Debatt Publisert 28.04.2020

– Problematisk at sykepleiere ikke er representert i regjeringens koronakommisjon

Bildet viser Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i NSF — EN PLASS VED BORDET: Sykepleiere vet hvor gnagsårene i organisasjonene er, og hvor statsministerens begrep som «glidemiddel-reform» kan være nødvendig, skriver forbundsleder i NSF, Lill Sverresdatter Larsen (bildet). *Foto: Norsk Sykepleierforbund*

Jeg forventer at regjeringen finner plass til en sykepleier i granskningskommisjonen. Vi har flere høyst relevante navn på blokka, skriver NSFs forbundsleder.

Du vet når du er på jobbjakt og du finner en utlysning som bare lyser «deg» i teksten. Sånn er det for sykepleiere når vi leser granskningskommisjonens mandat. Hvert punkt beskriver sykepleie og sykepleieres særlige kompetanse.

Det er ikke lenge siden folk over hele Norge klappet for oss, men regjeringen fant likevel ikke plass til en eneste sykepleier i sin egen kommisjon hvor man skal trekke lærdom fra covid-19-utbruddet i Norge.

Norsk Sykepleierforbund mener at der mange tenker likt, tenkes det ikke alltid nok. Det trengs minst én sykepleier i kommisjonen om ikke vesentlige perspektiver av betydning for befolkningens liv og helse skal bli utelatt.

Hele døgnet, hele året

120 000 sykepleiere betyr at vår profesjon er den største gruppen av helsepersonell, og rundt 6000 sykepleieledere leder helsetjenestene på utøvende nivå. Forsker Davina Allen skriver: «Det er sykepleieres usynlige arbeid som får helsevesenet til å fungere.»

Sykepleiere utøver og leder tjenestene fordi det er vi som har nødvendig kompetanse til både å møte pasientenes behov og å mobilisere og koordinere riktige ressurser.

Sykepleiere er den eneste profesjonen som driver døgnkontinuerlige tjenester – alle dager i året, hvert år – og slik sett de eneste som har reell klinisk og organisatorisk kompetanse om heldøgns omsorg, jf. kommisjonsmandatets punkt om «iverksatte tiltak i primærhelsetjenesten og tiltak, forberedelser og beredskap i kommunene for å ivareta beboere i heldøgns omsorg».

Når punktet om heldøgns omsorg ble tatt med i mandatet, så betyr det at kommisjonen trenger en representant som er sykepleier, for å sikre et fyllestgjort svar.

Sykepleiere er ledere

Sykepleiere vet hvor gnagsårene i organisasjonene er, og hvor statsministerens begrep som «glidemiddel-reform» kan være nødvendig. De har god oversikt over problemer og muligheter både før, under og i etterkant av pandemien.

Tilbakemeldinger fra sykepleiere underveis i pandemien er viktig for helsemyndighetenes strategiske tiltak knyttet til blant annet beredskapsplaner, smitteverntiltak og utstyrssituasjon, samt kriterier for prioritering og organisering av kompetanse og arbeid.

Rundt 6000 sykepleieledere leder helsetjenestene på utøvende nivå.

Det er disse lederne som har omdisponert sykepleiere, slik at anestesi-, operasjons- og intensivsykepleiere sammen skaper økt intensivkapasitet.

Disse lederne har satt erfarne sykepleiere til å lære seg dialysepasienters behov, inkludert medisinsk-teknisk utstyr, slik at de få dialysesykepleierne får hvile og tjenestene blir mer robuste.

Disse lederne har satt faste team av sykepleiere på sykehus, sykehjem og hjemmetjenestenes avdelinger for å sikre riktig kompetanse og redusere risikoen for smittespredning til pasienter og andre ansatte.

Samfunnsoppdraget

Sykepleie som et treårig bachelorstudium med 180 studiepoeng er et spennende og utfordrende yrke som gir kompetanse til å arbeide innenfor alle områder i helsetjenesten, nasjonalt og internasjonalt.

Det er et eget fag med kliniske og teoretiske masterutdanninger og doktorgradsutdanning. Sykepleiere er ikke assistenter, og de har ingen intensjon om å være mini-leger.

Sykepleiere har ingen intensjon om å være mini-leger.

Sykepleiere bidrar til at befolkningen kan opprettholde helse, gjenvinne helse ved sykdom eller mestre et liv med kronisk sykdom. Vi redder liv, sikrer en verdig alderdom og at de som skal dø, får lindret smerter og gis mulighet til en verdig død. Det er samfunnsoppdraget vårt.

Har påpekt mangler i to tiår

Sykepleieperspektivet er avgjørende når man skal få gode svar omkring heldøgns omsorg, men også på en rekke andre temaer vil sykepleieperspektivets bidrag være viktig for at kommisjonen skal fylle sitt mandat.

Kommisjonen skal analysere myndighetenes beredskap og planverk for pandemier på nasjonalt og kommunalt nivå. Sykepleiere, fordi vi arbeider i feltet, varslet sammen med blant annet leger allerede i 2009 om alvorlig utstyrsmangel ved en eventuell pandemi. Vi har også varslet om alvorlige beredskapsmangler med tanke på bemanning og kompetansesammensetning i sykehjem, hjemmetjenester og sykehus.

Sykepleiere har påpekt mangler i to tiår og laget i 2015 egne rapporter knyttet til intensivkapasitet vesentlig for beredskap for pandemier. Sykepleiere har også varslet om manglende nasjonal oversikt tilknyttet bemanning og kompetansesammensetninger i helsetjenestene.

NSF har gjennomført egne undersøkelser, og Riksrevisjonens rapport i 2019 viste med enhver tydelighet hvordan manglende oversikt og planlegging for særlig intensivkapasitet betød stor risiko blant annet ved pandemier eller større ulykker.

Per i dag finnes det fortsatt intet nasjonalt system for å registrere antallet smittede, antallet i karantene, helsepersonell eller smittevernutstyr i de 356 autonome kommunene, noe sykepleiere har varslet om gjennom flere formelle kanaler kommunalt, regionalt og nasjonalt.

Reduserer smittespredning

Et av mandatets punkter beskriver «ansvarsdeling og samarbeid mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet». Sykepleierforbundet har daglige møter med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet under krisen, samt jevnlig kontakt i forkant av krisen.

Representasjon fra sykepleiere som har vært involvert i resultatet av ansvarsfordeling og samarbeid mellom aktører på myndighetsnivå, er nyttig i en kommisjon.

Mandatet beskriver «iverksatte tiltak for å redusere smittespredning». Å redusere smittespredning er basal sykepleie. Det finnes i dag ingen behandling mot koronaviruset. Eneste tiltak for å stoppe smittekjeden er basal sykepleie.

Helsesykepleiere, hygienesykepleiere, infeksjonssykepleiere og sykepleiere uten spesialutdanning har vært sterkt involvert i smittesporing, testing og tiltak for å stoppe smitte på alle nivåer av helsetjenestene.

Eneste tiltak for å stoppe smittekjeden er basal sykepleie.

Tilknyttet mandatets punkt om kommunikasjon og informasjon til befolkningen så har også disse sykepleierne, sammen med sykepleiere med spesialutdanning som jordmor, vært essensielle.

Legg til at sykepleiere er i alle kommuner – urbane og rurale over hele landet – så får vi sykepleierkampanjer som «vask de henda» og «vi blir på jobb for deg – du blir hjemme for oss», som spres godt og har vært viktige for nettopp å redusere smittespredning.

Sosiale konsekvenser

Kommisjonen skal videre analysere sosiale konsekvenser av pandemi og smittetiltak. Her har særlig helsesykepleiere, jordmødre og sykepleiere med spesialutdanning innen geriatri og demens og psykisk helse og rus vært viktige for å synliggjøre konsekvensene av eksempelvis tiltak som sosial distansering, men også nedprioriterte tilbud.

Jf. mandatets punkt 9 om demokratiske samfunnsfunksjoner så er Norsk Sykepleierforbund, som en part i trepartssamarbeidet, en nødvendig aktør, og vi forventer å bli tatt med i videre drøftinger om kommisjonens svar og rapporter.

Må heve blikket

WHOs generaldirektør har gitt alle lands myndigheter oppdraget for lengst: Gi sykepleiere en plass ved bordet. I State of the World’s Nursing Report 2020, lansert 7. april 2020, beskriver dr. Tedros, generaldirektør i WHO, sykepleiere som ryggraden i ethvert helsesystem, og også som frontlinjen i kampen mot covid-19.

Videre beskriver han pandemien som «a wakeup call to ensure nurses get the support they need to keep the world healthy», og videre det prekære behovet for å ta sykepleiere med der beslutninger om helsetjenesten skjer.

Sykepleiere bør forstås som de mest meritterte sentrale midtbanespillerne.

Som samfunn trenger vi å heve blikket, og vi trenger å diskutere profesjonsrelasjoner, ansvar og oppgaver, teknologi og marked på nytt, også i denne kommisjonen. Gode løsningsforslag med pasient og befolkning i sentrum er nødvendig.

Sykepleiere er ikke supportere fra sidelinjen som hyres inn for å vurdere hvordan Norge kan bli beste nasjon i helse. Sykepleiere bør forstås som de mest meritterte sentrale midtbanespillerne, som kommer med livsviktige bidrag, og som lyttes nøye til når de gir råd. Granskningskommisjonen har mange flinke folk som representanter, men vil definitivt styrkes av en eller flere sykepleiere.

Sykepleieres morsomhet er at det meste kan fikses med nok teip. Jeg er helt sikker på at vi teiper en god stol om vi må, men jeg forventer at regjeringen finner plass til sykepleiernes stol i granskningskommisjonen. Vi har flere høyst relevante navn på blokka.

Dette innlegget ble først publisert på Nordnorsk debatt 26. april 2020.