fbpx – Er desentralisert sykepleierutdanning et stebarn hos Nord universitet? Hopp til hovedinnhold

– Er desentralisert sykepleierutdanning et stebarn hos Nord universitet?

Nord universitet: Mo i Rana.  Foto: Nord universitet

– Nord universitet lovte å holde samme kvalitet og utdanne like mange studenter da de tok over elevene fra Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Det har ikke skjedd, skriver Grøtting.

Dette er et åpent brev til Nord universitet som jeg deler på bakgrunn av henvendelser fra sykepleierstudenter i desentralisert utdanning ved Nord universitet.

Det er et høyt frafall ved desentraliserte studier ved Nord universitet. De opplysningene jeg har fått – fra studenter om oppfølging og imøtekommelse av studentenes ønsker og behov  er urovekkende. Svarene er – dessverre – at det bunner mer i mangel på tilrettelegging og vilje til å finne de beste løsningene for studentene.

Når Nord universitet «tok over» elevene fra Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag i 2016 var det med en lovnad om å holde samme kvalitet og utdanne like mange studenter som tidligere, og Nordland og Trøndelag skulle ikke lide under overtakelsen.

Prosjektet har sågar fått tildelt seks millioner kroner fra de to fylkesmennene og skal bidra til lokal rekruttering av sykepleiere til distriktene ifølge en artikkel på nord.no.

Færre sykepleiere

I et innlegg i Universitetsavisa, i august 2019, mener artikkelforfatterne Joar og Raymond Lillevik at nedleggelsen av desentralisert sykepleie i Sandnessjøen har skaffet Helgeland 30–40 prosent færre sykepleiere. Rektor Hanne Solheim Hansen benektet dette og uttalte følgende til Sykepleien:

«Over de tre siste årene har Nord universitet økt antall studieplasser på heltidsutdanningen i sykepleie i Mo i Rana med 30 studenter». Videre sier hun at årets opptak kompenserer for frafallet av deltidsutdanningen. 

Heltidsstudier passer nødvendigvis ikke for alle.

Kan vi tolke det slik at studentene fra den desentraliserte linja har søkt seg inn på heltidsutdanningen, eller har de rett og slett bare blitt borte fra listen over studenter ved Nord universitet?

Det Rektor Hanne Solheim Hansen ikke viser forståelse for, eller ikke legger vekt på, er at heltidsstudier nødvendigvis ikke passer for alle.

Stort tap for samfunnet

Et desentralisert skoleløp kan, med god hjelp fra skolen, gi større fleksibilitet og gjøre det mulig å kombinere med eventuelt andre forpliktelser som små barn, aleneforsørger, samboer med turnus, arbeidsplass og så videre.

Solheim Hansen sier i det samme intervjuet at «erfaringene viser at det er høyere gjennomføring på heltidsutdanningene i sykepleie sammenliknet med gjennomføringene på deltidsutdanningene».

Mener dere at frafallet ligger hos denne «spesielle» elevmassen?

Kan det tenkes at skolen faktisk ikke har gjort en god nok jobb med hensyn til hver enkelt elev, tilrettelegging, oppfølging og motivering, eller mener skolen at grunnen til frafallet ligger hos denne «spesielle» elevmassen?

At så mange velger å slutte er ett stort tap for samfunnet. Dette er en yrkesgruppe som virkelig trengs, men kanskje størst tap for den enkelte elev som ga opp drømmen om å bli sykepleier.

Universitetet har et ansvar

Jeg regner med at studietilsynsforskriften § 4–1 (1) er et kjent mål for dere som styrerer universitetet?: «Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte».   

Nord universitet har fått en viktig del av denne jobben og de har, ikke minst, et samfunnsansvar. 

Vi mangler sykepleiere nå, og vi kommer til å slite med å utdanne tilstrekkelig nok i årene som kommer. Nord universitet har fått en viktig del av denne jobben og de har, ikke minst, et samfunnsansvar.

Mitt spørsmål er retorisk: Tar universitetet dette ansvaret på alvor, eller er det andre mål som settes først, for eksempel opp mot veilederes arbeidssituasjon, reiseavstander og arbeid med å finne studieplasser som passer den enkelte student best?

Ta vare på studentene

Hvor fleksible er dere med hensyn til å forstå og hjelpe studentene med å finne praksisplasser i nærområdene de kommer fra? Jeg har fått opplyst fra Nord universitet at dere har besluttet at studenter på desentralisert studie må og skal ha sin praksis i Nordland. Er dette en beslutning som «forenkler og dekker alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte?»

Det skal vel ikke være et ensidig fokus på utdanning av sykepleiere til Nordland når dere har et ansvar for utdanning – uansett framtidig arbeidsplass?

Universitetet har gitt en lovnad og har en intensjon om å være en viktig og sentral utdanningsinstitusjon for både Nordland og Trøndelag og, for den saks skyld, hele landet. Dette forplikter med hensyn til storsamfunnet og for enkeltindividet.

Til høsten er det igjen oppstart for nye studenter, og vi får håpe at Nord universitet evner å ta vare på alle sine studenter, også de som velger å gå et desentralisert skoleløp, bedre enn de har klart så langt.

Les også:

Studiebarometeret: – Resultatene er som forventet

Kent Hanssen, studentnestleder, NSF
DROPPER UT: – Hvis jeg skulle trekke frem noen som er ekstra sårbare, så er det studenter med familier og forsørgeransvar. Vi fått inn flere henvendelser fra folk som vil velge å avslutte studiene, dersom de må velge mellom praksis eller arbeid, sier nestleder i NSF Student Kent Hanssen. Arkivfoto: Marit Fonn

– Politikerne bør virkelig merke seg at det våren 2020 ble uteksaminert 300 færre sykepleiere enn i 2019, sier NSF Students nestleder Kent Hanssen.

Sykepleierstudentene er litt mindre fornøyd med studieprogrammene sine sammenliknet med studenter i andre utdanninger.

Det er Nokut som gjennomfører Studiebarometeret hvert år for å få studentenes meninger om studiene de går på.

På spørsmålet: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på?» er landsgjennomsnittets skåre 4, hvor 5 er beste skåre. Sykepleiestudentene ligger litt under dette med en skåre på 3,9. Ifølge Nokut har disse tallene holdt seg stabile over tid, og selv om 2020 har vært ekstra utfordrende på grunn av koronapandemien, gikk tallene bare litt ned i 2020.

– Ikke overrasket

Nestleder i NSF Student Kent Hanssen er ikke overrasket over at sykepleierstudentene er litt mindre fornøyd enn landsgjennomsnittet.

– Hovedessensen er at tallene egentlig gjenspeiler det vi har sett hele veien, sier Hanssen.

– Hva tenker du på?

– Det er vel tre områder som peker seg ut i negativ retning: Manglende informasjon, utfordringer med digitalisering av undervisningen og gjennomføring av praksis, oppsummerer Hanssen.

Han er tydelig på at koronapandemien har gjort sitt til en forsterkning på områder sykepleierstudentene allerede scoret forholdsvis lavt.

– Mange steder har det skapt frustrasjon at undervisningen i digitale kanaler ikke har fungert godt nok. Mange studenter opplever samtidig at skolene ikke er gode nok på å gi dem nok informasjon. Det bør skolene ta til seg, sier han.

Les også: Sykepleierstudenter litt mindre tilfreds enn studenter flest

– Nedslående

50 prosent av sykepleierutdanningen er praksis. Koronapandemien har ifølge studentlederen gjort denne delen av studiet ekstra utfordrende flere steder. Å være student under koronapandemien er for mange også økonomisk vanskelig.

Hvis jeg skulle trekke frem noen som er ekstra sårbare, så er det studenter med familier og forsørgeransvar. Vi fått inn flere henvendelser fra folk som vil velge å avslutte studiene, dersom de må velge mellom praksis eller arbeid. 

Selv om opptaket av sykepleierstudenter har økt jevnt og trutt de siste årene, har det ikke blitt noen økning i ferdig utdannede sykepleiere.

– Politikerne bør virkelig merke seg at det våren 2020 ble uteksaminert 300 færre sykepleiere enn i 2019. Det er nedslående når vi vet at sykepleiermangelen bare kommer til å øke i årene som kommer, sier han.

  • I 2017 ble det uteksaminert 4010 sykepleiere
  • 2018: 4040
  • 2019: 4120
  • 2020: 3825

Hva som er grunnen til at så mange flere droppet ut, vet ikke Hanssen.

– Men det er ikke unaturlig å tro at økonomi er en vesentlig årsak.

Gjør så godt de kan i Nord

Magnus Nybakk Pettersen er kulltillitsvalgt i Bodø ved Nord Universitet. I tillegg er han fylkesrepresentant for NSF Student Nordland, nestleder i lokallaget og hovedtillitsvalgt ved fakultet for sykepleie og forskning

Nord Universitet ligger midt på treet når det gjelder studenters fornøydhet. (Se tabell over)

– Så hva tenker du om scoren for ditt studiested?

– Vel, vi ligger ikke på bunn. Det er bra, sier Pettersen.

Han vet ikke hvordan det er for de andre studieretningene ved Nord Universitet og kan derfor ikke si så mye om hvorfor sykepleierstudentene er litt mindre fornøyd enn andre studenter.

– En grunn kan være at vi har tettere studieprogram. Jeg tror ikke sykepleierstudentene er noe mere negative enn studentene på andre linjer, men at vi er mer faglig engasjert, sier Pettersen.

Han ønsker ikke å legge skylden på lærerne eller skolen.

– Koronapandemien er krevende for alle, både lærere og studenter. Det er ikke som om at da koronapandemien kom, så hadde skolene ferdige opplegg for å håndtere situasjonen. Både skolene og studentene måtte omstille seg raskt for å finne løsninger, sier han.

– Godt samarbeid

Pettersen sier at ting har gått seg litt til, og at mye er endret til det bedre siden mars.

– I hvert fall ved mitt kull. Jeg opplever å ha en god dialog med skolen, mine kullinger og lærere. Vi er blitt flinkere på å bruke tillitsvalgt som et mellomledd mellom lærere og studenter. Studentene kan stille meg spørsmål og gi meg tilbakemeldinger. Lærerne kan også på den måten høre med oss hva vi tror blir best, og hva vi kan tenke oss. Når vi kommer med forslag eller etterlyser noe, er de raske og lette å samarbeide med, sier han

At informasjon er noe studentene ikke er helt fornøyd med, er ifølge Pettersen naturlig:

– Nye regler innføres raskt. Alt etter koronasituasjonen. Det gjør at informasjonsbehovet også er stort og krevende. Studentene vil ha forutsigbarhet, mens det er vanskelig for lærerne å gi, siden endringer kommer raskt, sier han.

At tradisjonelle forelesninger er fraværende, gjør at det i tillegg er vanskeligere for studentene å stille spørsmål og få svar med en gang.

Lærerne er raske til å svare, men terskelen for å stille spørsmål er mye høyere på nett. Du lurer kanskje på noe i en dag eller to før du sender inn et spørsmål. På de digitale plattformene som brukes, blir informasjonen mest enveiskommunikasjon, sier Pettersen.

Praksis er blitt bedre

Når det gjelder praksis, forteller Pettersen at det var en del utfordringer våren 2020.

– Hun som skulle organisere praksis, var ny, og så kom korona. Hun gjorde så godt hun kunne, men det var en del misnøye, og praksisplassene var veldig vare på å ta imot studenter som gjorde jobben enda vanskeligere. I tillegg fikk vi vite hvor vi skulle ha praksis veldig sent, noe som også bidro til misnøye. Da vi hadde vår andre praksis, gikk det mye bedre. Jeg opplever å ha et godt samarbeid med læreren som koordinerer praksis, og at hun er lydhør for våre innspill.

Han deler imidlertid Hanssens bekymring for studenter som skal ha fjernpraksis.

– Økonomisk er det for mange vanskelig med fjernpraksis i utgangspunktet. Nå under koronaen er det definitivt ikke blitt lettere. Det er helt sikkert, sier han.