36 år som jordmor: – Jeg har grudd meg til å slutte

Det er dagen etter at 67-åringen hadde sin siste arbeidsdag som kommunejordmor i Ulstein. Nå skal hun ta ut ferie og avspasering før pensjonistlivet starter for alvor 1. september.

Hjemme hos Ellen Grete og ektemannen Kåre på Flø bærer huset slett ikke preg av at de har planlagt noen rolige pensjonistår: I stuen er det kassevis med leker, ved bordet står det barnestoler, i et hjørne er det plassert en babystol. Veggene er fylt med bilder av de tre barna og de åtte barnebarna.

Uredd, trygg og rolig

– Jeg gleder meg til å bruke mer tid sammen med barnebarna. Tre av de bor her på Flø, tre i Gursken og to i Aure på Nordmøre. Den yngste er ti uker gammel, den eldste åtte år. Det er bestemor og de åtte ungene, forklarer hun.

De som kjenner Ellen Grete, beskriver henne som uredd, trygg og rolig. Hun er en som klarer å holde hodet kaldt i stressa situasjoner.

– Jeg har tatt imot barn på de utroligste steder, i ambulanser, båter, i helikoptre, på broer og i busslommer. Det har vært tvillingfødsler, setefødsler og for tidlig fødte, så ja, det har vært til god hjelp at jeg er rolig, sier hun.

Oppvekst på Flø

Selv fikk hun en litt annerledes start på livet. Seks uker gammel ble hun adoptert av Nansy og Sverre Flø i Sverkjegarden på Flø.

– Det var et lykketreff, jeg fikk akkurat de foreldrene og den broren jeg ville ha. Det var fritt og godt å vokse opp her på Flø, her var mange unger, det var skole her, og vi var i fjell og fjæra hele dagene. Vi måtte også hjelpe til på gården. Det ble mye hesjing, luking og høymoleplukking, forteller hun.

Etter framhaldsskole og realskole i Ulsteinvik var Ellen Grete klar for å ta videre utdanning. Hun startet på sykepleierhøyskolen i Molde i 1973, atten år gammel.

– Var det en yrkesvei du hadde planlagt lenge?

– Nei, absolutt ikke. Jeg ville egentlig bli enten politi eller pilot. Men jeg var for ung til å søke på de utdanningene, og faren min mente det ikke var noe alternativ for en jente. Så da slengte jeg tilfeldig inn en søknad på sykepleierutdanningen.

I studietiden møtte hun Kåre Bersås fra Molde, det ble full klaff, og de giftet seg da Ellen Grete var ferdig utdannet sykepleier som 21-åring. Det unge ekteparet ville helst bosette seg på Flø, men der var det svært få tomter å oppdrive på den tiden. Løsningen ble å leie seg en leilighet i Ulsteinvik sentrum.

Kåre fikk seg jobb på Bergen Rør, og Ellen Grete ble avdelingssykepleier på sykehjemmet.

Jordmorutdanning i Bergen

Etter åtte på sykehjemmet ville hun prøve en annen side av helsefaget.

– Jeg visste at jeg skulle ha et langt arbeidsliv, og at jeg hadde lyst til å jobbe med noe annet enn sluttfasen i livet. Derfor søkte jeg meg til jordmorutdanningen i Bergen, forteller hun.

Det var i 1983. Ekteparet hadde i mellomtiden endelig fått tomt på Flø. De fikk en datter i 1979, flyttet inn i det nye huset i 1980 og fikk en sønn i 1982. Spørsmålet var hvordan de som familie skulle løse jordmorutdanningen til Ellen Grete.

– Vi konkluderte med at vi ville være sammen, at det ikke var noen løsning at bare jeg flyttet til Bergen. Det ordnet seg fint, vi tok med en praktikant, og Kåre fikk jobbe på Bergen Rørs avdeling i Bergen.

Etter et år med skole og praksis flyttet familien hjem til Flø. Ellen Grete gjennomførte turnusåret sitt på fødeavdelingen på sykehuset i Ålesund.

– Det var lange dager, men det gikk helt fint. Jeg sto opp klokken fem, begynte på jobb klokken sju – og var jeg heldig, var jeg hjemme klokken halv fem.

Turnusåret var slutt i juni 1985, og Ellen Grete kunne kalle seg jordmor. I oktober samme år ble yngstejenta til ekteparet Bersås født.

– Den gangen var permisjonstiden bare noen uker, så på nyåret i 1986 begynte jeg å ta vakter som jordmor i kommunen. I 1987 fikk jeg fast jobb og har arbeidet fullt helt frem til nå, forteller hun.

– Like stort hver gang

I løpet av disse 36 årene har Ellen Grete vært med på mye. I starten var det fødestue på sykehjemmet i Ulsteinvik. Det var samarbeid mellom Ulstein, Hareid, Herøy og Sande, vakter på fødeavdelingen i Volda, og før Eiksundsambandet åpnet, hadde jordmødrene såkalt følgetjeneste.

– Bare her i Ulstein er det rundt hundre fødsler i året, så det har vært nok å gjøre.

De siste årene har hun jobbet 100 prosent for Ulstein kommune, der hun har vært med på prosjektet Trygg start på helsestasjonen. Sammen med to helsesykepleiere og en familieterapeut har Ellen Grete gitt ekstra tid og oppfølging til de som trenger det, både i svangerskapet og den første tiden etter fødselen.

– Det har vært en suksess, og det har betydd mye for de som sliter. Det er et gratis lavterskeltilbud, som det har vært kjekt å få være med på.

– Og fødsler, blir det noen gang rutine?

– Det er like stort hver gang! Det er kronen på verket, toppen av kransekaka. Tenk, det kommer et lite menneske som aldri har vært her. En del av moren, en del av faren, babyer er så kloke allerede før de er født. Tenk på et rosetre med knopper som slår ut i full blomst. Slik føler jeg det er når en baby blir født, du ser hvordan ansiktet åpner seg, sier Anne Grete entusiastisk.

Det er nok ikke tilfeldig at avskjedsgaven fra kollegene på helsestasjonen var et rosetre.

– Hva med de gangene det ikke går bra, når babyen dør i mors liv eller under fødselen?

– Det er dessverre en del av yrket, men jeg blir aldri vant til det. Det er en katastrofe for de som blir rammet, og som jordmor skal jeg være støttende og profesjonell. Men jeg har det også helt grusomt da. Vanligvis har jeg verdens flotteste jobb, men når det går galt, har jeg verdens aller verste jobb. Da kan jeg tenke at jeg skulle ha vært baker, som bare kan kaste en mislykket deig og lage en ny.

– Har vært vanskelig å slutte

Jordmorjobben har ikke vært en ni-til-fire-jobb. Kåre og de tre barna har derfor blitt vant til at kone og mor har vært mye borte.

– Babyer kommer til alle døgnets tider. Jeg har brukt mye tid på jobben, og vært borte i både helger, kvelder og høytider. Jeg har aldri visst når jeg har måttet rykke ut, og heldigvis har foreldrene mine stilt opp mye for å hjelpe til, forteller Ellen Grete, og siterer sønnen, som sa: «Du bryr deg mer om andre sine unger enn dine egne», en gang hun måtte rykke ut for å hjelpe en fødende.

Nå blir det en ny tid for familien Flø Bersås, siden Ellen Grete fremover kan bruke tiden sin på akkurat det hun vil. Barnebarna, en på åtte, to på seks, en på fire, to på tre, en på to og en på ti uker, kan i alle fall regne med å se mer til bestemoren.

– Det gleder jeg meg veldig til. «Du har verdens største sandkasse, bestemor», sier han på fire når vi er på stranda her. Ellers er jeg medeier i Flø feriesenter, så jeg kommer til å bruke mer tid der også. Og så skal jeg ta frem hobbyer som quilting og lappeteknikk, strikking, gå turer, løse kryssord og lese.

– Kommer du til å savne jordmorjobben?

– Ja, og derfor har det vært vanskelig å slutte. Jeg har hatt en fantastisk arbeidsplass med gode kolleger, jeg kommer til å savne det gode, sosiale samholdet på helsestasjonen. Og jeg kommer til å savne å møte familier som venter på en baby. Men det er kanskje på tide å gi seg når de gravide forteller at jeg var jordmor også for moren deres, ler hun.