fbpx Vi har en plikt til å hjelpe, og vi må tenke på egen sikkerhet Hopp til hovedinnhold

Vi har en plikt til å hjelpe, og vi må tenke på egen sikkerhet

Mange spør seg om man kan nekte å gi helsehjelp til pasienter med mistenkt covid 19-smitte hvis man ikke har korrekt smittevernutstyr. Jeg mener vi bør strekke oss langt for å yte helsehjelp, skriver innleggsforfatteren.

Aller først vil jeg si at jeg skjønner den vanskelige situasjonen helsearbeidere står i når vi mangler helt elementært beskyttelsesutstyr. Jeg jobber som intensivsykepleier ved en av landets største intensivavdelinger og opplever selv rasjoneringen av utstyr som skal beskytte oss mot smitte og smittespredning.

Avdelingen jeg jobber ved, har forandret mange av sine daglige rutiner. Nå er det sparing og gjenbruk som gjelder. Jeg trodde faktisk ikke at jeg selv skulle akseptere å jobbe på denne måten. Men det var før de første pasientene med covid-19 smitte kom til avdelingen … Jeg vil understreke at jeg ikke går på akkord med min egen sikkerhet. Derimot forsøker jeg å minimere risikoen for smitte så godt som mulig (det er kanskje en illusjon, men det hjelper i hverdagen).

Kritiske tilstander

I alle ledd opplever vi at det må rasjoneres på utstyret som skal beskytte oss – både av P3-masker og de vanlige kirurgiske munnbindene, engangsfrakker og hansker. Det er et faktum at beskyttelsesutstyr nå er mangelvare. Det ser forøvrig ut til at det kommer nye forsyninger med smittevernutstyr inn i landet. Det er på tide, for det er kritiske tilstander mange steder.

Det er mulig man med loven i hånden kan nekte å gi helsehjelp uten korrekt utstyr, men det løser ingen problemer.

Jeg tror det vil oppleves ekstremt vanskelig å nekte, eller unnlate, å hjelpe en pasient med mistenkt eller bekreftet smitte. Vi har en plikt til å gi øyeblikkelig hjelp, og vi bør strekke oss langt for å yte helsehjelp. Samtidig skal vi tenke på egen sikkerhet og minimere faren for å bli smittet.

Sånn situasjonen er, så er mitt generelle råd at alle må samarbeide om å bruke så lite utstyr som mulig. Det er mulig man med loven i hånden kan nekte å gi helsehjelp uten korrekt utstyr, men det løser ingen problemer.

Krever planlegging

I denne vanskelige tiden kreves god planlegging og godt samarbeid: Hvem, og hvor mange har behov for smittevernutstyr når de skal inn til pasienten? Hvem trenger P3-masker, og hvem kan bruke kirurgiske munnbind?

Vi skal jobbe forsvarlig, og da tenker jeg at vi må jobbe med dette for øyet: Det er ikke ubegrenset med smittevernutstyr selv om det kommer inn nytt nå og situasjonen forhåpentligvis bedrer seg noe.

Vi må være nøye med å bruke riktig utstyr der det er nødvendig og begrense antallet som skal være til stede. Kort sagt; hvem skal være til stede i de ulike situasjonene, og hva trenger de av smittevern? Det kreves god planlegging og nye rutiner for hvordan vi kan bruke smittevernutstyr på en fornuftig og forsvarlig måte – uten at vi går på akkord med vår egen sikkerhet.

Vi må alle tilpasse oss

Alle må tilpasse seg den vanskelige og uoversiktlige situasjonen. Vi vet at det jobbes på alle hold med å få tak i mer utstyr. Jeg tenker at som sykepleiere skal vi være profesjonelle. Å yte forsvarlig helsehjelp innebærer også å forvalte de begrensede ressursene vi har på en fornuftig måte. Det er viktigere enn noen gang.

Vi har ikke annet valg enn å samarbeide om å bruke de tilgjengelige ressursene så godt som mulig.

Behovet for smittevernutstyr er nærmest uendelig i denne situasjonen, og det er vanskelig å se for seg behovet i «fredstid».

Men akkurat nå har vi ikke annet valg enn å samarbeide om å bruke de tilgjengelige ressursene så godt som mulig. Og da er det klokt å holde hodet kaldt og samarbeide om hvordan dette best kan gjøres.

Forbruket under en pandemi får vi erfaring med nå, og det bør være en gjennomgang av beredskapen i ettertid.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse