fbpx – Sykepleierutdanningen faller mellom to departementer Hopp til hovedinnhold

– Sykepleierutdanningen faller mellom to departementer

Bildet viser studentlederen i NSF, Edel Marlèn Taraldsen.
ET AVGJØRENDE SAMARBEID: – Vi kan unngå kollaps i helsevesenet, og sørge for at fremtidens pasienter får et forsvarlig helsetilbud, dersom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider, skriver Taraldsen.  Foto: Privat

– Forskningsministeren og helseministeren samarbeider ikke om å øke kvaliteten på dagens sykepleierutdanning. Det påvirker utdanningen, skriver studentlederen i NSF.

Jeg ble ferdig utdannet sykepleier i juni 2020 og har erfart mye forskjellig gjennom mine fem praksisperioder. De beste opplevelsene har, uten tvil, vært når praksisstedet har samarbeidet godt med utdanningsstedet. Kvalitet forutsetter at det er etablert et system der det er kontakt mellom lærested og praksissted. Det kommer alle parter til gode.

Når utdanningsinstitusjon og helseinstitusjon (praksissted) er kjent med beskrivelsene for læringsutbytte, kan studentene konsentrere seg om læring gjennom praksisstudiet. Studentene vil da bli satt til oppgaver som gir dem læringsutbytte. Altså, at studenten får lære og ikke bare være i praksis (#læreikkevære). Det beskrev også andre sykepleierstudenter som et viktig moment for læring i rapporten «Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning» fra 2018.

Kvalitet i praksisstudiene

En rapport fra NIFU – som ble offentliggjort i slutten av januar 2021 – har «kvalitet i praksisstudiene» som tema. Rapporten tar for seg flere viktige momenter som trolig bidrar til å øke kvaliteten i praksisstudiene. Og de er:

  • Organisering av praksis hvor det blir brukt kombinerte stillinger, veiledning i team og studenter i tospann.
  • Forberedelse til praksis gjennom simulering og forventningsavklaringer.
  • Forankring for at kombinerte stillinger skal fungere gjennom formalisert samarbeid mellom involverte aktører for å kombinere praksislærernes og praksisveiledernes ulike kompetanser.
  • Flere praksisplasser.
  • Veilederfunksjonen må gjøres attraktiv med økonomisk og/eller tidsmessig kompensasjon.

Må unngå ansvarsfraskrivelse

NIFU-rapporten presiserer, flere steder, at samarbeidet mellom helsetjenestene og utdanningsinstitusjonene er avgjørende for kvaliteten i praksisstudiene. Samarbeidet mellom helsetjenestene og utdanningsinstitusjonene kan løftes opp på et annet nivå: Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

De to departementene bør utvikle et forpliktende samarbeid.

De to departementene bør utvikle et forpliktende samarbeid med tydelig ansvarsfordeling slik at vi unngår ansvarsfraskrivelsen i helse- og sosialfagutdanningene. Et slikt samarbeid vil trolig være med å øke kvaliteten på praksisstudiene til sykepleierutdanningen.

Et konkret eksempel på hva et samarbeid mellom departementene kan innebære, er å øke finansieringen til sykepleierutdanningen med øremerkede midler. Det vil øke kvaliteten på praksisforberedende undervisning gjennom simuleringsmuligheter. Studentene får da øvd på vanskelige prosedyrer i trygge omgivelser, noe som vil gi dem trygghet og erfaring.

Vi trenger praksisplasser nå

Økt finansiering kan i tillegg bidra til veilederkompetanse til dem som trenger det. Og det vil være anledning til å leie inn og/eller ansette personer med førstekompetanse. Om finansieringen øker, og kvaliteten på utdanningen øker, tror jeg frafallet på sykepleierutdanningen vil synke.

Det ble også nevnt – i rapporten – at flere praksisplasser må på plass. Praksisplassene må være trygge, relevante og kvalitetssikret slik at sykepleierstudentene får den kompetansen de skal.

Nina Waaler, prorektor for utdanning ved Oslomet, skrev følgende i Sykepleien i 2017:

«For at vi skal kunne levere utdanninger av høy kvalitet, trenger vi flere og bedre praksisplasser, og vi trenger dem nå. Det er liten tvil om at dette vil koste. Men det koster garantert mer å la være.»

Legg merke til at Waaler allerede i 2017 skrev at vi trenger praksisplasser nå. Nå – fire år senere – er det fremdeles et problem.

Det koster å ikke gjøre noe

Jeg stiller meg bak at «det koster garantert mer å la være». Dette begrunner jeg med tallene fra Nav om at vi i dag mangler over 5000 sykepleiere og at det er estimert en sykepleiermangel på om lag 30 000 sykepleiere innen 2030 (SSB). Tallene forteller at kvaliteten på helsetjenesten pasienten tilbys, blir påvirket. 

Bildet viser en tabell som viser antall sykepleierstudenter som fullførte studiet de siste fire årene.
FULLFØRTE STUDIER: Tabellen hentet fra DBH gir en oversikt over antall sykepleierstudenter som fullførte studiet de siste fire årene. Foto: DBH

Ifølge database om statistikk for høyere utdanning, ble det utdannet 300 færre sykepleiere i 2020 enn i 2019. Dette er en trend som ikke kan fortsette. Samfunnet har ikke råd til det, og det er ikke vanskelig å regne seg til at sykepleiermangelen vil øke ytterligere om vi utdanner færre sykepleiere fremover.

En konsekvens kan være at helsevesenet kollapser og at pasienter i fremtiden ikke får et forsvarlig helsetilbud. Det bør være en pris ingen ønsker å betale. Om Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider bedre enn det de gjør i dag, kan vi unngå kollaps i helsevesenet og fremtidens pasienter kan få et forsvarlig helsetilbud.

Les også:

– Vi får ikke gode sykepleiere uten god sykepleierutdanning

Bildet viser en sykepleierstudent som øver seg på en pasientdukke
SIMULERING: Pasientdukkene kan svette og reagere på smerte. Det innebærer at sykepleierstudentene ved Universitetet i Agder får øve seg på realistiske pasientsituasjoner. Foto: Jon-Petter Thorsen, Aptum

– Mange av våre studenter har spilt en nøkkelrolle under koronaepidemien. Det skyldes at de er flinke, men så har de også fått en god utdannelse, skriver innleggsforfatterne.

Nå har vi utdannet sykepleiere i 100 år i vår landsdel. Hvert år uteksaminerer Universitetet i Agder over 200 sykepleiere som går direkte ut i arbeid i norsk helsevesen.

Landsdelen har tross alt 100 års erfaring med å utdanne sykepleiere. Det begynte på Kloppene i Arendal i 1920 med fire studenter det første året. I dag underviser vi våre godt og vel 900 sykepleierstudenter på Universitetet i Agder i Kristiansand og Grimstad.

Høyteknologisk utstyr

Hovedverktøy den gang – for 100 år – siden var lite teknologisk. I dag er det høyteknologiske verktøy som dominerer utdannelsen.

Men fremdeles må sykepleierstudentene lære seg å gjenkjenne pasienters behov ved ulike sykdomstilstander. De skal lære seg riktige handlinger og væremåter på en trygg måte. Det er viktig når de kommer i praksis og møter virkelige mennesker i helsetjenesten.

Sykepleiestudenter utdannes til å mestre en variert hverdag. Derfor får de i studietiden trening i å møte pasientens behov, enten de får jobb i hjemmesykepleie, på sykehjem eller sykehus.

Avanserte pasientdukker

Sykepleierne skal dekke pasientens grunnleggende behov for pleie og omsorg. Behovene endres når man blir syk. Pasienter kan for eksempel få behov for annen mat når de er syke. For å bli gode sykepleiere må studentene lære og møte både pasientens og pårørendes behov.

UiA har gode fasiliteter og moderne – og god – sykepleierutdanning. Ikke minst har vi et flott klinikklaboratorium som står til sykepleiestudentenes disposisjon gjennom studietiden. Der kan studentene lære hvordan de skal gi praktisk og god sykepleie til pasienter som trenger stell og oppfølging.

Sykepleierstudentene får øve seg på realistiske pasientsituasjoner.

Et simuleringslaboratorium er en del av klinikklaboratoriet, som i tillegg består av en sengepost med senger og fullt sykehusutstyr. Her har vi også avanserte pasientdukker (simulatorer), fullstappet av moderne teknologi.

Pasientdukkene kan svette og reagere på smerte. Det innebærer at sykepleierstudentene får øve seg på realistiske pasientsituasjoner. Pasientdukken kan styres til å presentere ulike sykdomstilstander som for eksempel hjertestans, høyt og stigende blodtrykk og pusteproblemer.

Kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Simulering som pedagogisk virkemiddel er etter hvert mye brukt i sykepleierutdanningen. Ved hjelp av det kan studentene lære å håndtere både fysisk sykdom og psykiske helseutfordringer. Utviklingen samsvarer med de teknologiske endringene helsetjenesten gjennomgår. Det er den virkeligheten studentene møter mens de er studenter og ikke minst når de er ferdig utdannede sykepleiere.

Sykepleierstudenter skal tilegne seg omfattende kunnskap om kropp og helse. Men de skal også danne seg holdninger til hvordan de skal gi god sykepleie.

De skal møte pasient og pårørende som enkeltmennesker. Studentene skal ha praktiske ferdigheter til viktige oppgaver som å måle opp medisindoser, sette en sprøyte og trøste i kriser. Hos en velutdannet sykepleier er kunnskaper, ferdigheter og holdninger tre deler av en helhetlig kompetanse.

Virkelighetsnær undervisning

Sykepleieren må ha kunnskaper om hva som skjer i kroppen når sykdom inntreffer. For eksempel må de vite hva som skjer ved blodtrykksfall. De må ha kunnskaper om hva de kan gjøre for å motvirke dette. De må ha ferdigheter i å måle blodtrykk. Videre må de ha holdninger der de møter pasienten slik at pasienten føler seg trygg i en akutt situasjon. Denne kompetansen må brukes til å vurdere og mestre pasientens endrede tilstand. 

Treningen kan foregå i trygge omgivelser.

Dette lærer sykepleierstudentene blant annet ved hjelp av pasientdukkene. Den store fordelen med pasientdukken er at det er en virkelighetsnær undervisningssituasjon og at treningen kan foregå i trygge omgivelser.

Undervisningen lærer studentene å bli bevisst om at det er forskjell på pasientdukker og mennesker. I reelle situasjoner er det et levende menneske med tanker og følelser som trenger omsorg og behandling.

Mennesket bak diagnosen

Å se mennesket bak diagnosen og lære å håndtere pasientens reaksjoner i en reell, men samtidig kontrollert situasjon, er viktig i utdanningen. Erfaringer og studier viser at pasientdukken glemmes fort som teknisk hjelpemiddel når den viser akutte symptomer på forverring av tilstand.

Til sammen vil bruk av pasientdukker og levende skuespillere bidra til at sykepleierstudentene lærer god og helhetlig sykepleie. De får kunnskaper, ferdigheter og holdninger som bidrar til at pasienter i helsetjenesten møter godt kvalifiserte sykepleiere når behovet for helsehjelp oppstår.

Norsk helsevesen har så langt håndtert koronapandemien godt. Det skal sykepleierne ha sin del av æren for.

Nå som UiA og landsdelen har 100-årsjubileum som utdanningsinstitusjon for sykepleiere, kan det passe godt å minne om nasjonale målinger av sykepleieutdanningen.

UiA-studentene ligger helt i toppen av karakterskalaen på nasjonale prøver fra Nokut. Og på målinger av studentenes trivsel under utdanningen og kvalitet av sykepleierutdanningen her i landet, har UiA de siste årene skåret høyt og vært blant de fremste (Studiebarometeret).

Innspillet ble først publisert i Fædrelandsvennen