fbpx – Har du bruk for en kreftsykepleier? Hopp til hovedinnhold

– Har du bruk for en kreftsykepleier?

Bildet viser en kvinne med kreft som titter ut av vinduet.
VERDENS KREFTDAG: – Kreft er et stort globalt helseproblem. «Verdens kreftdag» markeres hvert år den 4. februar. Markeringen i år vil naturlig nok begrenses av pandemien, men oppmerksomheten rundt kreft er minst like viktig dette året, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– 35 000 nordmenn og deres pårørende må svare «ja» på akkurat dette spørsmålet hvert år. De vil møte mange kreftsykepleiere, og de vil oppleve at de vil trenge deres kompetanse, skriver NSFs faggruppe for kreftsykepleiere.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

«Verdens kreftdag» markeres hvert år den 4. februar. Om det var deg – eller en du er glad i – hva ville være mest viktig? Å møte en fagperson med spesiell kunnskap om behandling og bivirkninger? En som kan gi råd og veilede deg rundt utfordringer som kan oppstå som følge av sykdommen? Eller kanskje en som med trygghet kan administrere og følge deg gjennom jevnlige cellegiftkurer?

Dette og mye mer kan du forvente av en kreftsykepleier. Kreftsykepleieren har også kunnskap om den følelsesmessige belastningen du kan oppleve å stå i. Og om senskader og plager som kan prege deg i etterkant av sykdom og behandling.

Vi kan bistå deg personlig

Du kan også forvente at dine pårørende skal bli sett og inkludert underveis i det du skal gjennom. Kreftsykepleieren vet at mange pårørende føler seg «ved siden av og midt i» på en gang. De er følelsesmessig og praktisk involvert i det som omhandler deg, samtidig som de har egne behov.

Barn og unge pårørende er en ekstra sårbar gruppe.

Barn og unge pårørende er en ekstra sårbar gruppe. Det å ha en mamma eller pappa som er alvorlig syk, påvirker tanker og følelser. Kreftsykepleieren har kompetanse og kan gi deg råd om hvordan du best mulig kan snakke med barna dine om vanskelige ting. Noen ganger kan kreftsykepleieren også bistå direkte – med samtale og informasjon om din sykdom og behandling.

Brenner for pasientene og faget

Kreftsykepleiere arbeider i ulike områder av helse og omsorgstjenesten. Du finner personell med kreftsykepleierkompetanse både på sykehusene, i kommunen og i private og ideelle organisasjoner. Mange jobber også med undervisning og kompetanseheving til andre helsepersonell.

Du finner kreftsykepleiere ved de store universitetssykehusene og i små kommuner i grisgrendte områder av vårt langstrakte land. Mange er medlemmer i NSFs faggruppe for kreftsykepleiere (FKS). Vi er glade for å drive den femte største faggruppen under Norsk Sykepleierforbund. Vi er en voksende organisasjon med medlemmer som brenner for kreftpasienten og kreftsykepleiefaget.

Ruster oss for fremtiden

For å kunne utøve god sykepleie til deg, er det viktig å ha faglig tilhørighet og et sted der vi kan dele kunnskap og erfaringer. Samtidig ønsker vi å være synlige deltakere i samfunnsdebatten og i politisk arbeid. 

Vi må legge planer og føringer for å møte morgendagens behov.

Som faggruppe er vi opptatt av kompetanseutvikling og faglig tyngde. Kreftutdanningen i dag gir absolutt kunnskap til å møte arbeidshverdagens utfordringer, enten det er i kommunehelsetjenesten eller på sykehusene. Samtidig må vi ha blikket rettet mot fremtiden, legge planer og føringer for å møte morgendagens behov.

Sammen med andre faggrupper innen sykepleie, jobbes det nå med å innføre masterløp i utdanningene. Ikke for å redusere den kliniske og praktiske kjernen i sykepleien, men for å videreutvikle og styrke faget enda mer. Vi ønsker å ruste oss for fremtiden rett og slett.

Vi jobber for deg og dine

Vi er også opptatt av at kompetansen må bli brukt. Normerte stillinger gir anledning til å jobbe målrettet, noe ikke minst senere års fremvekst av kreftkoordinatorfunksjonen i kommunene har vist. Men ikke alle kommuner har kreftsykepleiere, og ikke alle kreftsykepleiere får brukt sin unike kompetanse. Det samme gjelder også i sykehusene, og det vil vi i FKS jobbe for fremover.

Kreft er et stort globalt helseproblem. «Verdens kreftdag» markeres hvert år den 4. februar. Markeringen i år vil naturlig nok begrenses av pandemien, men oppmerksomheten rundt kreft er minst like viktig dette året. Det er gledelig å se at pårørendes situasjon og behov er et område som løftes frem i årets markering. Dette vil vi støtte og stille oss bak.

Vi er stolte over kompetansen vår, og vi vil jobbe for å ta godt vare på deg og dine nærmeste hvis det skulle komme en dag der du er en av dem som får bruk for en kreftsykepleier.

Les også:

– Invester i kreftsykepleiernes kompetanse nå!

ET UTFORDRENDE ÅR: – Sykepleiere og kreftsykepleiere har stått i front og strekt seg langt for at pasienter og pårørende skal få «hodet over vann» og kunne puste, skriver forfatterne av dette innlegget. Foto: Mostphotos

– Vi reagerer kraftig på at enkelte kommuner nå ser ut til å nedprioritere stillinger for kreftsykepleiere og kreftkoordinatorer, og stiller spørsmål ved den økonomiske gevinsten på sikt, skriver Tanja Yvonne Alme og Mette Irene Ramstad Dønåsen.

Mandag denne uken ble kunstverket «Breathe» avduket i Tromsø. Verket er en del av NSFs prosjekt i samarbeid med Piece by piece, «Art of Nursing» og en del av markeringen av det internasjonale året for sykepleiere og jordmødre. Fokuset er sykepleiere, kompetanse, ansvar, følelser og arbeidsutfordringer. Dette året har vært utfordrende for alle sykepleiere internasjonalt med de konsekvenser covid-19 har medført. «Breathe» er et sterkt bilde laget av kunstneren AFK Street Art. Han har brukt tid og samtaler med den portretterte kreftsykepleieren Gro Killi Larsen for å skape uttrykket.

Koronaviruset og pandemien har lagt seg som en tung bør for oss alle

Bildet legger vekt på hvordan kreftsykepleieren gisper etter luft og kan tolkes i flere retninger. Koronaviruset og pandemien har lagt seg som en tung bør for oss alle. Sykepleiere og kreftsykepleiere har stått i front og strekt seg langt for at pasienter og pårørende skal få «hodet over vann» og kunne puste. Det siste året har utfordret oss. Samtidig er tilsvarende situasjoner kreftsykepleiernes hverdag også til vanlig. Store menneskelige utfordringer, historier og skjebner. Kreftsykepleierens kompetanse trengs, og vi kan være med å gjøre en forskjell i livet for mange.

Kreftsykdom rammer hele familien

En kreftsykdom rammer ikke bare den syke, men hele familien. Hverdagslivet, roller og det daglige livet blir snudd opp ned. Det er viktig at også pårørende får støtte og blir ivaretatt. Særlig gjelder dette barn og unge som pårørende.

Kreft er den hyppigste dødsårsaken i Norge (Folkehelseinstituttet, 2018). Stadig flere personer rammes av en kreftsykdom. Ifølge Kreftregisteret får en av tre kreft i løpet av livet, og i 2017 ble det rapportert 33 564 nye krefttilfeller i Norge (Kreftregisteret, 2018). Moderne kreftbehandling gjør at flere lever lenger med kreft. En del kreftoverlevere kan slite med senskader etter sykdom og behandling. Kreftsykdom rammer i alle aldre, men de fleste får kreft i eldre år. Med andre ord vet vi at vi har flere og flere pasienter med kreft i vente.

Kreftsykepleiers kompetanse er avgjørende

Kreftsykepleiere sitt funksjons- og ansvarsområde omfatter forebygging, utredning, behandling, lindring, rehabilitering og omsorg ved livets slutt. I tillegg har kreftsykepleier kompetanse og oppgaver knyttet til undervisning og veilednings-, forsknings- og utviklingsarbeid. Vi administrerer og leder kreftsykepleierens fagområde.

Vår spesialiserte kunnskap innen sykepleiernes kjerneområder – som er å utøve personsentret og kunnskapsbasert sykepleie, samarbeide og samhandle tverrfaglig, utvikle kvalitetsforbedringskunnskap og ivareta pasientsikkerhet – er viktig for befolkningen. Kreftsykepleie innebærer helhetlig og faglig forsvarlig sykepleie til pasienter med kreft og deres pårørende i alle deler av helsetjenesten og i hjemmet. Kreftsykepleiers kompetanse er avgjørende både i spesialisthelsetjeneste og i kommunehelsetjeneste.

Kommunehelsetjenesten tar ansvar for stadig mer komplekse utfordringer

Med samhandlingsreformen har flere oppgaver og funksjoner blitt overført til kommunene. God samhandling mellom sykehus og kommune er viktig. Pakkeforløp for kreft gjør nå at pasientene raskt kommer i gang med behandling og oppfølging. Nå jobbes det også med «Pakkeforløp hjem» for pasienter med kreft. Dette for å sikre at overgangen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten skal flyte bedre. Pasient og pårørende skal kjenne seg trygge og vite hvor de kan ta kontakt gjennom hele forløpet, også etter avsluttet kreftbehandling. Mange av pasientene som tidligere var innlagt på sykehus får i dag poliklinisk behandling. Kommunehelsetjenesten tar ansvar for stadig mer komplekse utfordringer.

Vi vet at kreftsykepleier og kreftkoordinator kan være med å styrke mestring, hindre reinnleggelse og være med å skape trygghet og god samhandling.

 

Behov for normerte stillinger 

Faggruppen for kreftsykepleiere i NSF (FKS) ser tydelig behovet for normerte stillinger for kreftsykepleiere. Dette gjelder både i kommunehelsetjenesten og i sykehus. Vi reagerer kraftig på at enkelte kommuner nå ser ut til å nedprioritere stillinger for kreftsykepleiere og kreftkoordinatorer, og stiller spørsmål ved den økonomiske gevinsten på sikt. Vi vet at kreftsykepleier og kreftkoordinator kan være med å styrke mestring, hindre reinnleggelse og være med å skape trygghet og god samhandling.

Kreftkoordinator er ofte første kontaktpunkt

I kommunehelsetjenesten er ofte kreftkoordinator første kontaktpunkt inn mot kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette bør satses på strategisk og sees på som en investering for samfunnet. Det å ha en kontaktperson i kommunen kan redusere og forsinke behovet for tyngre og mer ressurskrevende tjenester. Slik tenker vi normerte stillinger og kompetanse innen kreftomsorgen vil være besparende for kommunene over tid.

Et eksempel:
En pårørende satt i samtale med en kreftsykepleier i kommunen. Hennes mann slet med senskader og komplikasjoner etter langvarig kreftbehandling. Hun var begynt å bli sliten og hadde dårlig samvittighet for både å ta imot hjelp og å ta seg noen «friminutt». «Jeg føler jeg ikke får puste. Alt er så tungt, jeg vil jo gjøre alt for å hjelpe han. Men nå vet jeg ikke hvor mye mer jeg klarer». Kreftsykepleier minnet henne på hvor viktig det er å ta vare på seg selv først før man kan hjelpe andre. «Du vet hva de sier når vi er ute og flyr, dersom noe skulle oppstå og det blir behov for oksygenmasker: Ta først på din egen maske før du hjelper andre.» Slik er det også i livet. Vi er ikke til hjelp for andre om vi selv ikke tar på vår egen maske.

Antallet kreftpasienter vil øke

Også i sykehusene er kreftsykepleieres kompetanse unik, og er med på å trygge i det ukjente. En må tenke på konsekvenser av å bygge ned stillinger innen kreftområdet samtidig som en vet at antallet kreftpasienter vil være økende i årene fremover.

Her er et utsagn fra en pårørende:

«Jeg kan se på skiltet ditt at du er kreftsykepleier, det var det jeg tenkte» sa en pårørende til kreftsykepleier på poliklinikken. Kona hadde nettopp fått beskjed om tilbakefall og ny runde med cellegift. «Du vet hvordan du skal møte oss og skape ro i det som akkurat nå er kaos».

For å imøtekomme kreftpasientens og pårørendes behov i fremtiden og redusere skjevheter i samfunnets behov for spesialiserte tjenester må en se behovet for å ivareta kompetanse i dag.

FKS oppfordrer ledere i spesialist- og kommunehelsetjenesten til å arbeide for å videreføre og styrke alle kreftsykepleierstillinger. Det er bruk for hver eneste én.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.