fbpx – Jeg vil ha mer i lønn – nå! Hopp til hovedinnhold

– Jeg vil ha mer i lønn – nå!

Bildet viser en orange plastelinafigur som står oppe en høyde med mynter
KREVER ET LØNNSLØFT: – Ulempetilleggene for å jobbe kveld, natt og helg har også stått på stedet hvil i lang tid mens prisene ellers i marked har økt betraktelig. Vi får ikke lenger kjøpt like mye for disse tilleggene som man en gang gjorde, skriver Aunmo. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Gi oss sykepleiere det lønnsløftet vi sårt trenger og fortjener. Om ikke, frykter jeg at vi ikke lenger klarer å stå i jobbene våre, skriver sykepleieren.

Som sykepleier kjenner jeg meg ekstra urettferdig behandlet i disse dager. Innsatsen min berømmes så å si hver dag, men tiltak for å rekruttere flere sykepleierkolleger, eller holde på dem vi allerede har, iverksettes ikke av den grunn. Hvorfor ikke? 

Hva må til for at sykepleiernes røst skal bli hørt og tatt på alvor en gang for alle? Er ikke en global pandemi nok?

Tydeligvis ikke.

Jeg blir helt enkelt motløs.

En vedvarende kamp

Sykepleiernes rettigheter har vært – og er fremdeles – en kamp. Den har pågått i flere tiår.

Den pågående pandemien verden står ovenfor bærer ikke mye godt med seg. Mennesker permitteres og mister jobbene sine. Folk isoleres og kjenner på ensomhet og frykt. Og mennesker dør. Jeg ser derimot at befolkningen har åpnet øynene sine for den innsatsen som gjøres i frontlinjen av sykepleierne, og befolkningen takker for den jobben vi gjør. Det setter jeg stor pris på.

Mye smuss på jobb

Det befolkningen for øvrig ikke vet, er at mine sykepleierkolleger og jeg legger ned et betydelig stykke arbeid hver eneste dag. Smitte er ikke nytt for oss.

Vi risikerer å bli syke hver dag i møte med andre mennesker med sykdommer av ulik karakter. Ofte jobber vi i sykehusbygg som ikke er modernisert hvorpå planløsninger jobber mot oss. Det er gjerne gamle bygg som ikke er bygd for dagens krav og sykdomsbilde. Men får vi smitterisiko-tillegg? Dessverre ikke. 

Slim, spy, avføring og blod er vel også avfallsstoffer?

Rørleggere får smusstillegg for tredjegangshåndtering av avfallsstoffer. Men vi som er sykepleiere, og som står i førstegangshåndteringen, ser ikke én krone av tillegget. Hvorfor? Lista er lang. Slim, spy, avføring og blod er vel også avfallsstoffer? Vold og trusler kan også være en del av vår hverdag. Jeg hadde håpet dette ble tatt mer på alvor.

På stedet hvil

Ulempetilleggene for å jobbe kveld, natt og helg har også stått på stedet hvil i lang tid. Prisene ellers i marked har økt betraktelig, og man får ikke lenger kjøpt like mye for disse tilleggene som man en gang gjorde.

Ulempetilleggene skal kompensere for at familielivet og det sosiale livet blir skadelidende som følge av turnusarbeid.

Forskning viser at turnusarbeid på natt er skadelig for helsa. Blant annet har kvinner større risiko for å utvikle brystkreft. Hjertesykdom, fordøyelsesbesvær og søvnforstyrrelser er andre eksempler på helseskader man utsetter seg for som følge av nattarbeid. Som sykepleier ofrer man med andre ord mye av egen helse og eget liv. Og ikke minst andres helse og andres liv.

Får ikke flere stillinger

I tillegg til alt dette kommer regjeringen til stadighet med nye pålegg, visstnok, for å effektivisere helsevesenet. Likevel blir det ikke bevilget flere stillinger slik at man har ressurser nok til å utføre alle de lovpålagte oppgavene.

Var det virkelig dette jeg tok en treårig bachelorgrad for?

De som allerede er på jobb, må bare sette opp tempoet litt mer. For døgnet får jo ikke akkurat flere timer. Og de sykepleiefaglige irrelevante arbeidsoppgavene vi til daglig utfører – som å vaske og re senger – forsvinner heller ikke. Men hva gjør vel det? Vi skal jo spare penger. Og vi skal være effektive samtidig.

Jeg spør meg selv – var det virkelig dette jeg tok en treårig bachelorgrad for? Og andre kolleger en femårig mastergrad?

Vi er ikke supermennesker

Med dette sagt, skal jeg komme frem til poenget mitt:

Gi sykepleierne det lønnsløftet de sårt trenger og fortjener! 

Dersom tiltak ikke iverksettes snarlig, er jeg redd for konsekvensene. Jeg er redd vi – sykepleiere – rett og slett ikke klarer å stå i jobbene våre lengre.

Hvilket supermenneske klarer en slik daglig fysiske og psykisk belastningen i lengden? Og hva gjør vi når sykepleierne slutter? Klokka tikker. Og jeg er skremt.

Les også:

Sykehjem og hjemmesykepleie: – Underbemanningen blir stadig mer alvorlig

Heidi Gautun, forsker, NOVA
VANSKELIGE VALG: – Tidspress fører til at sykepleiere må gjøre stadig tøffere prioriteringer: Hvem skal jeg hjelpe først, hvor mye tid skal jeg bruke på den enkelte? sier forsker Heidi Gautun. Hun har skrevet rapport om hva som er konsekvenser av sykepleiermangelen.

– Arbeidsbelastninger er helt klart hovedgrunnen til at mange sykepleiere ønsker å slutte å jobbe i sykehjem og hjemmesykepleie, sier forsker Heidi Gautun.

Sykepleiere på sykehjem og i hjemmesykepleie er mangelvare.

– Disse tjenestene er veldig presset nå. Hvis det fører til at sykepleiere rømmer derfra, har vi skikkelig problemer, konstaterer samfunnsforsker Heidi Gautun.

På oppdrag fra Sykepleierforbundet har hun skrevet rapporten «En utvikling som må snus». Den handler om bemanning og kompetanse i sykehjem og i hjemmesykepleien.

– Det er kjempeviktig å gjøre det vi kan for at sykepleierne vil jobbe i disse tjenestene. Det er uklokt ikke å gjøre noe med det nå, sier Gautun.

Heidi Gautun er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslomet-storbyuniversitetet.

– Går ut over samarbeidet med sykehusene

– Hvilke konsekvenser får sykepleiermangelen?

– Manglende bemanning og kompetanse går ut over kvaliteten på tjenestene, sier Heidi Gautun.

– Dette har blitt påpekt lenge. Hva nytt viser rapporten din?

– At utviklingen med underbemanning blir stadig mer alvorlig. Og at sykepleiermangelen også går ut over samarbeidet med sykehusene om eldre pasienter som skrives ut fra sykehus, sier hun.

– Det går også ut over kvaliteten på tjenestene som eldre mottar etter at de har vært innlagt på sykehus.

En stor mangel på personell generelt, og sykepleiere spesielt, fører til store arbeidsbelastninger for sykepleierne.

– Helt klart. Arbeidsbelastninger er hovedgrunnen til at mange sykepleiere ønsker å slutte å jobbe i disse tjenestene, sier Gautun.

Om rapporten:
  • I Nova-rapporten «En utvikling som må snus» har Heidi Gautun sammenfattet forskning og statistikk om bemanning og kompetanse i sykehjem og hjemmesykepleien.
  • Dette er gjort på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF).
  • I rapporten ser Gautun på konsekvenser av sykepleiermangel.
  • Rapporten belyser også ulike strategier for å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere.

Les hele rapporten her.

4500 ubesatte sykepleierstillinger

I rapporten refererer Gautun til undersøkelser, statistikk og kartlegginger.

Nye tall viser at ubesatte sykepleierstillinger i helse- og sosialtjenestene har økt i omfang: I 2014 var det 1850 ubesatte stillinger. I 2019 var det 4500.

– I tillegg økte antallet ubesatte spesialsykepleierstillinger fra 200 til 1100, sier forskeren.

Rapporten dokumenterer også dette:

  • Sykefraværet for sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleien var 12 prosent i 2019.
  • 1 av 5 planlagte sykepleiervakter i disse tjenestene manglet sykepleiere.
  • Antallet ubesatte helsefagarbeiderstillinger øker også.
  • Stadig flere ufaglærte jobber i tjenestene.
  • Sykehjem og hjemmesykepleien har store problemer med å rekruttere nyutdannede sykepleiere.
  • Halvparten av sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleien ønsker å slutte å jobbe i disse tjenestene.

Eldre blir sykere enn de hadde trengt å bli

– Undersøkelser blant sykepleiere viser at underbemanning går ut over kvaliteten på grunnleggende sykepleie, behandling og forebygging og aktivisering, sier Gautun.

Sykepleierne forteller også at sykdomstilstander til eldre pasienter utvikler seg til å bli mer alvorlige enn de ville gjort om sykepleierne hadde hatt tid til å ha tilsyn med dem.

Spørreundersøkelser blant pårørende og brukere bekrefter dette bildet:

– Funnene viser at underbemanning går ut over tilfredsheten med tjenestene, og at det fører til forekomst av infeksjon, trykksår og vekttap. Det kommer også frem at det er utilstrekkelig ivaretakelse av psykiske problemer, forteller Gautun.

Behov for mer kompetanse, men flere ufaglærte

Etter samhandlingsreformen har sykehusoppgaver blitt overført til kommunene.

– Sykehjem og hjemmesykepleien har måttet ta imot et sterkt økende antall alvorlig syke pasienter som skrives ut fra sykehus. Tilbudet av sykepleiere, spesialsykepleiere og kompetanseheving i tjenestene har ikke holdt tritt med de økte behovene, påker Gautun.

– Stadig flere ufaglærte jobber på sykehjem og i hjemmesykepleien, samtidig som behovet for personell med høyere kompetanse er økende. Denne utviklingen får stor betydning både for hvordan eldre pasienter følges opp, og for arbeidsbelastningen til de ansatte.

Må prioritere tøffere: Hvem skal jeg hjelpe først?

– Det er en sterk sammenheng mellom for få sykepleiere på jobb og deres opplevelse av stor psykisk og fysisk arbeidsbelastning. Mange forlater arbeidslivet flere år før de når pensjonsalder, sier Gautun.

Gjennomsnittlig avgangsalder for sykepleiere er 57 år.

En annen belastning handler om at sykepleierne må ta vanskelige valg når tiden ikke strekker til. Hvem og hva skal de velge bort?

– Tidspress fører til at sykepleiere må gjøre stadig tøffere prioriteringer: Hvem skal jeg hjelpe først, hvor mye tid skal jeg bruke på den enkelte? Hvilket innhold skal omsorgen og behandlingen ha? De syns det er belastende å ta denne typen valg, uten at det er klart hvilke føringer som gjelder.

– Vanskelige valg dyttes ned på den enkelte ansatte

– Hvorfor er det uklart for dem hva som gjelder?

– Ansvaret for å ta vanskelige prioriteringsvalg er i for stor grad dyttet ned på den enkelte tjenesteutøver. For å redusere belastninger bør man løfte prioriteringsvalg opp på politisk nivå. Hva kan man forvente av tjenestene? Det er et gap mellom tilbud og etterspørsel av tjenester. Hvem skal få? Det er et politisk spørsmål, mener Gautun.

Hun legger til:

– De ansatte må også bli gjort kjent med hvilke kriterier som gjelder og veiledet i hvordan disse skal anvendes.

– Hvilke pasienter lider mest?

– Eldre ser ut til å være mest skadelidende når ressursene er knappe.

– Flere må på jobb

– Hvilke strategier anbefaler du for å hanke inn og beholde sykepleierne i denne sektoren?

– Det handler mest om ressurser, sier Gautun.

Hennes første råd er å øke både sykepleierbemanningen og bemanningen med andre personellgrupper:

– Flere må på jobb, slik at arbeidsbelastninger blir redusert og kvaliteten på tjenestene blir bedre. Sykepleierne må få rom til å bruke sin kompetanse, og det må gis tid til kompetanseheving, sier hun.

Alt dette har betydning for om sykepleiere vil jobbe i disse tjenestene, ifølge undersøkelser.

Les ogsåBemannings­norm ingen rettesnor

– Høyere lønn kan gjøre det lettere å rekruttere og beholde sykepleiere. Undersøkelser blant nyutdannede sykepleiere og sykepleiere som jobber i sykehjem og hjemmesykepleien, tyder på det.

– En rekke satsinger har hatt liten eller ingen effekt

– Uten mer penger og ansatte, ingen bedring?

– En rekke satsinger og tiltak har blitt gjort, men disse har hatt ingen eller liten effekt. Det er vanskelig å se for seg at det er mulig å gjøre noe med dette om ikke tjenestene tilføres mer ressurser og bemanningen økes, sier Gautun.

– Folk blir utslitte før de er 60, og arbeidsbelastningene er så store at ikke orker å jobbe heltid.

Forskeren konkluderer:

– Skal man klare å få ned sykefraværet og få flere sykepleiere til å arbeide heltid, må arbeidsbelastningen reduseres. Kun om lag halvparten av sykepleierne i sykehjem og hjemmesykepleien jobber heltid i dag, sier Heidi Gautun.