Lønnsoppgjøret: Får ikke etterbetalt før tidligst i februar 2025

Hvor mye lønnsøkningen blir, er opp til Rikslønnsnemnda. Den skal behandle statsoppgjøret for Unio og Akademikerne 7. november, og for LO den 15. november.

Klemet Rønning-Aaby, forhandlingssjef i Unio, tror slutningen fra Rikslønnsnemnda faller sent i november eller i begynnelsen av desember.

– Deretter begynner de lokale forhandlingene og jeg tviler på at disse kan bli ferdige før uti januar, sier han på Unios nettside.

Må vente lenger enn vanlig

Følgelig må du som omfattes av lønnsoppgjøret i staten leve med nåværende lønn lenger enn ellers. Men etterbetalingen får du, poengterer Rønning-Aaby.

– Med høyt rentenivå er det selvsagt best å få pengene tidligst mulig, så dette blir en tilleggsstraff for å streike i offentlig sektor som vi selvsagt ser på som problematisk, sier Rønning-Aaby.

Ble tvunget til å stoppe streiken

Både Unio og Akademikerne streiket i mai og juni. Regjeringen stoppet streikene med tvungen lønnsnemnd. Dermed er det Rikslønnsnemnda som får det siste ord i statsoppgjøret.

I Unio stat er politi og forskere blant de største gruppene. Drøyt 1 700 av dem er sykepleiere. De fleste av dem jobber på høyskoler og universiteter. Andre arbeidsplasser er for eksempel Nav, Forsvaret og ulike direktorater. 

– Det er ikke mange medlemmer i forhold til sykehusene og kommunene, men det betyr ikke at de er mindre viktige for oss. Har vi ikke sykepleiere i utdanningen, får vi heller ikke nye sykepleiere. Så enkelt er det, sa Gro Lillebø, 2. nestleder i NSF før lønnsoppgjøret startet.

Lillebø er medlem av forhandlingsutvalget i Unio stat, som ledes av Guro Elisabeth Lind. Lind er leder i Forskerforbundet. 

Lønnsøkning fra 1. mai i kommunene, fra 1. juli i sykehusene

I lønnsoppgjørene for de store gruppene sykepleiere ble partene enige uten å streike.

For ansatte i kommunene (KS-området og Oslo kommune) er virkningstidspunktet for lønnsøkningen 1. mai.

For ansatte i sykehusene (Spekter-området) er virkningstidspunktet 1. juli.

Når etterbetalingene har blitt, eller blir, effektuert for disse største sykepleiergruppene, kan variere for de ulike arbeidssteder.

Både nøytrale og partiske medlemmer i nemnda

Rikslønnsnemnda består av tre uavhengige nøytrale medlemmer som oppnevnes for tre år av gangen.

Disse er nå:

• Sorenskriver i Buskerud Tingrett Liv Synnøve Taraldsrud
• Seniorforsker Erling Barth ved Institutt for samfunnsforskning
• Professor Bjørnar Borvik på det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

I tillegg oppnevnes to medlemmer fra partene som har talerett, men ikke stemmerett.

I denne perioden er disse:

• Statens personaldirektør Gisle Nordheim
• Forhandlingsleder Egil André Aas i LO stat

Rønning-Aaby peker på at disse to medlemmene har sterke partsinteresser som ikke samsvarer med verken Unio eller Akademikernes interesser. 

Derfor mener Unio at Rikslønnsnemnda må sammensettes på en mer nøytral måte.