Krigen mot fettet
Både overvekt og fedme øker og gjør oss sykere. Det bekrefter helseundersøkelsene fra Nord-Trønderlag. Nå må helsevesenet ta problemene de ekstra kiloene skaper på alvor, mener fagfolk.
Befolkningen i Nord-Trøndelag er veid tre ganger siden
1980-tallet, og regnes som representative for Kari og Ola Normann.
Undersøkelsene bekrefter at det går en vei: Nordmenn blir
tyngre. Og det er ikke muskelmassen som øker.
Siden 1980-tallet er andelen av menn med fedme tredoblet. Økningen er størst blant dem under 40 år.
– Jeg er bekymret. Når folk blir overvektige alt i ung alder, vil de ofte bære med seg overvekten i flere år. Det øker risikoen for komplikasjoner, for eksempel diabetes, sier professor i anvendt samfunnsmedisin Kristian Midthjell.
Han har vært med i planleggingen og ledelsen av alle de tre Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) og ser på sammenhenger mellom sykdom og samfunn. Professoren er særlig opptatt av forskning om diabetes. Helsedataene skal komme til nytte i helseplanleggingen, og gi kunnskap om kroniske sykdommer.
Kroppsbilde i endring
En god del sykdomsforløp har sammenheng med overvekt. Diabetes er velkjent. Type 2-diabetes er i sterk økning i hele verden. Overvekt og fedme er også en viktig risikofaktor for hjerte-karlidelser, slitasjegikt, gallveissykdommer – og psykiske lidelser. Spesielt for de yngre er det ofte belastende å være overvektig.
– Kroppsbildet endrer seg. Før var det langt mellom de overvektige. Nå tør de i større grad å vise seg fram. Det er kjempebra at de ikke skjuler seg, men det illustrerer også at overvekt er så vanlig at det er verre å gjøre noe med det, sier Midthjell.
Regn ut kropppsmasseindeksen
Hos voksne kan man få et mål på vekten ved å regne ut kroppsmasseindeksen (kmi). For å regne ut kmi, deles vekten på høyden i annen.
Eksempel: En som veier 55 kg og er 1,60 meter høy vil få en kmi på 21,5.
Regn ut på deg selv og se om du er i faresonen (tabell under)
Mål livvidden:
Barn og unge
Det er to måter å forebygge overvekt og fedme: En ekstra innsats
for dem i risikogruppen, slik at de som allerede er overvektige
ikke utvikler komplikasjoner. Og generell forebygging, for å unngå
at flere havner i risikogruppen. Midthjell mener begge deler må til. Han trekker fram
røykeforbudet som eksempel på et effektivt generelt tiltak. – Men det er verre med fedme. Vi greier oss fint uten røyk, men
vi kan jo ikke slutte å spise. Derfor må myndighetene legge til
rette slik at flest mulig kan ta sunne valg. Midthjell tenker seg flere gang- og sykkelveier. Fornuftig
plassering av matvarer i butikken. Gjøre sunn mat billig og usunn
mat dyr. Skolefrukt. Et av sideprosjektene i HUNT 3 er å lete opp nordtrønderne med
høy risiko for type 2-diabetes, følge dem opp og veilede dem til en
sunnere livsstil. Det viste seg at av 50 000 som svarte på 8 enkle spørsmål om
risikofaktorer for diabetes, havnet omtrent 10 prosent i
risikogruppen. De har minst 30 prosent risiko for å utvikle type
2-diabetes de neste ti årene. – Er du fornøyd med helsemyndighetene? – Samfunnsutviklingen går i gal retning. Det betyr at tiltakene
ikke er effektive nok. Det er langt igjen og krever mer
økonomi. Å snakke om hver enkelts overvekt er langt mer følsomt enn å
påpeke befolkningens stadig større magemål. Medisinere erkjenner nå
at å gå ned i vekt er vanskeligere enn man trodde. Utsagn som «det
er bare snakk om selvdisiplin, så går det av seg selv», er ikke
lenger gangbare. Man må nemlig kjempe i motbakke: Genene våre
sørger for at vi lagrer ernæring for å ha noe å tære på. – Vi er konstruert for å leve i steinalderen. Vi har utviklet
oss så fort at genetikken ikke har fulgt med i svingene. Vi
utnytter maten ulikt. Hormonelle svingninger spiller inn. – De individuelle forskjellene er store. Mange blir frustrert
når det ikke er så lett å gå ned i vekt. Den psykiske faktoren må
man være klar over. – Kan fedme skyldes sykdom? – Det er åpenbart at noen er genetisk disponerte for å legge på
seg. De må akseptere at de må spise mindre og mosjonere mer enn
andre. Midthjell mener ikke at alle skal være sylslanke. En med KMI på
32 er ikke nødt til å gå ned til 25. – 4-5 kilo vektreduksjon har stor betydning for helsa,
understreker han. Han forklarer at kroppen innstiller seg på det energinivået den
blir vant til. Hvis man slåss et par måneder, vil kroppen etter
hvert omstille seg til å være fornøyd med mindre energi. Så trenger
man ikke lenger kjempe så mye for å holde vekten. Det gir ekstra
uttelling både å spise mindre og mosjonere. – De to enkeltfaktorene samvirker på en slik måte at summen blir
mer enn to, sier professoren. Midthjell har merket seg nye rapporter om at vektøkningen
begynner å bremse både i USA og Europa. – Men vi ser foreløpig ingenting til det i våre undersøkelser.
Det ser ut som det fortsetter. Men da vil vi jo trille rundt om 50
år. Så noe må skje. Henriette Øien, leder i folkehelsedivisjonen i
Helsedirektoratet, synes Nord-Trøndelag-undersøkelsen viser
skremmende tall. Hun konstaterer at overvektige har et mangelfullt
tilbud i helsevesenet i dag. – Vi jobber med å styrke tilbudet. Klarer flere å legge om sine
vaner, vil behovet for fedmeoperasjoner gå ned. De må få hjelp før
det kommer så langt. – Ingen land har løst problemet med overvekt. Men det har klar
sammenheng med hvordan samfunnet utvikler seg. Mer velstand er et
gode, men har også uheldige konsekvenser som stor biltetthet. Skal
vi reise lengre enn to kilometer, tar vi gjerne bil. Vi går ikke
lenger når vi skal besøke en venninne. Barna blir kjørt til skolen.
Før stengte butikken klokken fem. Nå bugner det av boller, pølser
og halvlitere med cola døgnet rundt, og det koster en slikk og
ingenting. – Men politikken blir neppe å stenge butikkene? – Nei, og heller ikke å rasjonere på bilene. Men vi kan sørge
for daglig fysisk aktivitet i skolen. Det er en arena som når
alle. Øien vil ha mer gym på alle trinn, gratis frukt og grønt og
sunne kantiner. Og hun vil lære nybakte foreldre hva som er bra
kosthold, og hvordan de kan begrense stillesitting og tv-spilling i
time etter time. – Kostholdsekspertene krangler stadig, hva skal vi tro? Er det
egentlig sunt å spise poteter? – Problemet er ikke poteter, men potetgull. De fleste er enige
om at vi må ha mer frukt og grønnsaker, fisk, grovere korn og
mindre brus og godteri, sier Øien som er utdannet
ernæringsfysiolog. – Men det er ikke alltid lett å følge rådene når fristelsene er
mange. – Sykepleierne kan forebygge Nye retningslinjer for forebygging
og behandling av overvekt og fedme, og om veiing og måling av barn
på helsestasjon og i skole er rett rundt hjørnet. Disse angår
særlig helsesøstre. – Hva kan sykepleierne ellers gjøre? – De kan være pådrivere overfor andre sektorer som skole,
barnehager og bedrifter. Det er masse å gjøre på disse arenaene som
fremmer sunne vaner, sier Øien.
Kroppsmasseindeks sier ingenting om forholdet mellom muskler og
fett eller hvordan fettet er fordelt på kroppen. Derfor er det å
måle livvidde et alternativ. Ifølge Verdens helseorganisasjon øker
faren for helseproblemer hvis menn har livvidde på mer enn 102 cm
og kvinner på mer enn 88 cm.
Barn og unges vekt kan ikke vurderes på samme måte som hos
voksne. Verdens helseorganisasjon har laget egne vekstkurver for
barn mellom 0 og 5 år. For barn mellom 5 og 18 år fins ingen gode
referanser for å måle høyde og vekt. I Norge anbefales det å se på
eldre norske eller nyere svenske tabeller. International Obesity
Task Force har laget en indeks for overvekt og fedme hos gutter og
jenter mellom 2 og 18 år. Disse har et dårligere datagrunnlag enn
kurvene fra Verdens helseorganisasjon.
Kilde: Folkehelseinstituttet
Lettere å forby røyking
Leter etter risikogrupper
Må kjempe mot genene
Gode tegn fra USA
Mangler tilbud
Mange fristelser
0 Kommentarer