fbpx – Sykepleien publiserer stigmatiserende holdninger om personer med dissosiative lidelser Hopp til hovedinnhold

– Sykepleien publiserer stigmatiserende holdninger om personer med dissosiative lidelser

Bildet viser en terapigruppe hvor en kvinne omfavner en annen kvinne
ANERKJENNENDE HOLDNING: En mistenkeliggjøring av pasienter i denne diagnosegruppen kan forverre lidelsen. Personer med dissosiative lidelser som er eller har vært innlagt, fremhever betydningen av å bli møtt med en anerkjennende holdning av helsepersonell som ser dem som unike personer, og videre betydningen av å bli sett, hørt og forstått, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Wavebreakmedia/Mostphotos

Psykiatrisk sykepleier Kathrine Benedikte Larsens personlige syn på pasienter med dissosiative lidelser får fritt spillerom i tidsskriftet Sykepleien. Var det et klokt valg av tidsskriftet? spør artikkelforfatterne.

Nylig fikk Kathrine Benedikte Larsen publisert en artikkel på sykepleien.no under fanen «Fagutvikling». Her hamrer hun løs på pasienter og tillegger dem motiver og meninger de ikke nødvendigvis har.

Larsen skriver om den kompliserte og alvorlige diagnosen dissosiativ identitetslidelse (DID), og om pasientene som sliter med dette. Artikkelen har vekket harme hos flere av oss, og vi mener den kan legge sten til byrden for mange pasienter som strever med lidelsene hun omtaler.

«Oss», i denne sammenheng, er helsepersonell, pasienter og pårørende. Vi har enten slitt selv, vært pårørende til og/eller arbeidet med personer som strever med dissosiative lidelser i varierende grad.

Larsen blander sammen DID – dissosiative lidelser – og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, som om de skulle være en og samme lidelse, noe de nødvendigvis ikke er. Pasienter kan ha dissosiative lidelser, som depersonalisering og derealisasjon, uten å ha DID.

Depersonalisering er en tilstand der personen opplever en følelse av uvirkelighet og distanse fra seg selv. Derealisasjon er en tilstand hvor omverdenen kan føles uvirkelig og skremmende. Dette er fenomener som også kan ses ved psykoselidelser, alvorlig angst og depresjon, og sikkert ved andre lidelser også.

Urovekkende artikkel

Artikkelen til Larsen er urovekkende i seg selv, men at en psykiatrisk sykepleier i 2020 har et hovedbudskap hvor hun mener at en diagnosegruppe skal fratas sin rett til fritt sykehusvalg og brukermedvirkning, som faktisk er en lovfestet pasient- og brukerrettighet, er rett ut kritikkverdig.

Larsens artikkel kan legge sten til byrden for mange pasienter som strever med lidelsene hun omtaler.

Useriøse aktører finnes det nok i alle yrker, men at redaksjonen i et tidsskrift for sykepleiere, som skal favne alle de ulike faggruppene, ikke reagerer når de mottar en artikkel som foreslår å bryte helselovene og diskriminere pasientgrupper, er i beste fall flaut og forhåpentligvis en glipp.

Særlig burde det ringt noen bjeller hos redaktøren i og med at Larsen fikk et klart motsvar på sin første artikkel, «Få pasienten ut av offerrollen», publisert på sykepleien.no 6. mars 2017, en artikkel som også tenderer i retning pasientfiendtlighet.

Mistenkeliggjøring kan forverre lidelsen

Larsen hevder at pasienter simulerer DID, og at DID er den diagnosen som simuleres oftest. Vi har aldri i løpet av våre innleggelser eller i vårt arbeid i psykiatrisk klinikk møtt en pasient som har simulert en slik lidelse. Aldri.

Hun hevder videre at det å tro på DID betyr å ignorere pasientens virkelige lidelse og behov. Vi vil si det slik: Å ignorere denne lidelsen kan medføre at pasienten blir gående inn og ut av psykiatrien i årevis, uten å få adekvat helsehjelp og dermed også muligheten til et verdig liv.

Behandlingen kan bli utsatt med mange år hvis ikke lidelsen identifiseres og behandles av personer som kan traumebehandling.

I artikkelen skriver Larsen videre at innleggelser for denne diagnosegruppen kan være kontraindisert, uten tanke for at diagnosen kan være feil, at en mistenkeliggjøring av pasienten kan forverre lidelsen, og at pasienten kan være i akutt selvmordskrise.

Vi vet av erfaring hvordan det kan gå med pasienter som blir stemplet som kronisk suicidale, og hvor oppfatningen er at innleggelser bør unngås. En kan da bli så opptatt av å holde pasienten borte fra institusjonen at en ikke ser pasientens behov for innleggelse.

Simulerer de?

Det er nødvendigvis ikke det Larsen problematiserer, som er det mest problematiske, men måten hun formulerer seg på. Det er de små ordene og setningene hun putter inn innimellom, som tillegger pasientene motiver og meninger de kanskje ikke engang har.

Det er disse påstandene og hentydningene som ikke bare kan være ødeleggende for pasienten og de pårørende, men også for helsepersonell som arbeider med pasienter med slike diagnoser, og for dem som møter nye pasienter med slike symptomer.

Etter å ha lest Larsens artikkel vil noen kanskje møte denne pasientgruppen med skepsis: Simulerer de? Det er ikke det disse pasientene trenger. Tvert imot.

Er Larsens artikkel fagutvikling?

Larsens artikkel synes ikke å være fagutvikling, men det motsatte. Enkelte sykepleiere kan tro at tidsskriftet deres formidler seriøs kunnskap, og tar derfor gjerne det som publiseres, for god fisk, uten å lese kritisk og uten å kjenne til oppdatert forskning.

Enkelte sykepleiere kan tro at tidsskriftet deres formidler seriøs kunnskap, og tar derfor gjerne det som publiseres, for god fisk.

Andre har heller ikke tilstrekkelig kompetanse om traumelidelser, da det per i dag ikke er obligatorisk undervisning i sykepleierutdanningen om konsekvenser av vold mot barn og lidelser som følge av tidlige alvorlige relasjonstraumer.

Feilslått sammenlikning

Det er trist å lese at Larsen sammenlikner pasienten med det lille barnet som vil ha trøst og omsorg. Kanskje det lille barnet som Larsen viser til – som plutselig får vondt i magen og ikke vil gå på skolen – ikke vil gå på grunn av mobbing?

Sammenlikningen oppleves feilslått. Vi tror at de fleste av oss, uavhengig av alder, opplever det godt med trøst og omsorg når vi er syke, slitne eller har det vondt – det være seg gamlemor på 98 år, barnet på 7 eller far på 45. Uansett lidelse bør pasienter møtes med respekt, ikke mistenksomhet.

Ingen som sliter med tilbakevendende depresjoner, dissosiative lidelser, PTSD, DID eller emosjonell ustabilitet vil romantisere egen lidelse.

Larsen nevner også at psykiske lidelser profileres på høyt nivå i mediene, og at åpenheten kan føre til romantisering og smitteeffekt.

Kanskje kan det føre til romantisering hos noen som ikke sliter eller kjenner noen som gjør det, men vi tror ingen som sliter med tilbakevendende depresjoner, dissosiative lidelser, PTSD, DID eller emosjonell ustabilitet vil romantisere egen lidelse. Til det er lidelsene for smertefulle, livsbegrensende og langvarige.

Oldtidens diagnoser på nåtidens pasienter

Gjennom artikkelen legger Larsen vekt på pasientens søken etter omsorg og oppmerksomhet. Hun antyder at DID og emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse er vår tids hysteri.

Vi fatter ikke hvordan hun kan sette oldtidens diagnoser på nåtidens pasienter og nærmest latterliggjøre lidelsene og kalle dem hysteri.

At noen personer søker oppmerksomhet og omsorg på lite hensiktsmessige måter, kan vi til dels være enige i. Disse personene kan imidlertid trenge hjelp til å finne andre mestringsstrategier.

Å bli oversett eller møtt med mistillit vil aldri være god helsehjelp, det vil bare påføre pasienten ytterligere skam og krenkelse.

Misbruk av referanser

Videre hevder Larsen at det er relativt bred enighet om en tilnærming slik hun beskriver den, men her oppgir hun ingen referanse. Vi lurer på hvor Larsen egentlig har støtte for sin kritiske tilnærming til disse pasientene fra.

Flere av referansene hun viser til, er utdaterte (20–30 år gamle), og andre referanser misbruker hun.

Larsen viser til flere kapittelforfattere i en og samme fagbok: Traumebehandling (1). Dette er en norsk fagbok av nyere dato, og vi stiller oss tvilende til at kapittelforfatterne støtter Larsens syn på personer med komplekse dissosiative lidelser.

Vi lurer på hvor Larsen egentlig har støtte for sin kritiske tilnærming til disse pasientene fra.

Hun skriver også: «Det hevdes at 2–14 prosent av dem med dissosiative lidelser simulerer.» Ved nærmere gjennomgang av referansen hun viser til (2), står det der ingenting om at pasienter simulerer, men vi har ikke gransket alle referansene.

Faglige og vitenskapelige diskusjoner fra 70-, 80- og 90-tallet har uansett lite å tilføre dagens forståelse av de diagnosegruppene Larsen er opptatt av. 

Omsorg, respekt og iboende verdighet

Det er her verdt å minne om sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer :

«Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene.

Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenket.»

Dette samsvarer lite med de holdningene Larsen tilkjennegir.

Pasienter som er eller har vært innlagt, fremhever derimot betydningen av å bli møtt med en anerkjennende holdning av helsepersonell som ser dem som unike personer, og videre betydningen av å bli sett, hørt og forstått.

Etisk kompass

Som nevnt har Larsen også tidligere publisert en artikkel på sykepleien.no, «Få pasienten ut av offerrollen», som handler om personer med diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Artikkelen går over samme lest, med hovedbudskapet som følger:

«Pasienter med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse tar gjerne på seg offerrollen. Grenseløs empati, stakkarsliggjøring og fritak fra ansvar for eget liv forsterker denne offerrollen og virker mot sin hensikt.»

Larsens artikler er stigmatiserende. De fremmer en negativ holdning til pasientenes lidelser, noe som kan skade dem mer enn det gagner dem.

Larsens artikler fremmer en negativ holdning til pasientenes lidelser, noe som kan skade dem mer enn det gagner dem.

Kanskje finnes det pasienter som ikke kvalifiserer til å være pasient, fordi de verken har den ene eller andre lidelsen, de bare strever med livene sine.

På samme måte finnes det kanskje sykepleiere som egentlig ikke kvalifiserer til å være sykepleiere. De kan rett og slett mangle det etiske kompasset.

Noen kan også mangle sensitivitet for hvordan man snakker og skriver om pasienter og pårørende – eller de kan rett og slett bare streve for mye med sitt eget liv.

Referanser

1.       Anstorp T, Benum K, red. Traumebehandling. Komplekse traumelidelser og dissosiasjon. Oslo: Universitetsforlaget; 2014.

2.       Friedl MC, Draijer N. Dissociative disorders in Dutch psychiatric inpatients. Am J Psychiatry. 2000 juni;157(6):1012–3.

OMSORG: Det er sykepleiere som i stor grad har ansvar for behandlingen av pasientene.
GOD RELASJON: Det skapes gode og trygge relasjoner mellom pasienter og ansatte, til tross for korte innleggelser. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Psykiatri: Brukerstyrte innleggelser gir pasientene økt trygghet

Pasienter med emosjonelt ustabile trekk føler seg tryggere når de har muligheten til å få et par dagers frivillig opphold på et psykiatrisk akuttmottak.

På akuttpsykiatrisk mottakspost på Lovisenberg Diakonale Sykehus så vi over lengre tid et behov for å gi pasienter med emosjonelt ustabile trekk et nytt og bedre tilbud. Anbefalinger i de nasjonale retningslinjene er å unngå å legge denne pasientgruppen inn akutt. Det er enighet i fagmiljøet om at akutt innleggelse er lite hensiktsmessig, og at vi skal prioritere den langsiktige behandlingen (1). Imidlertid er realiteten at også disse pasientene får akutte kriser og behøver korte stabiliseringsopphold.

Vi ønsket å tilby disse pasientene avtaler om brukerstyrt seng (2). Tilbudet blir også kalt brukerstyrt innleggelse. Ordningen som vi startet i 2013, har i dag cirka 45 brukere. Vårt akuttmottak er så vidt oss bekjent, en av få akuttavdelinger som tilbyr brukerstyrte innleggelser.

Akuttmottakets oppgaver

Psykiatrisk akuttmottak ved Klinikk for psykisk helsevern ved Lovisenberg Diakonale Sykehus er en lukket psykiatrisk sengepost med seks sengeplasser. Avdelingen tar imot pasienter fra bydelene Grünerløkka, St. Hanshaugen og Gamle Oslo.

Avdelingen har mottaksfunksjon for alle pasientene som kommer til klinikken, og legger vekt på individuell tilnærming, utredning og diagnostikk. Behandlingen inneholder samtaler med lege, miljøterapeutiske tiltak, gruppebehandling og medisinering.

Pasienter med kjent historikk ble prioritert

Pasientene fikk tidligere tilbud ut ifra symptombildet og ikke diagnosen. De med kjent historikk i forhold til intoksikasjoner, alvorlig selvskading, kronisk suicidalitet og/eller utageringsproblematikk ble prioritert. Erfaringen vår var at pasientene ofte uttrykte at de måtte ty til atferd med destruktivt innhold for at hjelpeapparatet skulle ta dem på alvor.

De måtte ty til atferd med destruktivt innhold for at hjelpeapparatet skulle ta dem på alvor.

Pasientens endrede atferd viste seg tydelig i forkant og i forbindelse med ankomst til avdelingen. I flere tilfeller utagerte pasientene både før og etter at de ankom avdelingen, og noen ganger var utageringen så alvorlig at det måtte brukes tvang for å roe ned situasjonen.

Vi hadde også et ønske om å endre praksisen for hvordan personer med emosjonelt ustabile trekk håndteres, og da særlig de pasientene som potensielt kan utgjøre en alvorlig fare for seg selv og andre. Overordnede føringer fra klinikkledelsen, om reduksjon av tvang, var også en pådriver for å endre praksis (3).

Slik fungerer brukerstyrt seng

Brukerstyrt seng er et tilbud pasientene gis etter en samlet vurdering. Pasienter med høyt symptomtrykk, i form av emosjonell ustabil karakter, med gjentatte reinnleggelser, kan være aktuelle for en avtale om brukerstyrt seng. Ved inngått avtale om brukerstyrt seng, tilbys pasienten to dagers innleggelse, med en karantenetid på fire uker. Ved behov, kan pasienten benytte seg av øyeblikkelig-hjelp-innleggelse i karantenetiden.

Pasientene melder selv ifra når de føler behov for en brukerstyrt innleggelse, og de regulerer innholdet i behandlingen selv. Pasientene er frivillig innlagt og kan komme og dra fra avdelingen når de måtte ønske det.

Tilbudet skal hindre destruktiv atferd

Hensikten med å gi tilbudet om brukerstyrt seng, er å hindre eskalering av selvdestruktiv atferd i ustabile perioder. Vi tenker at det skal være et tilbud for å kunne forebygge og stabilisere akutte kriser. Det kan gjøres ved å gi korte innleggelser på akuttavdelingen, for så å fortsette den langsiktige behandlingen av pasientene utenfor sykehuset.

De fleste pasientene har oppfølging fra poliklinikk, på distriktspsykiatriske sentre (DPS). Vi oppfordrer pasientene til å følge opp avtaler de har med DPS under en akuttinnleggelse.

Pasientene tar selv kontakt med avdelingen

Rammene for innleggelsen er at pasienten selv tar kontakt, og at de kommer til avdelingen på egen hånd. Det er på forhånd definert hvor lenge innleggelsen skal vare, ofte i to døgn. Under innleggelsen tar pasienten i stor grad regi selv. 

Det er en lege som tar imot pasienten, men utover det er det sykepleietjenesten som tar ansvar for mye av behandlingen i samarbeid med pasienten. Innholdet i behandlingen har en miljøterapeutisk struktur, med vekt på kognitive atferdsteknikker.

Både pasienten og avdelingen kan si opp avtalen om brukerstyrt innleggelse med umiddelbar virkning.

Pasienten tar ansvar for å informere både privat og profesjonelt nettverk om innleggelsen. Det gjøres ingen større endringer i det eksisterende behandlingsopplegget, som for eksempel medisinering.

Pasienten er frivillig innlagt, og regulerer selv utgang og aktiviteter utenfor sykehuset. Eksempler på aktiviteter er samtaler, at pasienten lager dagsplaner og at posten er en «trygg havn» i noen dager mens pasienten går på skole eller jobb. Både pasienten og avdelingen kan si opp avtalen om brukerstyrt innleggelse med umiddelbar virkning.

Hva er miljøterapi?

Miljøterapi kan defineres som en realitets- og aktivitetsbetont behandling som tar utgangspunkt i pasientens ressurser og ståsted, og samspillet mellom vedkommende og omgivelsene rundt i sin utøvede praksis (4).

Kilde: Napa.no Kognitiv miljøterapi. NAPHA – nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Personalet gjør pasientene trygge

Erfaringene baserer vi på informasjon fra personalet som har vært med fra starten av tilbudet om brukerstyrt seng, og tilbakemeldingene fra pasientene. Så langt er erfaringene ikke samlet på en systematisk måte.

PAM er en liten avdeling med seks plasser. Det er et oversiktlig miljø. Det er høy faglighet blant de ansatte, med få utskiftninger. Dette tilrettelegger for at det skapes gode og trygge relasjoner mellom pasienter og ansatte, til tross for korte innleggelser.

Pasientgruppen har ofte utfordringer og problemer med å skape tillit til andre. Dette har vi jobbet aktivt med over tid. Personalet er tydelig til stede for å skape trygghet, men gjør samtidig pasientene kontinuerlig ansvarlige i deres handlinger.

De får hjelp før symptomene blir for sterke

Pasientene har en «åpen dør» når det blir vanskelig. Personalet motiverer pasienten til å benytte seg av brukerstyrt seng før symptomene blir for sterke. Det har vist seg å være forebyggende mot selvskading og annen destruktiv atferd. Selvskadingen blant pasientene er betraktelig redusert.

Selvskadingen blant pasientene er betraktelig redusert.

De voldsomme innleggelsene som ofte startet med en utagering ved ankomst, og som kunne gjøre det nødvendig å bruke tvang, er nå ikke eksisterende.

Noen få pasienter trenger strammere rammer

PAM legger vekt på fleksibilitet, aksept og at det alltid er plass. Pasienter har kommet både ruset og med en selvdestruktiv atferd, og ikke evnet å holde seg innenfor rammene som en brukerstyrt avtale forutsetter. Det at vi da er en akuttpsykiatrisk avdeling gjør at symptomene likevel vanligvis kan håndteres av personalet.

Kun unntaksvis har symptombildet eller den selvskadende atferden vært av en så alvorlig karakter, at innleggelsen er blitt gjort om til en ordinær innleggelse for å kunne legge til rette for strammere rammer rundt pasienten.

Pasientene blir tatt på alvor

Personalet på PAM er opptatt av pasientenes ressurser, istedenfor deres problemer. Vi opplever at pasientene i større grad oppsøker hjelp og benytter seg av tilbudet på en konstruktiv måte.

Det gir en trygghet å vite at en kan oppsøke hjelp når en trenger det.

Det er cirka 45 pasienter som har avtale om brukerstyrt seng. Vi har snakket med rundt 25 pasienter om deres erfaringer.  

Pasientene sier at de opplever en større grad av kontroll og egen innflytelse i behandlingen. Flere pasienter forteller at de blir tatt mer på alvor nå enn før ordningen ble innført. Noen sier de slipper å rettferdiggjøre behovet for innleggelse ved for eksempel å ty til selvskading eller utagering. Det gir en trygghet å vite at en kan oppsøke hjelp når en trenger det.

Erfaringer fra andre sykehus

Flere andre institusjoner har også erfaringer med brukerstyrte senger. I NAPHA-rapporten fra 2014 (5) hevdes det at når brukerne selv styrer en eventuell innleggelse blir det lettere for dem å håndtere problemer i hverdagen. Det bedrer pasientenes tillit til hjelpeapparatet.

Brukerstyrte innleggelser tilbys ved mange av landets poliklinikker, som et ledd i å utvikle et hjelpetilbud som er mer tilpasset brukerens behov (5).

Noen trengte å snakke med de ansatte, andre hadde behov for å hvile.

Rapportene beskriver at en lav terskel for innleggelse oppleves som en sikkerhetsventil i vanskelige perioder i livet. Pasienter opplevde også at selve tilbudet under innleggelsen var annerledes ved brukerstyrte innleggelser (5). Hjelpen var mer fleksibel og tilpasset deres behov. Noen trengte å snakke med de ansatte, andre hadde behov for å hvile.

De satte pris på å bli vist tillit

Rapporten viser at når hjelpen var tilpasset deltakerens egen vurdering av situasjonen, opplevde de det som positivt (5). Å bli vist denne tilliten ble opplevd av pasientene som en anerkjennelse fra hjelpeapparatet, og det var en ny opplevelse og erfaring for dem. Flere av brukerne sier at de anstrengte seg for å leve opp til denne tilliten.

Det å skrive en kontrakt ved innleggelsene og å ta beslutninger på egne vegne var nye erfaringer for pasientene.

Brukermedvirkning er bra for helsen

I et pilotprosjekt om brukerstyrte innleggelser ved Akershus universitetssykehus fant Støvind og medarbeidere at tiltaket ga færre oppholdsdøgn og mer tilfredse pasienter i spesialisthelsetjenesten (6).

Brukerstyrte innleggelser kan forebygge forverring av pasientens helse.

Studien viste også at brukerstyrte innleggelser kan forebygge forverring av pasientens helse, fordi pasienten blir innlagt på et tidligere tidspunkt. Flere av pasientene uttrykte at et mer tilgjengelig tilbud var med på å trygge hverdagen og redusere symptomer. Ifølge Støvind og medarbeidere gir økt brukermedvirkning en positiv effekt på psykisk helse (6).

Færre pasienter opplever tvang ved Jæren DPS

Ved Jæren DPS har en også startet opp med brukerstyrte innleggelser (7). Der er to av de i alt elleve sengeplassene ved en rehabiliteringspost for pasienter med schizofreni gjort om til brukerstyrte innleggelser. Pasienten kan legge seg inn i opptil fem dager av gangen, med en karantenetid på fjorten dager.

I en undersøkelse ved Jæren DPS fant forskerne ut at det ble mindre tvangsbruk, pasientene opplevde større valgfrihet og de fikk en økt følelse av trygghet etter oppstarten av brukerstyrte innleggelser (7).

Pasientene kan bli nedprioritert

Vår erfaring er at både pasienter og personale er positive til ordningen, men det finnes også utfordringer. Avdelingens akutte mottaksfunksjon gjør hverdagen lite forutsigbar. Pasienter som er innlagt på brukerstyrte plasser, kan kanskje få en opplevelse av å bli nedprioritert når avdelingen er full eller når det er innlagt mange pasienter med høyt symptomtrykk.

Vi ser at det er behov for å individualisere det enkelte forløpet, både i forhold til behandlingsplan, innholdet i behandlingen og utnyttelse av tiden som er innvilget.

De fleste pasientene gir gode tilbakemeldinger

Vår erfaring er at pasientene stort sett gir gode tilbakemeldinger på ordningen med brukerstyrte innleggelser. Personalet fremhever at samhandlingen mellom pasienten og personalet har blitt bedre. I tillegg har brukerstyrte innleggelser en positiv effekt på det totale antallet liggedøgn.

Ordningen reduserer bruken av tvang.

Ordningen reduserer også bruken av tvang (3, 7). Følgelig blir det viktig å forsvare bruken av brukerstyrte innleggelser fremover.

Oppsummering og videre anbefalinger

Erfaringen med brukerstyrte innleggelser er udelt positive. Personalet ved PAM ønsker å utvide tilbudet, slik at flere pasienter kan benytte seg av brukerstyrt innleggelse. De siste årene har antall innleggelser i vår avdeling økt betraktelig. Det har skapt problemer med kapasiteten og som følge av det er liggetiden innskrenket fra fire døgn til to døgn.

Flere pasienter har gitt uttrykk for at muligheten til å legge seg inn, gir dem trygghet.

Pasienter som ikke har benyttet seg av tilbudet på lang tid, har på forespørsel ikke ønsket å avslutte avtalen, da denne gir dem økt trygghet. Pasientene forteller i hovedsak at innleggelsen blir benyttet til søvn, hvile og samtaler.

Det er viktig at nyansatte leger og sykepleiere får opplæring i hva brukerstyrt innleggelse er samt at miljøterapeutisk struktur og innhold får mer plass i behandlingen.

Referanser

1.      Sosial- og helsedirektoratet. Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykiske helsevern. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2008. IS-1511.

2.      Helse- og omsorgsdepartementet. Oppdragsdokument fra Helse Sør-Øst. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2014. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/sha/oppdragsdokumenthso.pdf (nedlastet 25.03.2020).

3.      Jacob A, Veland M. Jobber for mindre tvang. Sykepleien. 2014;102(9):50–1.

4.      Solbjør M, Kleiven HH. Kognitiv miljøterapi – forskningsbasert kunnskapssammenstilling. Trondheim: NAPHA; 2013. s. 5.

5.      Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid. Brukerstyrte innleggelser – et positivt og annerledes tilbud. Oslo: NAPHA; 2014. Tilgjengelig fra: https://www.napha.no/brukerstyrte_innleggelser/ (nedlastet 25.03.2020).

6.      Støvind H, Hanneborg EM, Ruud T. Bedre tid med brukerstyrte innleggelser. Sykepleien. 2012;100(14):62–4.

7.      Psyknytt. Brukerstyrte plasser kan gi kortere liggetid og mindre tvang. Oslo: Psyknytt; 2014. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/brukerstyrte-plasser-kan-gi-kortere-liggetid-og-mindre-tvang (nedlastet 25.03.2020).