Debatt Publisert 10.07.2020

– Covid-19 stanset ikke praksisforberedende undervisning for studentene

DIGITAL UNDERVISNING: Å bli eksponert på en skjerm kan være utfordrende, men ingen av studentene sa dette var negativt. *Illustrasjonsfoto: Mostphotos*

Blir du psykisk syk, kan det være bra å bli møtt av helsearbeidere som har trent på kommunikasjon og samhandling og kjent på følelser som kan oppstå i relasjoner. Da covid-19 stengte ned praksisforberedende undervisning for sykepleierstudentene, måtte treningen skje digitalt. Det fungerte, skriver artikkelforfatterne.

– Digital undervisning har vært en god erstatning, selv om det har vært i et praksisforberedende fag.

Det svarer et klart flertall av sykepleierstudentene, som skal starte på tredje studieår ved NTNU i Gjøvik, i en spørreundersøkelse etter gjennomført undervisning. Bakgrunnen var at NTNU Gjøvik valgte å la studentene trene digitalt på å analysere og reflektere over situasjoner de må regne med å møte når de skal ha praksis innen det psykiske helsefeltet. Det nye var at situasjonene de skulle følge skjedde på en video og de ble sendt ut i digitale grupperom istedenfor å være samlet på universitetets område.

Gjennomføring av praksis

Tredjeårsstudentene ved sykepleierutdanningen har ni ukers obligatorisk praksis innen det psykiske helsefeltet der de deltar i arbeid i kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten. Sammen med veileder i praksis kan de blant annet besøke pasienter med psykiske lidelser som bor hjemme eller som er på dagsenter. De kan også ha praksis på akuttavdelinger på sykehus og bistå personer som har en kombinasjon av psykisk lidelse og rusavhengighet. Som utdanningsinstitusjon skal NTNU bevisstgjøre studentenes forforståelse og holdninger før psykiatripraksis. Dette er viktig fordi forskning viser at det kan være usikkerhet og angst hos studenter i møte med pasienter som har psykisk helseutfordringer.

Under praksisrettet undervisning skal studentene erfare, kjenne på kroppen og reflektere rundt møtet mellom pasient og sykepleier.

En del situasjoner må det trenes på, fordi ikke all læring kan skje teoretisk. Under praksisrettet undervisning skal studentene erfare, kjenne på kroppen og reflektere rundt møtet mellom pasient og sykepleier. Dette gir mulighet for selvrefleksjon som kan tas med inn i grupperefleksjon, som igjen øker deres kunnskapsnivå.

Lærere simulerer syke pasienter

Før praksisstudiene trener derfor studentene på verbal og nonverbal kommunikasjon med lærere som simulerer psykisk syke pasienter. Dette skjer i en simuleringsavdeling der man tar i bruk ulike scenarioer. Vi lager et rom der en pasient møter en sykepleier, spilt av henholdsvis lærer og student. Pasienten har en depresjon, og det skal gjøres en kartleggingssamtale. En annen øvelse er en samtale mellom en sykepleier og en pasient med psykoseproblematikk. Studentene skal studere kroppsspråk, følge med på kommunikasjonsteknikker og erfare hvordan det kan skapes en god relasjon med pasienten. Etterpå møtes studentene i grupper og diskuterer det de så og opplevde.

Vi gikk digitalt

Da NTNU stengte torsdag 12. mars, måtte vi legge om brifing og debrifing rundt rollespill og film. Vi kunne heller ikke ha fysiske gruppemøter for studentene. Vi valgte å gå digitalt, fordi det var viktig å opprettholde undervisningen og progresjonen i utdanningen for studentene. Både fordi samfunnet trenger flere sykepleiere raskest mulig, og fordi vi ikke ville forlenge utdannelsen for studentene, som kan føre til økt studielån. Det var også viktig å vise studentene at psykisk helse er en viktig del av utdannelsen deres.

I løpet av noen uker lagde vi et alternativt opplegg. Det måtte ha tilfredsstillende faglig kvalitet, og både studenter og ansatte måtte beherske løsningene teknologisk.

Vi valgte delingsplattformen Zoom. To lærere og tre psykiatriske sykepleiere hadde tidligere laget rollespill på film, som vi hentet fram. Tema var psykose og personlighetsforstyrrelse. Vi opprettholdt gruppestørrelsen på 10-14 studenter, som betyr at vi kjører samme undervisning fire ganger. Vi la opp til bruk av film med refleksjon i grupper i tillegg til brifing og debrifing. Alle studenter måtte ha sikker nettilkobling, og ha kamera og mikrofon som virket. Når temaet er kommunikasjon, er det viktig å bli sett og hørt.

Studentene måtte bruke kamera

På simuleringsdagen hadde de fleste studentene logget seg på. På første simuleringsøkt måtte flere bes om å vise bilde av seg. Vi ville ha aktive studenter, spesielt fordi dette handlet om trening i kommunikasjon. Vi var opptatt av å være ekstra tydelige i introduksjon og oppfølging.

Vi ville ha aktive studenter, spesielt fordi dette handlet om trening i kommunikasjon.

Vi var observante for hva studentene sa for å kunne bidra til å gi dem en opplevelse av nærhet selv om det skjedde digitalt.

Å bli eksponert på en skjerm kan være utfordrende, men ingen av studentene sa dette var negativt. Valg av Zoom var samtidig viktig. Det er brukervennlig, noe som teller mye fordi ikke alle studenter er like vante med datateknologi.

Cirka 35 av de 45 studentene svarte på spørreundersøkelsen etter undervisningen. Et klart flertall sa at metoden ga godt læringsutbytte. Dette kan brukes som en indikasjon på at løsningene fungerte bra, og at det er et godt alternativ eller supplement hvis vi senere må erstatte praksisforberedelser med videoløsning.

De usynlige ble mer synlige

Vi spurte studentene om de ville vært mer aktive om dette hadde vært på universitetets område. Litt over en fjerdedel var tydelige på at de trodde de da ville vært mer aktive. Men en forsiktig, ung student sa hun aldri ville turt å si så mye som hun hadde gjort i dag.