fbpx Norske sykepleiere i Italia: – Ny avdeling og triste nyheter Hopp til hovedinnhold

Norske sykepleiere i Italia: – Ny avdeling og triste nyheter

Bildet viser en sykepleier i smittevernutstyr i en sykehuskorridor.
SCENESKIFTE: Hospitale Bolognini, i Seriate utenfor Bergamo, ligger i området som er hardest rammet av korona i Italia. Foto: Privat

I helgen ble vi flyttet til kardiologisk intensivpost. Dette er også post for intensivpasienter med covid-19 nå.

Vi kom nok litt uanmeldt til posten, og noen av sykepleierne ble litt stresset, blant annet ved tanken på å snakke engelsk.

Det har vært kaotiske tilstander her de siste månedene, og personell har blitt flyttet, og personell er kommet utenfra fra andre sykehus i området.

I tillegg har de fått en helt ny pasientgrupper å forholde seg til, og mange nye og vanskelige arbeidsoppgaver.

Det har vært enorme omstillingsprosesser for dem, og de har virkelig tatt alt på strak arm.

Jeg er imponert.

Vi har derfor stor forståelse for at de blir litt utilpass og usikre når det plutselig står norske sykepleiere på deres vakt.

Bildet viser helsepersonell i smittevernutstyr i sykehusmiljø.
I ET NYTT MILJØ: Det norske innsatsteamet forsøker å bistå italiensk helsepersonell. Foto: Privat

Står i kleine situasjoner

Uansett hvor kleint det føles å stå sånn på vent, mens praten går på hektisk italiensk, så står vi i det.

Vi er blitt gode på akseptere den flaue følelsen og bare være i situasjonen, uansett.

Det å reise ut slik, krever faktisk at du tåler følelsen av å være ny, utilpass og i nokså kleine situasjoner.

Vi blir gode på å innta en svært ekstrovert posisjon, og rett og slett by på oss selv.

Prøver å snakke italiensk

Jeg hoster opp noen gloser fra Google translate:

Possiamo aiutare con parametri, igene del corpo e medicine – vi kan hjelpe med målinger av parametere, kroppsvask og medisiner.

Da tør de litt opp og sier: Tu parli italiano! Brava! – du snakker italiensk! Så flink du er!

Jeg snakker jo ikke italiensk, men jeg har funnet ut at om jeg prøver og feiler litt på deres språk, så tør de å snakke mer engelsk også.

Dessuten er det jo gøy å lære litt italiensk.

Det går seg altså til etter hvert, og de drar oss med i arbeidet. Jeg går sammen med Barbara, som er en driftig dame og som etter hvert stoler på at jeg kan mine ting.

Bildet viser en sykepleiere som står og trykker på en skjerm.
DOKUMENTERER: Blodtrykk, oksygenmetning og temperatur er blant vitale parametre som skrives inn. Foto: Privat

Får ny pasient

Vi har ansvar for to pasienter sammen, og kvelden blir travel nok: Det er mye medisiner, pumper som må betjenes, stell av pasienter, sentralt venekateter, suging av slim i tube og munn. Vi må følge med på, og notere, blodtrykk, puls, oksygenmetning, temp, diurese, føre dette inn på datamaskinen, ta blodgass.

I løpet av vakten får vi også inn en ny pasient fra akuttmottak. Våre to anestesileger fra Norge kommer med pasienten, sammen med en italiensk kollega.

Hun er allerede intubert, og de legger sentralt venekateter så snart hun er på rommet. Kvinnen er svært overvektig, og det gjør det også vanskeligere å ventilere lungene hennes. De neste dagene vil bli avgjørende for henne.

Bildet viser helsepersonell i smittevernutstyr som triller en seng med pasient.
NY PASIENT: Helsepersonell følger fra akuttmottaket opp til avdelingen. Foto: Privat

Blir veldig lei meg

Denne kvelden får vi også en veldig trist nyhet.

«Vår» pasient som vi flyttet til intensiv dagen i forveien, er død.

Jeg syns det er trist, og kjenner at jeg blir veldig lei meg. Jeg fryktet vel dette utfallet, men hadde håpet at han var en av dem som skulle komme seg gjennom dette.

Det er rart hvordan man kan føle en slik nærhet til – og ekstra omsorg for – en pasient man aldri har hatt reell kontakt med.

Jeg har likevel stelt kroppen hans, overvåket hans vitalia og gjort det som sto i min makt for å sikre ham optimal sykepleie.

Jeg dveler litt over at jeg aldri vil kjenne hans livshistorie, hvem han var og hva han jobbet som. Jeg vil ikke få vite hvem det er som sørger over ham, og de vil heller aldri få vite at en norsk sykepleier fra Bergen pleiet ham med kjærlig omsorg de siste dagene av hans liv.

Jeg tenker også at det nok var godt han fikk slippe nå. Han har vært veldig syk, veldig lenge.

Bildet viser en sykepleier i smitteverndrakt som holder en pasient i hånden.
SYKEPLEIE TIL ALVORLIG SYKE: Inntrykkene vil Janecke Engeberg Sjøvold ha med seg i lang, lang tid. Foto: Privat

Dør fremdeles flere hver dag

Selv om smitteantallet er på vei ned her i Lombardia-regionen, ser vi fremdeles nye, alvorlig syke pasienter som kommer til sykehuset. Det dør fremdeles flere hver dag her, og mange ganger om dagen hører vi ambulanser med ulende sirener.

Marerittet er ikke over ennå, men kurven ser ut til å flate ut.

Noen steder i Italia snakkes det om å lette litt på restriksjonene, men i Lombardia-regionen skal dette først vurderes på nytt i begynnelsen av mai.

Man mener at en av årsakene til det voldsomme antall smittede her, skyldes en fotballkamp den 19. februar.

Det var en Champions League-kamp som ble spilt i Milano, mellom spanske Valencia og Bergamos lag Atalanta.

Nær 40 000 fotballsupportere reiste fra Bergamo for å se sitt lag slå Valencia fire-en.

Det var trangt på tribunene, og man kan bare tenke seg hvordan det var på barene etter kampen.

Bildet viser en tribune full av folk.
FOTBALLKAMP: Atalantas supportere feirer seieren. Foto: Lm/Fabrizio Carabelli/Ipa/PA Photos/NTB Scanpix

Vil andre skal lære

Giorgio Gori, ordføreren i Bergamo, har sagt: «Den natten eskalerte smitten mellom mennesker sterkt.»

Da forstår gjerne folk hjemme hvorfor det er så viktig at vi ikke samles i store grupper, før vi har kontroll på dette viruset.

«Det er viktig at dere lærer av det som har hendt oss», sier de her.

Så nevner de Spania, England, USA og rister bare tungt på hodet.

Får sjokolade

Vi jobber seinvakt både lørdag og søndag, og kommer greit inn i arbeidet. Det er ikke så veldig annerledes enn avdelingen vi kom fra.

Våre italienske kolleger tør også opp, og vi har det veldig hyggelig sammen. En av dagvaktene søndag (som vi jobbet med lørdag) har faktisk med sjokolade «to my norwegian friends», som hun legger igjen til oss på kveldsskiftet.

Vi har sjarmert oss inn i varmen også her. Jeg med min stotrende italiensk og Cathrine med humor og sitt vinnende vesen.

Det er ikke så vanskelig, de er svært hyggelig, smilende og inkluderende.

Språkproblemer satt til side, så har vi det veldig fint.

Det vi ikke vet når vi går fra vakt søndag kveld er at vi ikke skal tilbake hit igjen ….

Bildet viser en sykepleier i smittevernutstyr.
JOBBER I PAR: Her er anestesisykepleier Cathrine Aanesen, som også er med i medisinsk innsatsteam. Foto: Privat
Les også:
Norske sykepleiere i Italia: – Bare reiselystne nordmenn? Forrige artikkel Norske sykepleiere i Italia: – En slags hverdag …. med mange inntrykk Neste artikkel