Overfører en det strenge pålegget som følger av nemndas uttalelser til utdanningsinstitusjonene, vil det gi føringer både for grunnlaget og rammene for ammefri for studentene, mener Raugland.

NSF Student, tillitsvalgte eller Diskrimineringsnemnda

– Hva vil du råde studenter å gjøre hvis de opplever at utdanningsinstitusjonen ikke imøtekommer deres behov rundt ammefri eller tilrettelegging i forbindelse med fødsel?

– Jeg vil anbefale å ta kontakt med Sykepleierforbundet og be om at disse bistår i dialogen med utdanningsinstitusjonen, for å drøfte mulige praktiske løsninger. Dette kan være hel eller delvis utsettelse av praksisperioden eller tilrettelegging for amming innenfor praksisperioden, sier Raugland.

Lill Sverresdatter Larsen sier NSF er organisert slik at det er NSF Student som tar seg av studentsakene.

– Jeg anbefaler å kontakte enten tillitsvalgte på praksisarbeidsplassen eller NSF Student som kan bistå i disse sakene, sier hun og legger til:

– I liknende saker som den Julie Sommersett opplevde, bør studentene sende inn klage til Diskrimineringsnemnda. Ut fra kommentarene jeg har sett på Sykepleiens facebookside er ikke Sommersett-saken unik. Da er det snakk om kvinneproblematikk som kan være mulige diskrimineringssaker.

Å flytte praksis i forbindelse med fødsel

Julie Sommersett fikk heller ikke flytte praksisen sin i 14 dager, men måtte ha den bare åtte uker etter fødsel hvis hun skulle unngå å stå over et helt studieår.

Hun hevder selv at hun ikke ville gått glipp av noe undervisning hvis praksisen ble flyttet de to ukene. Den eneste endringen skolen måtte ha gjort var å la henne gå opp til eksamen samtidig som de som gikk opp til konteeksamen.

Ragnhild Bø Raugland sier det sentrale vil være hvordan sykdom og fravær er regulert ved den enkelte utdanningsinstitusjon, blant annet om det er mulig å gjøre unntak fra fraværsgrensen på 10 prosent for fravær i forbindelse med fødsel og ammefri.

– Dette må sees i sammenheng med at retten til ammefri og vern av mor etter fødsel står sterkt i norsk rett. Dette er nedfelt i likestillings- og diskrimineringsloven § 10, og fulgt opp i Diskrimineringsnemndas praksis.

Raugland hevder at et annet hensyn en må se hen til, er samfunnspolitiske holdninger som støtter opp om lovens vern.

– Må kunne forvente en viss smidighet

Hun mener det vil være en plikt for en arbeidsgiver å tilrettelegge for en mor som nylig har født, jamfør prinsipper om vern av mor og barn, sett i sammenheng med tilretteleggingsplikten i arbeidslivet.

– Jeg vil tro denne plikten skal kunne overføres til studenter og undervisningssituasjonen. Min holdning er derfor at det bør være «en plikt» for utdanningsinstitusjonen å legge til rette der dette lar seg gjøre, uten vesentlige forsinkelser i undervisningen.

– Man må kunne forvente en viss smidighet og fleksibilitet fra utdanningsinstitusjonens side, for eksempel ved at deler av praksisperioden kan utsettes uten at det medfører at en må utsette utdanningen med et helt studieår, sier Raugland.

Hun legger til:

– Er det tvil om mors helsetilstand eller behov for å følge opp barnet, kan eventuelt dette dokumenteres med en legeerklæring, jamfør her prinsippene om tilretteleggingsplikten som blant annet følger de medisinske anbefalingene.

Lovproposisjon kommer til våren

Departementet arbeider for tiden med en gjennomgang av universitets- og høyskoleloven.

– Vi tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget denne våren hvor vi blant annet ser på lovens bestemmelser om tilrettelegging for studenter med særskilte behov og omsorg for barn, sier statssekretær Hoel.