Hjemme­fødsel – ja, hvorfor ikke?

Artikkelen sto først på trykk i Jordmora nr. 1-2016.

Klokka viser 01.16. Telefonen ringer. «Det er 7–8 minutter i mellom ja, vil du jeg skal komme nå?». «Nei, jeg vil bare du skal vite det. Jeg har ikke vekket Pål enda». «Ok». Det passer meg i grunnen fint. Jeg har hatt nattevakter i helgen. Det sitter litt i fortsatt, og jeg har seinvakt i morgen. Ved forrige fødsel hadde hun en lurestart en uke før hun fødte, der jeg satt en halv natt og ventet på rier som ga seg. Så jeg legger hodet på puta og håper på litt mer kvalitetstid der. Jordmorbagen har stått klar i to uker.

01.35. Telefonen ringer igjen. «Jeg tror du kan komme nå, jeg». Klokka 02.00 ankommer jeg hjemmet. Det er rolig stemning, fyr i ovnen, stearinlys. Fødekaret (som siden skal bli barnas badebasseng) er fylt med godt lunkent vann. Jenny lener seg mot et bord, riene kommer tett og er lange, hun puster med mye lyd. Vi hører ytterdøra slå, det er bestemor som kommer. Tre små barn sover i huset. De vet at bestemor kan være der når de våkner. For da er lillebror på vei.

Jeg undersøker Jenny etter hvert; hodet er ledende, knapt festet, rygg til venstre, mormunnen er tøyelig, fire centimeter. Nydelig fosterlyd. Jeg kjenner på stemningen. Far er for lengst våken. Han sjekker temperaturen på vannet i badekaret, lager kaffe til jordmora. Han holder litt avstand til Jenny, hun liker ikke å bli forstyrret nå. Jenny går i badekaret, står på knærne og lener seg over kanten, hun trenger hender å holde i. Pål er der. Vi hører at pusten endrer seg, pausene blir kortere, riene kraftige. Jeg føler jeg har opplevd dette før. Og det har jeg, for to år siden, i samme rom, på samme måte. Fødekvinnen har gjort det fire ganger før. Hun vet hva som kommer, og jeg vet det. Halvannen time etter at jeg kom til hjemmet, klokken 03.25, svømmer en stor liten gutt ut i bassenget.

Slik kan en hjemmefødsel være. Det høres jo lunt og fint ut, og det er det virkelig.

• for kvinnen som får være i fred. Da produserer hun mengder med oksytocin, som gir gode rier

• for oss som får bekreftet at kvinner kan føde på egne premisser

• for far som kan være en naturlig støtte

• for søsken som kan stå opp og se at lillebror er født.

Men bestemor, som ikke forstår poenget med hjemmefødsel men som lojalt støtter paret med praktisk oppbacking, hun undrer seg. Hun kan ikke forstå at de synes det er trygt å være hjemme. Hun kommer innom bare for å få bekreftet at alt er normalt, før hun tusler tilbake til soveavdelingen igjen.

Vi har vært tilstede ved mange flotte fødsler på sykehus, men de største fødselsøyeblikkene vi har opplevd, har vi opplevd hjemme. Den stemningen som er i hjemmet etter at et barn er født, den kan ikke beskrives, bare oppleves.

Viktige faglige vurderinger

Bak enhver fødsel som foregår hjemme, ligger det en rekke jordmorfaglige vurderinger. Det å føde hjemme skal være trygt. Det betyr at det kan skje når forholdene ligger til rette for det. Det vil si at kvinnen er frisk og at det ikke foreligger noen kjent risiko for at komplikasjoner kan oppstå. Ved å være konsekvent på dette, får vi sjelden store overraskelser underveis.

Vi gir også tilbud til kvinner som ikke er klarert for hjemmefødsel, men som har ønsket å være hjemme en stund, og kjenner at det har vært trygt (eks tidligere sectio). Dette er ikke planlagt hjemmefødsel, men en tjeneste som gir paret den tryggheten og følelsen av normalitet som de ønsker seg.

Vi må enkelte ganger overflytte til sykehus. Det har vært på indikasjon; sliten mor/ feilinnstilling/ occiput posterior, utilfrestillende progresjon, avvikende leie/ ansiktsleie og post partum blødning. Vi har et godt samarbeide med fødeavdelingen i Tønsberg, som er fødeavdelingen i vårt område. Det er aldri vanskelig å ringe dit og fortelle at vi har behov for overflytting. Det er viktig at fødeavdelingen vet at vi jobber kunnskapsbasert og følger retningslinjene for hjemmefødsel. Samtidig så vet vi at kvinnene som overflyttes blir møtt på en god måte.

Fødekvinnen kan av og til oppleve det litt sårt at drømmen om hjemmefødsel ikke kan realiseres. Er det for eksempel vannavgang over 24 – 36 timer, uten rier, legges hun inn på fødeavdelingen etter prosedyre der. Og vi følger retningslinjer for overtid. I snitt overflyttes 4% av flergangsfødende, mens av førstegangsfødende er det 27% overflytting til sykehus for de som velger en hjemmefødsel (helsedirektoratet). Vi snakker alltid med kvinnen/ paret om muligheten for overflytting til sykehuset, om at det er et godt alternativ om fødselen ikke utvikler seg normalt.

Samarbeid

Samarbeid er viktig, spesielt med fødeavdelingen og poliklinikken. Her i Vestfold kjenner de oss og vi dem. Vi opplever at de stoler på våre vurderinger og gir oss tillit. Har det vært en vanskelig fødsel tar vi gjerne et møte med breefing i etterkant.

Føler seg trygge med kjent jordmor

Vår motivasjon for å tilby hjemmefødsel ligger i at vi mener friske kvinner bør føde der de kjenner seg trygge. For noen er det på sykehus, for andre er det hjemme. Kvinner føder enklest der de føler seg trygge. Som jordmødre har vi kunnskap og erfaring til å ta oss av det normale svangerskapet og fødselen. Vi har kunnskap som gjør at vi ser når noe utvikler seg i retning vekk fra det normale. Vi har kontakt med kvinnen i svangerskapet, vi er på hjemmebesøk før fødsel og vi har tett kontakt med henne i tiden før fødselen. På den måten kjenner vi henne og hun blir kjent med oss. Det gir kontinuitet i oppfølgingen og den tryggheten som er nødvendig. I tillegg er det klart at vi begge har en stor tro på naturen og at kvinner som vil, er kvinner som kan.

Forskningen til Ellen Blix (Blix et al. 2012, Outcomes of planned home births and planned hospital births in low-risk women in Norway between 1990 and 2007: A retrospective cohort study, Sexual & Reproductive Healthcare, Volume 3, Issue 4) viser at det ikke er farligere å føde hjemme for friske kvinner. Selvsagt under forutsetning at man kan overføre fødekvinnen til sykehus hvis det oppstår komplikasjoner.

Med denne forskningsrapporten opplever vi at det å føde hjemme blitt mer akseptert. Det er blant annet våre tall som er brukt i forskningen (fra 1995 -2012), og nettopp denne forskningen har også bidratt til at Storbritannia har endret sine anbefalinger i forhold til hvor kvinner kan eller bør føde. De anbefaler nå friske kvinner med lavrisikosvangerskap å føde hjemme (NICE guidelines, http://www.nice.org.uk/guidance/CG190)

Hvorfor vil kvinnene føde hjemme?

Det er forskjellige grunner til at kvinnen velger å føde hjemme. Noen har erfaringer fra tidligere fødsel som har vært så bra at de tenker at «dette behøver jeg ikke reise bort for å gjøre», eller de har andre mindre gode erfaringer fra sykehus som de synes det kan være godt å slippe å gjenta.

Ofte opplever vi på sykehuset at kvinner kommer med en tanke om at vi (jordmødrene/ sykehuset) skal forløse barnet hennes. Altså de ser på seg selv som et objekt, mens fødeavdelingen skal ta ansvaret for at barnet blir født.

Hjemme ser vi at kvinnene ønsker å ta det ansvaret selv, og ser seg selv som subjektet, den som skal gjøre jobben, med faglig veiledning fra jordmødre. Noen har nokså bestemte tanker om hvordan fødselen skal være. Mange har lest mye om fødsel og har funnet dokumentasjon som støtter de tankene de selv har og som er viktige for dem. Som regel er det små nyanser som er lette å følge dem på. Det kan for eksempel være å unngå hyppige vaginalundersøkelser, muligheten for å velge å føde i vann, partners mulighet til å ha en naturlig plass, å ikke måtte skilles fra barnet sitt, og så videre.

Noen har lest om, eller hørt om rutinemessig innkomst ctg, og tenker at de ikke ønsker det. Noen ønsker ikke rutinemessig syntocinon injeksjon etter fødsel, eller at de vil at barnet skal få k-vitamin dråper i stedet for injeksjon etter fødselen. Men de fleste har bare en tanke om at de har det bedre hjemme, uten at det er spesielle ønsker eller behov som ligger til grunn. Felles for alle kvinner er at de ønsker det beste for barnet sitt.

Oxytocin - det avgjørende hormonet

Fødselen er ikke en medisinsk prosedyre. Fødselen styres blant annet av oxytocinproduksjon. Alle jordmødre vet hvor viktig akkurat det hormonet er, og at det er veldig lett påvirkelig. Vi har opplevd at riene avtar om kvinnen forstyrres, eller blir redd. Å føde med kjent jordmor i kjente omgivelser gir følelser av trygghet, som i sin tur fremmer fødselsarbeidet og produksjonen av fødselshormoner/fødselsprosessen. Vi legger veldig stor vekt på dette i hjemmefødsel; trygghet, god stemning, ro, unngå å skape frykt som gir høy adrenalinproduksjon, som igjen hemmer oxytocinproduksjonen. Det å få føde i sitt eget tempo er viktig for mor og barn.

Vi stiller oss av og til litt undrende til at en fødsel ser ut til å dra litt ut i tid, så kommer svaret da barnet kommer, kanskje med en kort navlesnor eller at den er stram, rundt halsen. Likevel er barnet sprekt. Mor har kanskje hatt bare to rier på 10 minutter. Vi lærer noe nytt hele tiden. Det viktigste er kanskje respekten for kvinnens ønske og behov for å føde på den måten som kjennes rett for henne.

Å inngå kontrakt

Det fins ikke en typisk hjemmefødende. Vi møter alle typer mennesker fra alle samfunnslag. Stort sett er folk fornuftige, men av og til byr det på utfordringer. Som jordmor må vi se hvem vi har med å gjøre. Vi må vite at de vil samarbeide og følge våre råd. Derfor skriver vi også en kontrakt når det er klart at vi skal planlegge hjemmefødsel. Den inneholder blant annet et viktig punkt, der fødeparet forplikter seg til å følge jordmors anvisninger. Det kan for eksempel gjelde overflytting til sykehus.

Jordmorfellesskap

Vi erfarer at det å jobbe sammen om hjemmefødsler er en veldig god løsning. Vi har begge faste jobber på sykehus, en på ABC-klinikken på Ullevål og en på Sykehuset i Vestfold. Det betyr at den ene har sin erfaring fra friske kvinner med forventet normal fødsel, mens den andre har mer erfaring med risikofødsler. Dette gir oss mange gode faglige diskusjoner, og vi utfyller hverandre på en spennende måte.

Vi forbereder hver hjemmefødsel sammen, ved å dra på hjemmebesøk og diskutere hvordan vi skal løse oppgaven. Vi ser på vaktlistene våre, og planlegger. Lisbeth Kopperud har kontor og gjennomfører svangerskapskontrollene, ofte i samarbeid med kommunejordmor. Som regel er vi sammen på fødslene. Kvinnene har en tendens til å føde når vi begge har fri.

Utfordringer i fødselsforløpet

Vi utfordrer oss selv på å være til stede og bare å observere. Er det normalt det jeg ser og hører, er det noe som trenger spesiell oppmerksomhet. Er det tilfredsstillende progresjon? Hva kan jeg gjøre av ikke- invasive tiltak som kan gi bedre progresjon? Å gjøre amniotomi er en nokså vanlig prosedyre i sykehus. Hjemme er det noe vi sjelden gjør, og om det gjøres, er det sent i forløpet. Er vannet tatt, så er det lite å gjøre for å stimulere riene seinere.

Vi må ta i bruk det vi har av utstyr og møbler. Fødestillingene blir gjerne til underveis, en sofa er som regel veldig hendig, enten kvinnen står på knærne eller henger i armene til sin partner. Fødekrakk trenger vi ikke, men det er utrolig effektivt å ta noen rier på toalettet. Blir det ripause, noe det normalt blir i løpet av en lang fødsel, da får mor og jordmor hvile litt.

Risvekkelse i utdrivningstiden; hodet kroner, kommer tregt. Husk «lang hals» for at skuldrene skal dreie, is i magen, vente på ri, ikke trekke. Samarbeide med mor, være bestemt, men rolig. Fastsittende placenta; placenta som ikke løsner i løpet av en halvtime. Vi manipulerer ikke placenta hjemme, vi observerer blødning. Akupunktur kan løse problemet. Palpere, sitter placenta høyt, så er dette en oppgave for sykehuset og vi overflytter.

Vi må hele tiden være veldig i forkant i vurderingene våre. Er det noe som avviker, så skal vi ikke stå med det hjemme, og terskel for overflytting er lav. Av og til kan en få en magefølelse på at dette ikke kommer til å ende som en hjemmefødsel. Magefølelsen er en kombinasjon av kunnskap og erfaring. Da kan det hende vi må diskutere litt, enten vi er tilstede begge to, eller vi kan snakke sammen på telefon.

For eksempel en fødsel som drar ut i tid; vi kan ikke vente til kvinnen er helt utslitt. Da flytter vi over, slik at fødselen kan avsluttes på sykehuset på en god måte. Særlig hos førstegangsfødende, med lang latensfase. Noen kvinner opplever riene så strevsomme at de bruker mye energi før de er i aktiv fødsel. Disse kvinnene kan likevel føde fint til slutt. De får være hjemme og i ro inntil aktiv fødsel, da de kan overflyttes. Hjemme får de råd og veiledning i forhold til energi og hvile.

Vi har førstehjelpsutstyr. Det vil si nødvendig utstyr for å takle en post-partumblødning, oksytocin og cytotec, samt utstyr til intravenøs infusjon og vesker. Vanlig jordmorsug er med. Førstehjelp for et nyfødt barn er alltid frie luftveier. Vi har en barne-bag, men den har aldri vært i bruk. Av utstyr ellers har vi det vi trenger til en normal fødsel. Til å lytte på fosterlyd bruker vi både jordmorstetoskop og doppler. Vi bruker doppleren mest, det er enkelt, forstyrrer lite, og gir enkel tilgang til fosterlyden.

Dokumentasjon

Vi dokumenterer alt vi gjør på papir, og bruker de gamle utgavene av papirpartogram. De er oversiktlige, og gir en rask oversikt ved eventuell overflytting. Dokumentasjonen følger kvinnen. Hjemmefødselsjordmor har også kopi som lagres i eget låst godkjent arkiv. Vi fører egen protokoll, lik den fødeavdelingene har. Videre sender vi de samme papirene etter en fødsel slik man gjør etter en sykehusfødsel; fødselsmelding, eventuelt farskapsmelding/bidragsmelding, melding til medisinsk fødselsregister, informasjon til helsestasjon, jordmor og fastlege.

Hvordan bli hjemmefødselsjordmor

Å få muligheten til å planlegge hjemmefødsel for fødekvinner går ikke over alt i landet. Det er synd, da vi vet at det fins så mange gode grunner til å bli hjemme. For at det skal kunne bli et tilbud i hele landet så må det finnes flere jordmødre som ønsker å ta på seg arbeidet og ansvaret det medfører.

For å kunne tilby hjemmefødsler må man

- være registrert i Brønnøysundregisteret med organisasjonsnummer

- ha en oppgjørsavtale med HELFO

- ha en forsikringsavtale med Norsk pasientskade erstatning

Hvis du som jordmor ønsker å drive med hjemmefødsler anbefales du å ta kontakt med en jordmor som allerede driver med dette og har lang erfaring. Spør eventuelt noen på sykehuset der du jobber.

Diskuter med deg selv om hva som gjør at du vil dette. Har du den kunnskapen som trengs om naturlig fødsel. Naturlig fødsel og prinsippene rundt det er ikke det samme som å overføre erfaringer og kunnskap fra sykehusfødsel. Trenger du å hente inspirasjon, få mer kunnskap, ta flere kurs? Hospitere på en fødestue? Bruk litt tid på å forberede deg mentalt og konkret. Har du tryggheten og roen i deg selv til å stole på egne vurderinger. Har du evnen til å være ydmyk og be om «second opinion».

Hospiter med erfaren hjemmefødselsjordmor. Da erfarer du også hva det vil si å være i beredskap natt og dag. Er det noe for deg?

Vår bakgrunn og erfaring

Lisbeth var godt voksen da hun begynte på jordmorskolen, og hadde selv født to barn. I studietiden fikk hun være med på hjemmefødsel, og som nyutdannet jordmor jobbet hun på Aker sykehus i et sterkt jordmorfaglig miljø. Hun var med en erfaren hjemmefødselsjordmor i flere år, før hun sto alene. Hun fikk etter hvert kontakt med Anne Synnøve Hovland, og jordmor Andrina Svindland - som begge har et flott samarbeid med. Lisbeth opplever at hennes psykiatriutdanning og erfaring gir verdifull kunnskap og innsikt. Det å jobbe i et aktivt fagmiljø hjelper for å være faglig oppdatert, og på ABC arbeider jordmødre med svangerskapskontroller, fødsel og barseloppfølging, med fokus på kontinuitet.

Anne Synnøve har en lang erfaring som sykepleier, blant annet jobbet hun noen år på nyfødtintensiv, en erfaring som alltid er god å ha med seg som jordmor. Hun ble jordmor i voksen alder. Den viktigste erfaringen er nok det at det er blitt mye erfaring etter hvert. Menneskekunnskapen som et langt yrkesliv gir, er en viktig ressurs. Hun har jobbet mye i svangerskapsomsorgen i flere kommuner, det har gitt verdifull erfaring. Man blir selvstendig, og må stole på egne vurderinger, vite når noe avviker fra det normale. Det er en god erfaring å ha med i hjemmefødsler.

Finn jordmor

Hvor finner kvinnen hjemmefødselsjordmoren hun ønsker kontakt med?

• Det beste er å snakke med erfarne fagfolk som kjenner tilbudet i kommunen godt.

• Snakk med din/en kommunejordmor som kjenner distriktet, og som regel kjenner jordmødre som tilbyr det.

• Fødeavdelingene kjenner også til hvem som er hjemmefødselsjordmor i distriktet.

Det er absolutt en fordel at jordmor bor innen rimelig avstand. Lang kjørevei reduserer tryggheten for kvinnen.

• ⇤Hvis hun søker på nettet så må hun se etter hjemmefødselsjordmor i sitt distrikt. Fylke/kommune.

Hjemmefødselsjordmor vs. sykehusjordmor

Forskjellen på å være hjemmefødselsjordmor og jordmor på en relativ stor fødeavdeling er ikke så stor som mange vil tro, men noen forskjeller er det. Den viktigste er at det på sykehus ofte er stort fokus på risiko.

Målet om én jordmor til én fødekvinne er av og til mulig på en stor fødeavdeling, men i praksis er det ofte vanskelig å gjennomføre. På lavrisikoenheter ved sykehus er filosofien veldig lik som den vi jobber etter hjemme.

Det er veldig meningsfullt og utfordrende å være hjemmejordmor. Men, man må ha stor ydmykhet og respekt for jordmorfaget. Du må ha forståelse for når det er tid for å gjøre tiltak. Og når det er tid for å bare observere.

Økonomi

All vurdering og oppfølging av kvinner i forbindelse med svangerskapet ved sykehus/offentlige helsetjenester er gratis i Norge. Men, en kvinne som ønsker å føde hjemme må betale for noe av dette selv. Jordmor får betalt for selve fødselen gjennom HELFO, men kvinnen selv må betale for beredskapstjeneste, og oppfølging etter fødselen. Pr. 1. januar 2015 betaler «våre» kvinner 4000 kroner for beredskap og 3000 kroner for oppfølgingen etterpå. Da ordner vi alt, papirer, undersøkelser og blodprøver, ammehjelp og annen veiledning.

Kvinnen får en bekreftelse av oss på at hun har født hjemme, og kan søke refusjon for utgifter til hjemmefødsel etter Folketrygdloven, Rundskriv § 5-13. Stønad ved fødsel utenfor institusjon Pr. 1. januar 2015 er den på 2550 kroner.

Det er diskusjoner sentralt om endringer i økonomi og oppgjør omkring hjemmefødsler. Men pr. i dag er det altså Helfos regelverk (https://helfo.no/takster/regelverk-og-takstar-for-jordmor) og takster for jordmødre som gjelder, og disse må hjemmefødselsjordmødre sette seg inn i. Målet er at det å føde hjemme ikke skal innebære ekstra kostnader for fødekvinnen og hennes partner. 

Navnene i artikkelen er fiktive. Bildet i artikkelen er fra en annen fødsel enn den som er omtalt.

Artikkelen sto først på trykk i Jordmora nr. 1-2016.