fbpx – Trykksår må forebygges Hopp til hovedinnhold

– Trykksår må forebygges

Bildet viser et eldre menneske som er sengeliggende
TRENGER HJELP: – Stengte avdelinger og sykehjem uten sykepleiere er dyrt, og de største taperne er dem som trenger hjelpen aller mest, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Kommunehelsetjenesten er utsatt for stram økonomisk styring og kutt, og sykepleiere blir ofte byttet ut med ufaglærte. Hvem skal så se til at pasientene ikke får trykksår?

Min bestemor bor på sykehjem. Til vinteren fyller hun 96 år, og frem til nylig leste hun Sunnmørsposten daglig, uten briller. Til tross for at kroppen og hørselen har blitt svakere har synet holdt.

Hun er ikke lengre så mye oppe av sengen. Faktisk har veldig mye av hennes tid de siste årene blitt tilbrakt liggende. Men det virker som om hun har det bra. Og så langt vi i familien vet – til tross for årevis med sengeleie – har hun ikke hatt et eneste trykksår. Det betyr at hun får veldig god sykepleie.

Kan bli livstruende

Trykksår kan oppstå hos pasienter i alle aldre, men eldre er mest utsatt. Trykksår kan oppstå i løpet av timer hvis de ikke forebygges, og de kan være vanskelig og tidkrevende å behandle – i verste fall kan det ta uker eller måneder. Det får følger for pasienten. Konsekvensen av å få trykksår kan være store smerter eller infeksjon som i verste fall kan utvikle seg og bli livstruende. Noen trykksår får store mengder dødt vev og krever kirurgisk behandling.

Trykksår kan føre til forlenget sykehusopphold.

Store trykksår kan være dype. Hvis pasienter i sykehus får trykksår, kan de føre til forlenget sykehusopphold. Da kan pasienten også få forlenget opptreningstid og dermed et lengre totalt sykeforløp enn nødvendig. Det er derfor viktig at trykksår forebygges. Ikke minst for pasienten, men også for kapasiteten i helsevesenet.

Behov for kunnskap

For å forebygge trykksår trengs kunnskap. De viktigste tiltakene for å unngå trykksår er hyppig leieendring, riktig liggestilling, avlastning av utsatte kroppsdeler og en god madrass. Det er også viktig at pasienten får nok væske og at blodsirkulasjonen er god. Sykepleiere er trent i å observere tegn til begynnende trykksår, hvordan stoppe utviklingen av det og hvordan behandle det hvis det oppstår.

Adresseavisen skrev i forrige uke om sykehjem og hjemmesykepleie i Trondheim kommune som sliter med få eller ingen søkere til ledige sykepleierstillinger. Og i Tromsø har de nettopp måttet stenge en avdeling på det nye helsehuset. Sykepleierne som jobbet der, sa opp på grunn av for stort arbeidspress – for lav bemanning og for mange oppgaver. Det var ingen nye søkere til de ledige stillingene.

Norsk Sykepleierforbund har i undersøkelser om bemanning avdekket at sykepleiervakter ofte dekkes av ufaglærte. Hvem skal se til at pasienter ikke får trykksår da?

Nedskjæringer i bemanningen

Kommunehelsetjenesten er utsatt for stram økonomisk styring og kutt. Blant annet skrev Klassekampen nylig at flere kommuner må skjære ytterligere ned i budsjettene på grunn av en krevende økonomisk situasjon. Og vi vet av erfaring at helsetjenesten ikke unntas når budsjettene blir trangere.

Både arbeidsgiverorganisasjonen KS og arbeidstakerorganisasjonene har lenge vært bekymret for kommunenes økonomi. Og så lett kan det være – hvis sykepleierne i sykehjem skal forebygge og behandle trykksår, gi lindrende behandling til døende og god sykepleie til syke og eldre – må det være nok folk på vakt og arbeidsforholdene må være til å leve med.

Stengte avdelinger og sykehjem uten sykepleiere er dyrt. Og de som taper mest, er mennesker som min bestemor.

Innlegget ble først publisert i Klassekampen.

Les også:

Nye retningslinjer for trykksår

Ida Bredesen behandler trykksår.
TRYKKSÅRSPESIALISTEN: – Hvis sykepleiere husker hudvurdering, underlag, stillingsendring, kontinenspleie, ernæring og iverksetter tiltak rettet mot risikofaktorene tidlig, så kan de det viktigste om trykksår, sier Ida Marie Bredesen. Foto: Erik M. Sundt

575 anbefalinger fra 2014 har blitt til 176 i de internasjonale retningslinjene for trykksår. – Diabetes er trukket frem som egen risikofaktor, ellers er det lite nytt, sier Ida Marie Bredesen.

Ida Marie Bredesen er sykepleier med ph.d. og leder av NIFS (Norsk interessefaggruppe for sårheling). Hun har vært med i to arbeidsgrupper tilknyttet arbeidet med å revidere de internasjonale retningslinjene for trykksår, som kom i november.

Retningslinjene kan kjøpes i mange versjoner, men sykepleiere som vil holde seg oppdatert, kan nøye seg med kortutgaven, som er gratis.

– Den er nok for å sjekke de ulike anbefalingene for klinisk praksis, sier Bredesen.

Diabetes gir høyrisiko

– Skal man begynne med noe nytt eller slutte med noe man har gjort før innen trykksårforebygging og -behandling?

– Nei, det er ikke store endringer i anbefalinger, bortsett fra at diabetes har blitt trukket frem som en egen anbefaling/risikofaktor man skal være oppmerksom på. Nå står det under risikovurdering 1.7 at man skal tenke på at pasienter med diabetes er i høyrisikogruppen for å få trykksår. Evidensnivået har også endret seg noe i henhold til ny forskning siden forrige utgave.

Det viktigste

– Hva bør sykepleiere kunne om trykksår?

– Hvis de husker hudvurdering, underlag, stillingsendring, kontinenspleie, ernæring og iverksetter tiltak rettet mot risikofaktorene tidlig, så kan de det viktigste, sier Bredesen.

Hun minner om at celleskade kan skje i løpet av minutter, men kan ta timer eller dager før den blir synlig som rødt merke eller sår på huden.

Kraftig forkortet, men fremdeles lang

Den nye utgaven av de internasjonale retningslinjene er redigert ned fra 575 anbefalinger til 176.

– Det er fortsatt mange, og 62 av disse er fortsatt såkalt «good practice statements», det vil si at det ikke kan bekreftes med nok forskning, men anses som viktige for klinisk praksis, sier Bredesen.

I de nye retningslinjene er de rådene som er basert på det høyeste evidensnivået, det som kalles A-level, økt fra seks i 2014 til sju.