Innholdsrikt og nyttig om alderspsykiatri

For å forstå og se sammenhenger hos eldre pasienter må helsepersonell kunne skille mellom normal og patologisk aldring både innen somatisk og psykisk helse. Denne boken oss en god innføring innledningsvis. Hovedforfattere er lege, spesialist i psykiatri og professor emeritus Knut Engedal, som har gjort mye for å fremme psykogeriatri og demensomsorg, og legespesialist Marit Tveito med ph.d. innen psykofarmaka.

Engedal og Tveito har invitert med seg en god rekke med forfattere til å sette søkelys på et viktig felt i eldreomsorgen. Alderspsykiatri er blitt en innholdsrik og mangefasettert bok, som handler både om aldring og alderspsykiatri. Boken er godt oppbygget og har enkle illustrasjoner og oppsummeringsbokser som tydeliggjør viktig innhold.

Boken åpner med generelle beskrivelser av aldringen, tar for seg organisering av tjenesten og gir gode eksempler på veiledning på ulike nivå. Utredning, forebygging og behandling er tema i den andre delen. Det er en grundig gjennomgang av både begreper og verktøy, som er viktige og nyttige for å kunne forstå og se sammenhenger innen alderspsykiatri. Det gjør boken nyttig for både studerende og utøvende helsepersonell.

Bokens tredje del tar for seg både medikamentell og terapeutisk behandling, samt kommunale tjenestetilbud. Det skrives godt om ulike psykiske lidelser og rusmiddelbruk i del fire. I begge de to sistnevnte delene savnes litt av både den sykepleiefaglige tilnærmingen og det tverrprofesjonelle som ofte må til for å gi god behandling, sykepleie og omsorg.

Redaktørene av boken, Engedal og Tveito, har valgt å sette inn en del 5 de kaller «utvalgte tema». Dette er et godt grep, som gjør at selvmord, søvn, kulturforskjeller og eldre med utviklingshemming også får nødvendig plass. Alle disse områdene trenger å bli løftet frem i utdanning av helsepersonell. Demens er viet stor plass i boken, noe som gir et oversiktlig bilde av syndromet demens og kompleksiteten i uttrykket sykdommen kan få. Til slutt kommer forfatterne inn på pårørende, juss og etikk. I denne boken, som i de fleste bøker og forskningsartikler, skiller en dessverre ikke tydelig mellom ektefeller som pårørende og sønner, døtre, nevøer og nieser eller andre. Det kunne vært nyttig om ektefelle som pårørende ble tydeligere behandlet.

Medforfatterne er i hovedsak leger, men vi finner også tre sykepleiere, to psykologer og en vernepleier. Boken bærer også preg av at fleste forfatterne av profesjon er leger. Særlig gjør det at sykepleiernes bidrag blir litt usynlig i den store sammenhengen. Innholdet blir imidlertid ikke mindre viktig av den grunn. Dette er viktig kunnskap for leger, sykepleiere og annet helsepersonell.