fbpx – Praksisperioden avgjør om kommunene får ansatt nye sykepleiere Hopp til hovedinnhold

– Praksisperioden avgjør om kommunene får ansatt nye sykepleiere

Bildet viser en sykepleier som holder en eldre pasient i hånden.
STORT BEHOV: Stadig flere behandlings- og omsorgsoppgaver har blitt overført fra sykehusene til kommunene. Derfor er det viktig for oss alle at nyutdannede sykepleiere velger kommunene for sitt fremtidige arbeidsliv, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

–  Sykepleierstudenter søker ofte jobb der de har hatt praksis, men bare hvis de har gode erfaringer med praksisstedet, skriver Eva Mari Andreasen.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Sykepleierstudentene trenger gode praksiserfaringer og engasjerte veiledere i kommunene. Det kommer fram i en studie som kolleger og jeg ved Universitetet i Agder (UiA) nylig har publisert i Nordisk tidsskrift for helseforskning.

Tidligere forskning viser at der hvor sykepleierstudentene trives i praksis, vil de ofte søke jobb etter studiene. Mange sykepleierstudenter som slutter på studiet, oppgir at praksiserfaringene var årsaken. Det betyr at kommuner og helseinstitusjoner som legger vekt på å tilrettelegge for studenter i praksis, har et fortrinn når de skal rekruttere sykepleiere.

Forskjellige opplevelser

Akkurat nå er sykepleierstudenter i praksis. Praksis utgjør så mye som halvparten av sykepleierstudiet. Praksis er helt avgjørende for at studentene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og de nødvendige holdningene som kreves for å bli sykepleier.

I studien vår undersøkte vi tredje års sykepleierstudenter. Var de tilfredse med det de lærte, og var det forskjeller ut ifra hvilket praksissted studentene var på?

Vi undersøkte to grupper – de som hadde vært i praksis i hjemmetjenesten og de som hadde vært i spesialisthelsetjenesten som medisin, kirurgi og psykiatri. Vi ville også finne ut hva som var viktigst for studentene i praksis. Det ga svært aktuelle resultater.

Vår studie viser at det er en forskjell på hvordan sykepleierstudentene opplever praksis i hjemmetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Mindre interessant i hjemmetjenesten

Sykepleiestudentene som hadde praksis i hjemmetjenesten, svarte nemlig at de opplevde arbeidet som mindre interessant. De sa at de lærte mindre og fikk mindre motivasjon for å bli sykepleiere sammenlignet med studentene som hadde vært i spesialisthelsetjenesten.

Resultatene er urovekkende når tidligere forskning viser at nyutdannede sykepleiere ofte søker jobb etter hvilken type praksis de trives best i. Det betyr i klartekst at som følge av praksisperiodene frister det ikke studentene å søke jobb i kommunene.

Kommunene har for tiden et stort behov for arbeidskraft.

Kommunene har for tiden et stort behov for arbeidskraft. Velferdsforskningsinstituttet NOVA kom høsten 2020 med en rapport som viser at det er for få sykepleiere i kommunene.

For få sykepleiere fører til stor arbeidsbelastning for dem som er på jobb. Utfordringene presser et allerede hardt presset helsevesen. Lav bemanning og høyt sykefravær bidrar dessuten til rekrutteringsutfordringer.

Praksisveiledere er særlig viktige

Det kan se ut som at kommunene også i fremtiden vil få rekrutteringsutfordringer. Tall fra både KS (kommunesektorens organisasjon) og SSB (Statistisk sentralbyrå) viser at om åtte år vil vi trenge 6000 flere sykepleiere i kommunene enn i dag.

Vi trenger kommunale helsetjenester med nok bemanning i årene som kommer. Stadig flere behandlings- og omsorgsoppgaver har blitt overført fra sykehusene til kommunene. Derfor er det viktig for oss alle at nyutdannede sykepleiere velger kommunene for sitt fremtidige arbeidsliv.

Erfarne sykepleiere er praksisveiledere. De har en viktig rolle for å følge opp og utdanne sykepleiestudenter når de er i praksis.

Vår studie fra UiA viser at praksisveiledere er særlig viktige for studentene. Studenter verdsetter veiledere som har en positiv holdning til studentoppfølging og som hjelper dem til å se de faglige utfordringene når de er i praksis. De trenger også jevnlige tilbakemeldinger og tett oppfølging fra veileder.

Det mangler heldigvis ikke på dyktige veiledere i det norske helsevesenet. Funn fra vår studie viste at studentene er like fornøyde med veiledningen i kommunehelsetjenesten som i spesialisthelsetjenesten. Engasjerte og dyktige veiledere som ivaretar studentene er jevnt fordelt om de jobber i kommunen eller på sykehus.

Må friste sykepleierne

Sykepleierutdanningen ved UiA og andre utdanningsinstitusjoner ønsker å utdanne for fremtidens behov og har et godt samarbeid med praksisfeltet.

I disse dager foregår det spennende samarbeidsprosjekter mellom studenter, kommuner, Universitetet i Agder og andre universiteter og høyskoler. Prosjektene ønsker blant annet å øke rekrutteringen av sykepleiere til helse- og omsorgssektoren i kommunene. Ett tiltak er å styrke praksisstudiene og vise fram det positive og attraktive ved kommunene.

Det kreves en langsiktig investering i utdanning og arbeidsvilkår.

Vi trenger flere tiltak for å sikre at dyktige nyutdannede sykepleiere velger å jobbe i kommunene. Sykepleiere har behov for arbeidsforhold hvor de kan oppdatere seg på kunnskap. De må få sjansen til å øke egen kompetanse. Videreutdanning for sykepleierne kan være med på å gjøre praksisplassene i kommunene enda bedre.

Kommunene trenger sykepleiere. Sykepleiestudenter trenger gode praksiserfaringer for å bli værende i kommunene. Samtidig er det en rekke strukturelle utfordringer som må bedres for å kunne beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiekompetanse i kommunene. Det kreves en langsiktig investering i utdanning og arbeidsvilkår for å friste sykepleierne til kommunene.

Innspillet ble først publisert av Fædrelandsvennen.

Les også:

Trøbbel i praksis? Fortvil ikke – praksisvettreglene er her!

Edel Marlèn Taraldsen
PRAKSISVETT: NSF's studentleder, Edel Marlèn Taraldsen, anbefaler alle studenter å henge praksisvettreglene opp på vaktrommet. Foto: Privat

Praksis er læring – ikke jobb! Slik lyder praksisvettreglenes første «bud».

Mange studenter skal i disse dager ut i praksis, noen for første gang, mens andre forbereder seg på sin siste. Hvert år får NSF Student hundrevis av henvendelser fra sine medlemmer.

– Mange av dem handler om praksis, sier studentleder Edel Marlèn Taraldsen.

Praksisvettregler

Å sikre at sykepleierstudentene får gode praksisplasser som oppfyller læringsmålene er en viktig sak for studentorganisasjonen. Det er i praksis sykepleierstudentene har mulighet til å teste ut sine kunnskaper ute i virkeligheten. Noen ganger går ikke alt om planlagt, og studentene kontakter NSF Student for å få hjelp.

– Hvor er det det svikter?

– Ofte i kommunikasjonen mellom student, lærerveileder og praksisveileder, kommer det nokså kontant fra Taraldsen.

I fjor laget derfor NSF ti «praksisvettregler».

– De er først og fremst ment for studentene, men de er også nyttige for alle som jobber i avdelinger som tar imot studenter, sier Taraldsen.

Hun anbefaler alle studenter at NSF Students praksisvettregler er synlige på deres praksisplass. Hvis de ikke finner dem, kan studentene kontakte tillitsvalgte for å få hengt opp en plakat, råder Taraldsen.

– Alle fylkesledere har fått tilsendt praksisvettreglene. De har sendt dem videre til sine lokale tillitsvalgte, sier hun.

– Handler om folkeskikk

– Hvordan kom dere frem til akkurat disse ti reglene?

– De er selvfølgelig bygd på våre erfaringer om hvor konflikter oppstår. Rådene er stort sett det du kan kalle god, gammeldags folkeskikk, sier hun.

Taraldsen tror at praksisvettreglene kan være en god hjelper dersom det oppstår situasjoner som får blodtrykket til å stige.

– Hvor kan studentene som skal ut i praksis få tak i plakatene?

– Dersom studentene ønsker disse tilsendt, kan de sende en mail til NSF Student, eller ta kontakt med sin studentrepresentant i fylket de tilhører. Plakatene finnes også på våre sosiale medier som facebook og Instagram, sier Taraldsen.

Her er NSF Students praksisvettregler: 

10 praksisvettregler

 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.