Medfølelse og kunnskap i sykepleien
Erfaringskunnskap og kunnskap om klinikk og etikk er viktig for å forstå pasientens situasjon. Men følelser er også vesentlig.
I forrige nummer av Sykepleien hevdet jeg at etiske begrunnelser
også er avhengig av god situasjonsoppfattelse og innlevelse, kort
og godt moralsk sensitivitet. Hvordan man i det hele tatt kan
forstå andre menneskers tanker og følelser er en omfattende
diskusjon i filosofi og psykologi som jeg skal komme tilbake til.
I denne omgang skal jeg se på noen ulike måter å forstå andre
mennesker på. Jeg vil se nærmere på hva evnen til å forstå andre
mennesker og å leve seg inn i deres situasjon består i. Jeg skal se
på hva som former denne evnen og hvilke ressurser vi som
fagpersoner og profesjonelle hjelpere har å spille på når vi prøver
å forstå andre mennesker. For det dreier seg nettopp om å forstå
andre mennesker (pasienter, brukeres) erfaringer, følelser og
tanker.
Et vesentlig element i moralsk sensitivitet er hvordan vi
fortolker andre mennesker (f.eks. pasienters) væremåter,
sinnstilstander, følelser eller utsagn. Når man i sykepleiens
idétradisjon snakket om å forstå den sykes erfaringer som syk, så
impliserer det at man har tilgang til en form for kunnskap om andre
mennesker.
Men hva består denne kunnskapen i? En slik evne til å forstå
andre mennesker er veldig sammensatt. Det er tre former for innsikt
som gir oss som sykepleiere grunnlag for forståelse av andre
mennesker når de er i behov for helsehjelp: Det er kunnskap,
erfaringer, og det er følelser.
Kunnskap
Med kunnskap tenker jeg på den teoretiske og prinsipielle
innsikt du som sykepleier har om et fenomen eller et saksforhold
som gir deg grunnlag for å fortolke den kliniske situasjonen og
pasientens situasjonsopplevelse på en adekvat måte. Du kommer inn
til en nyoperert pasient som har hatt en særdeles dårlig natt. Han
er gråblek, ser utslitt ut og ligger anspent i sengen. Da er det
ikke bare det at du reagerer på hvordan han ser ut. Du fortolker
også hans uttrykk med bakgrunn i det du kan. Han har gjennomgått en
bukoperasjon. Du må spørre deg om det er gått luft, om det er
tarmlyder, tegn på passasje, om han er kvalm, om abdomen er utspilt
osv. Du må kjenne på buken, kanskje måle omkrets og ikke minst høre
hva pasienten sier. Kunnskap om kliniske sammenhenger, diagnose og
årsaksforhold strukturerer og styrer vår observasjon, ikke bare hva
vi ser, men hva vi skal se etter.
På samme måte er det med kunnskap om etiske prinsipper. Du vet
at grunnlaget for å gi et adekvat samtykke til helsehjelp er at
pasienten eller brukeren er godt informert, at informasjonen er
fullstendig med hensyn til diagnose, prognose, hvordan en
behandling kan ha bivirkninger, virke inn på livskvalitet osv. Du
vet at informasjonen må doseres, tilpasses pasientens situasjon,
kognitive kapasitet, kultur, bakgrunnshistorie osv. Det at du vet
alt dette gjør at du som sykepleier kan;
1. Være spesielt bevisst at informasjon er en rettighet som
pasienten har krav på og danner grunnlaget for å gi tilpasset
behandling og helsehjelp.
2. Være spesielt oppmerksom på situasjoner når pasienten,
brukeren eller beboeren nettopp ikke får det hun eller han har krav
på med hensyn til informasjon. Eller det kan være i situasjoner der
informasjonsbehovet blir neglisjert eller der informasjonen er
ufullstendig eller blir gitt på en upassende måte.
Kort sagt, kunnskap om pasientautonomi og informasjonens
betydning for å realisere pasientens samtykkekompetanse danner
grunnlaget for å se hva som skal gjøres, når man må handle og
hvordan man skal handle (med hensyn til å gi informasjon). På samme
måte danner klinisk kunnskap et grunnlag for å fortolke smerte,
opplevd ubehag på en adekvat måte (som vi så i eksemplet med den
nyopererte pasienten).
Men ikke bare kunnskap om klinikk og etikk er viktig. Også den
erfaringskunnskap du har som sykepleier spiller en stor rolle i
observasjon av den syke og i moralsk sensitivitet.
Erfaringskunnskap
Har du arbeidet mye med pasienter som har eller har hatt
hjerteinfarkt, så vet du noe om hvordan de uttrykker smerte og
ubehag, hvordan de ser ut når de har vondt. Du vet noe om hvordan
de kanskje bagatelliserer smerten og nedtoner den fordi de er
redde, eller fordi de kanskje skal tåle det. Du ser det på
ansiktet, på kroppsholdning og du kan stille de adekvate
spørsmålene og handle deretter. Likedan er det når du har arbeidet
mye med foreldre til alvorlig syke barn. Da ser du kanskje lettere
når de er engstelige eller utslitt, når de er frustrerte eller når
de vil ha mer informasjon eller en samtale med legen.
Erfaringskunnskap setter deg i stand til å se den enkelte pasient
eller pårørende i sin fulle bredde, og det gir deg som sykepleier
en viktig handlingsberedskap. Men denne kunnskapen er både generell
og situasjonsbestemt, og den må tilpasses den enkelte situasjon.
Pasienter uttrykker sin smerte eller ubehag på ulik måte. Pårørende
kan uttrykke sin sorg eller frustrasjon på forskjellige måter.
Derfor er verken kunnskap eller erfaringer nok. Du må kunne
være oppmerksom, se og fortolke sinnsstemninger, ansiktsuttrykk og
kroppsholdning på en adekvat måte. Det forutsetter følelsesmessige
evner. Det forutsetter kontakt med egen sårbarhet og berørthet. Hva
det betyr skal jeg skrive om i neste omgang.
0 Kommentarer