Vi må ta noen smertefulle diskusjoner
Tillater meg etter mange år som underviser og forsker, tidligere i klinisk arbeid til akutt og kritisk syke pasienter, å komme med noen kommentarer til den pågående debatten om kvalitet i sykepleierutdanningen.
Tillater meg etter mange år som underviser og forsker, tidligere i klinisk arbeid til akutt og kritisk syke pasienter, å komme med noen kommentarer til den pågående debatten om kvalitet i sykepleierutdanningen.
En kliniker får ikke færre grå hår av å følge debatten som har oppstått i fagmiljøene etter “varsleren” Cathrine Krøgers innlegg: “Flere mastere? Skrekk og gru”, skriver lege, Nils Christian Tvedt Karlsen.
– Mange sier at deres leder ikke anerkjenner masterkompetanse og ikke legger til rette for gjennomføringen. Skal det være opp til arbeidsgiver å definere det fremtidige utdanningsløpet for sykepleiere? spør Leonardsen.
Om ti år vil halvparten av alle med førstekompetanse ansatt ved læresteder som tilbyr sykepleierutdanning, ha gått av med pensjon. Hvem skal erstatte dem?
– Det er ikke vanskelig å støtte ønske om og behov for flere sykepleiere med en mastergrad, men det er nødvendig å stille noen kritiske spørsmål, skriver Edith Roth Gjevjon.
Regjeringen foreslår som ventet å avvikle karakterkravet for sykepleierutdanningen. – Vil ikke gi flere sykepleiere, sier forbundslederen i NSF.
Anestesi- og intensivsykepleie betraktes som praktiske yrker. Kan en mastergradsutdanning gi like høyt ferdighetsnivå og fagteoretisk kompetanse som en videreutdanning?
Jeg tror ikke løsningen for å gjøre sykepleierstudiet og sykepleieryrket attraktivt er å senke kravene. Jeg tror status og stolthet for sykepleieprofesjonen henger sammen med høy kompetanse og sterk faglig tyngde.
Studentenes egne livserfaringer må inkluderes i sykepleieutdanningen, mener Kristin Jordal.