fbpx Oppgavedeling: Her er det sykepleierne som inseminerer Hopp til hovedinnhold

Her er det sykepleierne som inseminerer

Bildet viser Siri Osnes som inseminerer.

– Vi er med på å skape liv, sier sykepleier Siri Osnes.

– Her har jeg selvholdende spekel. Tupfere som jeg skal vaske med. Korntang. 

Sykepleier Siri Osnes peker på utstyret foran henne.

– Og så selve kateteret.

Alt er klart til en mulig befruktning.

– Pust godt

Hun tar opp spekelet og vasker det. Forklarer hva hun gjør til kvinnen som ligger foran henne.

– Så puster du godt med magen din, sier Osnes, før hun setter det inn, åpner og låser det.

Spekelet holder veggene i skjeden fra hverandre, så hun kan se livmorhalsen.

Så tar hun det tynne kateteret, fører det gjennom spekelet, opp livmorhalsen og inn i livmoren.

I første omgang for å se om det kommer inn uten problemer.

I en egen varmebeholder står reagensrøret med renset og opptint sæd.

Bildet viser Siri Osnes som trekker opp sæd.

Var en legeoppgave

Inseminering er en form for kunstig befruktning der sæd sprøytes inn i livmoren ved hjelp av et kateter. Sæden kan enten være fra partner eller fra donor.

Tradisjonelt er det lege som utfører selve prosedyren. Men på Reproduksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus er den overtatt av sykepleiere med grundig opplæring.

Det er en oppgave Siri Osnes er takknemlig for å få gjøre.

– Det er så innmari hyggelig når kvinnen blir gravid, sier hun. 

– Vi er med på å skape liv. 

Bildet viser bioingeniør som ser på sæd på skjerm.

– Faglig mulighet

Det var sykepleier og seksjonsleder Anette Ekren Grøstad som fikk ideen. I 2017 var hun på konferanse med engelske sykepleiere som utførte inseminering.

– Jeg var ganske ny i faget, men syntes det hørtes spennende ut, sier hun. 

– Det ga nye faglige muligheter.

Tilbake i avdelingen møtte hun ikke motstand, men mangel på ressurser.

Så ble bioteknologiloven endret i 2020. Frem til da hadde assistert befruktning vært et tilbud til kvinner med partner. Men nå fikk også enslige kvinner samme rettigheter. Flere kunne tilbys behandling, og avdelingen fikk mer ressurser.

Og da begynte sykepleierne å inseminere. 

Anette Ekren Grøstad var blant de første som fikk opplæring. I begynnelsen var det legene som lærte opp. Nå lærer sykepleierne opp hverandre.

Så langt seksjonslederen vet, er det – foruten én sykepleier på en privatklinikk – bare på Oslo universitetssykehus at sykepleierne gjør denne oppgaven.

Bildet viser Anette Ekren Grøstad.

– Fornuftig og effektivt

For lege og avdelingsleder for Reproduksjonsmedisinsk avdeling, Peter Fedorcsak, var det en naturlig utvikling. 

– Det var et veldig fornuftig og effektivt grep, sier han.

Han peker på at sykepleiere andre steder allerede gjør gynekologiske undersøkelser. Som for eksempel vaginal ultralyd på abortpoliklinikk.

– Vår erfaring er at sykepleiere er like dyktige, om ikke dyktigere, enn legene til å gjøre inseminering, sier han.

Før sykepleierne overtok oppgaven, endte mellom 15 og 18 prosent av inseminasjonene i graviditet. Nå er andelen mellom 18 og 20 prosent.

– Endringen kan ikke tilskrives sykepleierne alene, fordi også pasientgrunnlaget er endret, sier han.

– Men tallene viser at det går bra.

Han har ikke merket noe motstand internt.

– Kan hende det handler om kulturen vi har, men dette har ikke skapt noen problemer.

Bildet viser Peter Fedorcsak.

Viktig med utfordring

– Hva vinner avdelingen?

– En utrolig viktig og sårt tiltrengt fleksibilitet.

Fedorcsak peker på at avdelingen har over 20 000 polikliniske konsultasjoner hvert år. 

I tillegg til inseminasjon gjøres blant annet egguttak og in vitro-fertilisering, som er befruktning utenfor kroppen. Dette er legeoppgaver.

– Inseminasjon er en praktisk oppgave som er morsom å utføre, og det er et karrieresteg for sykepleiere, mener han.

– Det er viktig for avdelingen at sykepleierne kan få oppgaver som er utfordrende.

Han opplever at også pasientene er fornøyde.

– Det er en annen kontakt, en litt annen dynamikk, mellom sykepleier og pasient enn mellom lege og pasient, erfarer han.

– Er det aktuelt å la sykepleierne overta flere oppgaver?

– Forut for inseminasjon må det gjøres en ultralydkontroll, sier Peter Fedorcsak. 

– Det er en oppgave man kan tenke seg at sykepleiere kan overta.

Bildet viser reagensrør med sæd.

Sprøyter sæden inn

Siri Osnes tar kateteret ut igjen og setter en sprøyte i enden. Så trekker hun sæden opp i kateteret og fører det inn i livmoren igjen. Vel inne sprøyter hun ut sæden. Så trekker hun det ut og fjerner spekelet.

– Nå skal du ligge der og slappe av litt, sier hun til kvinnen.

Hun senker gynekologstolen.

Som sykepleier her har hun mange ulike oppgaver, som å assistere ved egguttak og overvåke pasientene etterpå. Gi informasjon og opplæring i å sette sprøyter som skal fremme eggmodning og -løsning. Svare på telefonen og koordinere.

Da sykepleierne skulle begynne å inseminere, syntes hun det var spennende.

Avdelingen har rundt ti inseminasjoner i uken. Hun kan ha mellom null og fire i løpet av én dag og har alltid en lege i bakhånd. 

– Anatomien kan være forskjellig, sier hun.

– For eksempel kan livmor være bøyd fremover eller bakover. 

Man kan være nødt til å bruke kuletang for å dra litt i livmorhalsen så man får ordentlig oversikt.

– Men da tilkaller jeg lege, sier hun.

– Jeg føler meg ikke trygg på å gjøre det alene dersom jeg støter på problemer.

Bildet viser sykepleiere på reproduksjonsmedisinsk avdeling.

På fjerde eller femte forsøk

Noen av kvinnene treffer hun flere ganger. I snitt tar det fire til fem insemineringer før det resulterer i graviditet. For hun som klatrer ned fra gynekologstolen, er det tredje forsøk.

Siri Osnes ser på kalenderen.

Fertilitetsbehandling handler mye om timing, om å treffe når sjansen for befruktning er størst. Forut for inseminasjonen har kvinnen fulgt med på menstruasjonen, tatt eggmodningsfremmende medikamenter, vært på ultralyd og satt en eggløsningssprøyte.

16 dager etter sprøyten skal det tas blodprøve for å se om behandlingen resulterte i graviditet.

Blir kvinnen gravid, gjøres en ultralyd her på avdelingen.

Bildet viser hender som holder utstyr til inseminering.

Mellom 80 og 100 barn

Siri Osnes følger med på kvinnene hun har inseminert.

– Det er litt for spennende, sier hun.

Hun gleder seg med dem som lykkes og føler med dem som må gå en ny runde.

I 2023 ble det utført 400 inseminasjoner her. Det betyr at sykepleierne var med på å lage mellom 80 og 100 barn.

Men akkurat denne inseminasjonen endte ikke i graviditet.

Kvinnen har tatt hjemmetest og er forberedt når svaret på blodprøven kommer.

Nå håper hun at neste forsøk vil ende i befruktning.

Bildet viser sykepleiere på reproduksjonsmedisinsk avdeling.
Fakta
Inseminering
  • En form for assistert befruktning der sæd føres inn i livmoren ved hjelp av et kateter.
  • Selve ordet kommer fra latinske in, som betyr inn i, og semen, som betyr sæd.
  • Sæden er enten fra partner eller donor.
  • Forut for insemineringen tas tabletter og sprøyter for å stimulere eggløsning, og det gjøres ultralyd for å måle antall og størrelse på eggposene. 
  • Etter ultralyden avgjør lege når det skal settes en eggløsningssprøyte, og dagen etter den er satt, gjøres insemineringen.
  • 16 dager etter eggløsningssprøyten skal det tas blodprøve for å se om insemineringen har ført til graviditet.

Kilde: Store medisinske leksikon og Reproduksjonsmedisinsk avdeling/OUS

Reproduksjonsmedisinsk avdeling har en egen app som heter IVF, som kan lastes ned gratis.

Bildet viser en tegnet sædcelle.
Fakta
Hvem kan få inseminering?
  • Bioteknologiloven regulerer hvem som har rett til å få inseminering i Norge.

Inseminering tilbys:

  • Kvinner som er samboer eller gift med mann som er befruktningsudyktig, ved uforklarlig befruktningsudyktighet eller hvis mannen er bærer av alvorlig genetisk sykdom. 
  • Kvinner som er gift eller samboer med annen kvinne.
  • Kvinner som er enslige. 
  • Når mannen eller kvinnen er smitteførende med alvorlig og kronisk seksuelt overførbar infeksjon. 
  • I særskilte tilfeller hvis kvinnen er bærer av alvorlig arvelig kjønnsbunden sykdom. 

Dette kreves av kvinnen:

  • Kan ikke være eldre enn 46 år. 
  • Må legge frem barneomsorgsattest.

Lege avgjør om behandling med assistert befruktning skal gis, basert på medisinske og psykososiale vurderinger.

Ved bruk av sæd fra donor:

  • Forelder/foreldre skal informere barnet så snart det er tilrådelig. 
  • Barnet har ved fylte 15 år rett til å få opplysninger om donors identitet.

Kilde: Bioteknologiloven

1 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Anja

2 days 22 hours siden

Her står det at det kreves av kvinnen og være under 46 år og barneomsorgsattest... hvordan med BMI? PCOS og avvist offentlig pga BMI høyere enn 33.. så hvordan fungere det med inseminering? Dette har ikke blit nevnt for oss.

- Anja

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse