Med rett til å si nei?

Bør helsepersonell få reservere seg mot å hjelpe lesbiske til assistert befruktning?

En lesbisk kvinne sto frem på NRK Dagsrevyen og fortalte om en episode på et legekontor i sommer. Hennes nye fastlege reserverte seg mot å ta henne som pasient fordi hun om kort tid ønsket assistert befruktning. Kvinnen fikk hjelp til å komme til en annen lege, men mange av de store avisene (VG, Dagbladet, Dagsavisen) fulgte opp med unison fordømmelse av legen.

Personlig dilemma

En helsesøster har fått store dilemmaer knyttet til det holdningsskapende arbeidet for barn og unge etter den nye ekteskapsloven. Hun ønsker ikke å formidle lovens «offisielle» syn på homofili i forbindelse med seksualundervisning i skolen. Hun er kristen og spør i et åpent leserinnlegg i lokalavisen om hun bør velge mellom Guds ord eller menneskeskapte lover.

I den aktuelle kommunen er denne saken blitt et faglig og praktisk problem. Kommunen ønsker ikke at helsesøsteren skal ha seksualundervisning så lenge hun ikke vil omtale homofili og homofilt samliv i tråd med gjeldende lover og det syn som ønskes formidlet i denne type undervisning. Helsesøsteren har ikke selv tatt initiativ til å be om fritak fra seksualundervisningen, men hun har søkt seg jobb i en annen kommune.

Kun de liberale?

Temaet reiser nye dilemmaer for Landsgruppen av helsesøstere som skal ivareta kollegers og medlemmers interesser. Kan og bør alle helsesøstre ivareta det holdningsskapende arbeid om seksualitet og samliv overfor barn og unge selv om fundamentet for den nye ekteskapsloven er uforenlig med egen overbevisning? Eller, er det kun helsesøstre med et liberalt syn på homofili som kan fungere i undervisningsarbeidet?

Kan respekt for mangfold og forskjellighet forenes med respekt for helsearbeiderens livssyn? Hvordan bør sykepleiere som opplever lovens forskrift som en type tvang til å gå på akkord med egen overbevisning bli møtt?

Pasientens beste

I yrkesutøvelsen av sykepleie er det alltid pasientens eller brukerens beste som skal ha forrang. Profesjonalitet innebærer å sette sine egne behov til side i utøvelsen av sin faglighet. Mange sider av sykepleiefunksjonen betinger uegennyttig og krevende tilnærming for den andres beste. Men egen opplevelse av grenser, overbevisning og samvittighet spiller inn, og utvikling av dømmekraft i denne skjønnsutøvelsen er et viktig kompetanseområde.

Reservasjonsrett?

Spørsmålet er om leger, sykepleiere og annet helsepersonell bør ha rett til å reservere seg mot nye oppgaver etter ny ekteskapslov. Skal leger kunne reservere seg mot assistert befruktning for lesbiske par? Reservasjonsretten fikk opprinnelig støtte fra Høyre, Venstre, KrF, Frp og Sp, men likevel sier Trond Lode (Sp) at leger som vil reservere seg heller burde finne seg en annen jobb. Også Torunn Janbu, president i Den norske legeforening, uttaler seg mot at leger skal kunne reservere seg. Både rød-grønne politikere og de fleste store medier har i sommer gitt uttrykk for sin skepsis til reservasjonsretten.

Rom for flere syn?

Fertilitetslege Øyvind Magnus sier til Vårt Land 11. juli: «Jeg utdannet meg til lege for å hjelpe mennesker som er syke, ikke for å bedrive sosialtjenester. Barnløse par som mottar hjelp til å få barn, får hjelpen fordi de av medisinske årsaker ikke kan få barn. Enkjønnede par kan ikke få barn av sosiale årsaker. Assistert befruktning av lesbiske par kan ikke kalles helsehjelp, og det er dermed urimelig å tvinge leger til utføre dette».  

Han vil gå til rettssak, om nødvendig til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, dersom han mister jobben på grunn av sitt synspunkt. Hans viktigste argumenter mot den nye loven er at barnet er fratatt retten til far, og hvis reservasjonsretten begrenses er loven kun en kamp for de homofile og ikke for de svake, mener han.

Dette ligner meningsdiktatur og strider mot legens etiske forståelse av legeyrket. Helsesøsteren spør også om det er plass til flere syn i hennes funksjon. Ensretting kan oppleves som handlingstvang, respektløst eller som et yrkesforbud for mennesker som representerer mindretallet i vanskelige etiske og eksistensielle spørsmål. Dette kan i så fall berøre flere helsearbeidere.

Samvittighetsfrihet

Kan samvittighetsfrihet sidestilles med andre friheter? Morgenbladet nr. 29 spør på lederplass om det er sommerferien som gjør at alvoret i dette spørsmålet omtales så ensidig. Ønsker vi at samvittighetsfriheten som grunnleggende verdi skal ofres så lett? Harald Thune Gjørstad svarer i et leserinnlegg i Morgenbladet nr. 30 at samvittighetsfrihet kan være fordekt paternalisme eller egoisme hos helsearbeideren. I det nevnte tilfellet med fastlegen er det pasienten som må underordne seg legens behov. Han sier at det å dekke over egne fordommer og trang til å diskriminere med «samvittighet» ikke er et tilstrekkelig argument.

Religionsfrihet

Respekten for egne og andres moralske grenser er en grunnleggende verdi og en forutsetning for en hel rekke andre friheter. Spørsmål som angår eget livssyn og tro berører særlig sterkt. Ingen kan vel bli stående i arbeidssituasjoner som systematisk avkrever at man går på akkord med eget livssyn. Religionsfrihet er en grunnleggende rettighet for alle mennesker, både brukere og ansatte i helsetjenesten. Den nye ekteskapsloven inneholder en klausul om fritaksrett i enkeltsaker mot bestemte inngrep. Men det kan se ut til at loven kan bidra til dilemma på flere områder som foreløpig ikke er grundig gjennomreflektert i faglige etiske fora.

Månedens dilemma:

Hva mener du om følgende spørsmål:

  • Er det uetisk at helsepersonell ønsker å reservere seg mot oppgaver og ansvar som er uforenlig med eget livssyn?
  • Er det forenlig med respekt og toleranse å kreve at helsepersonell skal legge vekk sin personlige integritet i det som oppleves som samvittighetsspørsmål?
  • Hva skal til for at helsesøstre med ulikt syn på familie, seksualitet og samliv kan være gode rådgivere og drive holdningsskapende arbeid for barn og unge?