fbpx – Kompetansen betyr noe for pasientene Hopp til hovedinnhold

– Kompetansen betyr noe for pasientene

Uklart bilde av en gruppe sykepleiere på sykehus.
FOR FÅ SYKEPLEIERE: – Det er sløsing når vi i Norge i dag utdanner to sykepleiere og får én igjen, skriver NSFs forbundsleder. Foto: Mostphotos

Det handler ikke bare om å finne stadig flere hender, det må også være kloke hoder som møter pasientene både ved sykehusene og ute i kommunene, skriver Lill Sverresdatter Larsen.

Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv.

I et innlegg i Dagens Næringsliv har jurist og rådgiver Torstein Ulserød i Civita sluppet til med et innlegg med tittelen «Hvor mange sykepleiere trenger vi?» (DN 26. oktober). Innlegget avdekker en så grunnleggende mangel på forståelse for hvordan norske helsetjenester er organisert, og hvilket formål de skal tjene, at det ikke kan stå uimotsagt.

Skivebom om man ikke tar høyde for strukturelle forskjeller

En av de tingene som nevnes i analysen, er at Norge er det landet i OECD med høyest andel av arbeidsstyrken ansatt i helsesektoren. Norge har en særlig høy dekning av både leger og sykepleiere, skriver Ulserød. Det er riktig at Norge er nummer fem i OECD på andel sykepleiere og nummer to på andel leger. Å ta utgangspunkt i gjennomsnittet i OECD blir derimot skivebom om man ikke tar høyde for strukturelle forskjeller.

En av de aller viktigste forskjellene i Norges favør er at velferdsstaten tar vesentlig mer omsorgsansvar enn de fleste andre OECD-land. Det er bred oppslutning i Norge om at helsetjenesten skal være organisert slik at alle skal ha likeverdige helse- og omsorgstjenester. Det skal ikke avhenge av dine pårørende eller din lommebok om du får god behandling. Sykepleierne er nøkkelen til en bærekraftig helsetjeneste med god kvalitet. Riktig kompetanse må brukes på riktig sted.

En annen hovedforskjell er at behandling og pleie i Norge i stor og stigende grad skjer i kommunen der du bor. Vårt spredte bosettingsmønster er annerledes enn for eksempel i Sverige.

Etter samhandlingsreformen er det et mål at flere skal skrives ut fra sykehuset, og sykere pasienter enn tidligere skal få oppfølging og behandling i kommunene.

Vi har et høyt kompetansenivå i Norge

Det kan se ut som Ulserød baserer sin sammenligning på tall fra sykehussektoren. Mye av det vi definerer inn i helsetjenesten i Norge, defineres som noe annet i Sverige. I Sverige har de blant annet et kompetansenivå som ligger mellom sykepleier og helsefagarbeider. En oppgavedelingsanalyse har heller ikke så stor verdi hvis den kun tar utgangspunkt i én gruppe.

Vi har et høyt kompetansenivå i Norge. Det skal vi være glade for. Skal vi rekruttere til velferdsstaten i fremtiden, må dette være attraktive jobber med en viss status. Det handler ikke bare om å finne stadig flere hender, det må også være kloke hoder som møter pasientene både ved sykehusene og ute i kommunene.

Det handler både om god helse for hver enkelt og færre unødige utgifter til behandling og sykedager for velferdssamfunnet.

Alderssammensetningen for våre spesialsykepleiere innen anestesi, operasjon, og intensiv er høy, og svært mange vil gå av med pensjon de nærmeste årene.

 

Vi må være selvforsynte med sykepleiere

Torstein Ulserød legger inn som et premiss at det norske helsevesenet i økende grad er avhengig av innvandring av helsepersonell fra utlandet. Det er noe vi i Norsk Sykepleierforbund advarer mot. Vi skal drive etisk rekruttering i en situasjon der hele verden mangler sykepleiere. WHO kom tidligere i år med rapporten «State of the world Nursing Report». Den viser at det ikke bare er Norge som mangler sykepleiere, det er en situasjon som er gjenkjennbar i hele verden. Vi må derfor være selvforsynte med sykepleiere i Norge.

Med dette som bakteppe er det sløsing når vi i Norge i dag utdanner to sykepleiere og får én igjen.

Én av fem slutter i yrket de første ti årene etter utdannelse. Reell avgangsalder er 58 år.

Og mange sykepleiere får bare deltidsstillinger. Denne deltidsbruken alene utgjør en heltidsreserve på hele 11 000 årsverk.

Dette er en også en faktor som er med på å forklare hvorfor Norge har så mange sykepleiere når en teller hoder. Ved Sykehuset Østfold ble fire av våre medlemmer nylig saksøkt av arbeidsgiver, fordi de vant frem i sak om fortrinnsrett til heltidsjobb.

En utfordring for norsk helsevesen er også alderen på sykepleierne. Alderssammensetningen for våre spesialsykepleiere innen anestesi, operasjon, og intensiv er høy, og svært mange vil gå av med pensjon de nærmeste årene. Dette er de sykepleierne vi er helt avhengige av i en pandemi. Dette er alarmerende.

Det må tenkes nytt

Det er liten tvil om at det må tenkes nytt om kompetanse, ledelse, teknologi, samhandling og oppgavedeling i helsesektoren. Vi har derfor tatt initiativ til en gjennomgang av oppgavefordelingen og samspillet mellom myndigheter, tjenester, helsepersonell og befolkning. Et initiativ helseminister Bent Høie har rost oss for.

Vårt utgangspunkt er at diskusjonen om hvordan vi organiserer tjenesten, skal være kunnskapsbasert og ta innover seg oppslutningen om likeverdige helse- og omsorgstjenester i Norge.

Sykehjem og hjemmesykepleie: – Underbemanningen blir stadig mer alvorlig

Heidi Gautun, forsker, NOVA
VANSKELIGE VALG: – Tidspress fører til at sykepleiere må gjøre stadig tøffere prioriteringer: Hvem skal jeg hjelpe først, hvor mye tid skal jeg bruke på den enkelte? sier forsker Heidi Gautun. Hun har skrevet rapport om hva som er konsekvenser av sykepleiermangelen.

– Arbeidsbelastninger er helt klart hovedgrunnen til at mange sykepleiere ønsker å slutte å jobbe i sykehjem og hjemmesykepleie, sier forsker Heidi Gautun.

Sykepleiere på sykehjem og i hjemmesykepleie er mangelvare.

– Disse tjenestene er veldig presset nå. Hvis det fører til at sykepleiere rømmer derfra, har vi skikkelig problemer, konstaterer samfunnsforsker Heidi Gautun.

På oppdrag fra Sykepleierforbundet har hun skrevet rapporten «En utvikling som må snus». Den handler om bemanning og kompetanse i sykehjem og i hjemmesykepleien.

– Det er kjempeviktig å gjøre det vi kan for at sykepleierne vil jobbe i disse tjenestene. Det er uklokt ikke å gjøre noe med det nå, sier Gautun.

Heidi Gautun er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslomet-storbyuniversitetet.

– Går ut over samarbeidet med sykehusene

– Hvilke konsekvenser får sykepleiermangelen?

– Manglende bemanning og kompetanse går ut over kvaliteten på tjenestene, sier Heidi Gautun.

– Dette har blitt påpekt lenge. Hva nytt viser rapporten din?

– At utviklingen med underbemanning blir stadig mer alvorlig. Og at sykepleiermangelen også går ut over samarbeidet med sykehusene om eldre pasienter som skrives ut fra sykehus, sier hun.

– Det går også ut over kvaliteten på tjenestene som eldre mottar etter at de har vært innlagt på sykehus.

En stor mangel på personell generelt, og sykepleiere spesielt, fører til store arbeidsbelastninger for sykepleierne.

– Helt klart. Arbeidsbelastninger er hovedgrunnen til at mange sykepleiere ønsker å slutte å jobbe i disse tjenestene, sier Gautun.

Om rapporten:
  • I Nova-rapporten «En utvikling som må snus» har Heidi Gautun sammenfattet forskning og statistikk om bemanning og kompetanse i sykehjem og hjemmesykepleien.
  • Dette er gjort på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF).
  • I rapporten ser Gautun på konsekvenser av sykepleiermangel.
  • Rapporten belyser også ulike strategier for å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere.

Les hele rapporten her.

4500 ubesatte sykepleierstillinger

I rapporten refererer Gautun til undersøkelser, statistikk og kartlegginger.

Nye tall viser at ubesatte sykepleierstillinger i helse- og sosialtjenestene har økt i omfang: I 2014 var det 1850 ubesatte stillinger. I 2019 var det 4500.

– I tillegg økte antallet ubesatte spesialsykepleierstillinger fra 200 til 1100, sier forskeren.

Rapporten dokumenterer også dette:

  • Sykefraværet for sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleien var 12 prosent i 2019.
  • 1 av 5 planlagte sykepleiervakter i disse tjenestene manglet sykepleiere.
  • Antallet ubesatte helsefagarbeiderstillinger øker også.
  • Stadig flere ufaglærte jobber i tjenestene.
  • Sykehjem og hjemmesykepleien har store problemer med å rekruttere nyutdannede sykepleiere.
  • Halvparten av sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleien ønsker å slutte å jobbe i disse tjenestene.

Eldre blir sykere enn de hadde trengt å bli

– Undersøkelser blant sykepleiere viser at underbemanning går ut over kvaliteten på grunnleggende sykepleie, behandling og forebygging og aktivisering, sier Gautun.

Sykepleierne forteller også at sykdomstilstander til eldre pasienter utvikler seg til å bli mer alvorlige enn de ville gjort om sykepleierne hadde hatt tid til å ha tilsyn med dem.

Spørreundersøkelser blant pårørende og brukere bekrefter dette bildet:

– Funnene viser at underbemanning går ut over tilfredsheten med tjenestene, og at det fører til forekomst av infeksjon, trykksår og vekttap. Det kommer også frem at det er utilstrekkelig ivaretakelse av psykiske problemer, forteller Gautun.

Behov for mer kompetanse, men flere ufaglærte

Etter samhandlingsreformen har sykehusoppgaver blitt overført til kommunene.

– Sykehjem og hjemmesykepleien har måttet ta imot et sterkt økende antall alvorlig syke pasienter som skrives ut fra sykehus. Tilbudet av sykepleiere, spesialsykepleiere og kompetanseheving i tjenestene har ikke holdt tritt med de økte behovene, påker Gautun.

– Stadig flere ufaglærte jobber på sykehjem og i hjemmesykepleien, samtidig som behovet for personell med høyere kompetanse er økende. Denne utviklingen får stor betydning både for hvordan eldre pasienter følges opp, og for arbeidsbelastningen til de ansatte.

Må prioritere tøffere: Hvem skal jeg hjelpe først?

– Det er en sterk sammenheng mellom for få sykepleiere på jobb og deres opplevelse av stor psykisk og fysisk arbeidsbelastning. Mange forlater arbeidslivet flere år før de når pensjonsalder, sier Gautun.

Gjennomsnittlig avgangsalder for sykepleiere er 57 år.

En annen belastning handler om at sykepleierne må ta vanskelige valg når tiden ikke strekker til. Hvem og hva skal de velge bort?

– Tidspress fører til at sykepleiere må gjøre stadig tøffere prioriteringer: Hvem skal jeg hjelpe først, hvor mye tid skal jeg bruke på den enkelte? Hvilket innhold skal omsorgen og behandlingen ha? De syns det er belastende å ta denne typen valg, uten at det er klart hvilke føringer som gjelder.

– Vanskelige valg dyttes ned på den enkelte ansatte

– Hvorfor er det uklart for dem hva som gjelder?

– Ansvaret for å ta vanskelige prioriteringsvalg er i for stor grad dyttet ned på den enkelte tjenesteutøver. For å redusere belastninger bør man løfte prioriteringsvalg opp på politisk nivå. Hva kan man forvente av tjenestene? Det er et gap mellom tilbud og etterspørsel av tjenester. Hvem skal få? Det er et politisk spørsmål, mener Gautun.

Hun legger til:

– De ansatte må også bli gjort kjent med hvilke kriterier som gjelder og veiledet i hvordan disse skal anvendes.

– Hvilke pasienter lider mest?

– Eldre ser ut til å være mest skadelidende når ressursene er knappe.

– Flere må på jobb

– Hvilke strategier anbefaler du for å hanke inn og beholde sykepleierne i denne sektoren?

– Det handler mest om ressurser, sier Gautun.

Hennes første råd er å øke både sykepleierbemanningen og bemanningen med andre personellgrupper:

– Flere må på jobb, slik at arbeidsbelastninger blir redusert og kvaliteten på tjenestene blir bedre. Sykepleierne må få rom til å bruke sin kompetanse, og det må gis tid til kompetanseheving, sier hun.

Alt dette har betydning for om sykepleiere vil jobbe i disse tjenestene, ifølge undersøkelser.

Les ogsåBemannings­norm ingen rettesnor

– Høyere lønn kan gjøre det lettere å rekruttere og beholde sykepleiere. Undersøkelser blant nyutdannede sykepleiere og sykepleiere som jobber i sykehjem og hjemmesykepleien, tyder på det.

– En rekke satsinger har hatt liten eller ingen effekt

– Uten mer penger og ansatte, ingen bedring?

– En rekke satsinger og tiltak har blitt gjort, men disse har hatt ingen eller liten effekt. Det er vanskelig å se for seg at det er mulig å gjøre noe med dette om ikke tjenestene tilføres mer ressurser og bemanningen økes, sier Gautun.

– Folk blir utslitte før de er 60, og arbeidsbelastningene er så store at ikke orker å jobbe heltid.

Forskeren konkluderer:

– Skal man klare å få ned sykefraværet og få flere sykepleiere til å arbeide heltid, må arbeidsbelastningen reduseres. Kun om lag halvparten av sykepleierne i sykehjem og hjemmesykepleien jobber heltid i dag, sier Heidi Gautun.