fbpx – Sykepleierstudiet må bygges på viten om sykepleie Hopp til hovedinnhold

– Sykepleierstudiet må bygges på viten om sykepleie

Bildet visr en elev i et klasserom
HØYE KRAV: – Målet er at studentene lærer å bli analytisk og kritisk tenkende sykepleiere. Et fullført studium gir yrkesrett og autorisasjon som sykepleier for å handle selvstendig og ansvarlig i helsetjenesten. Et oppdatert studium må derfor bygge på viten om sykepleie, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– I det siste har vi fått kritikk for sykepleierstudiet. Studentene beskriver studiet som, blant annet, lite oppdatert. Hva som gjør studiet faglig oppdatert, er imidlertid omdiskutert, skriver Margareth Kristoffersen.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Forenklet kan vi si at sykepleie kan bli forstått som et substantiv eller som et verb. Sykepleie forstått som et substantiv – viten – forutsetter at sykepleiere har et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag.

Sykepleie som vitenskap har utviklet seg i takt med samfunnet ellers og består i dag av teorier som utdyper de universelle spørsmål om hvorfor hjelpe andre, beskriver hva sykepleie er og gir innsikt i sykepleierrollens ansvarsområder. Sykepleievitenskapen kritiseres imidlertid ofte for å dreie sykepleieres interesse bort fra kjernen i yrket – å utøve sykepleie.

Sykepleie forstått som et verb – å gjøre – forutsetter at sykepleiere behersker bestemte og avgrensede praktiske ferdigheter, som å sette sprøyter, måle blodtrykk og telle puls. Når nyutdannede sykepleiere blir kritisert for å ikke beherske det praktiske håndverket tyder kritikken på at sykepleie oppfattes gjørebasert.

Gjørebasert sykepleie innebærer at sykepleiere er assistenter som ikke er kvalifisert innen vitenskapen de representerer. Andre vitenskaper utgjør kunnskapsgrunnlaget, og deres teorier anses tilstrekkelige for å utøve sykepleie.

Høye kvalitetskrav til studiet

Det er høye kvalitetskrav til sykepleierstudiet. Målet er at studentene lærer å bli analytisk og kritisk tenkende sykepleiere. Et fullført studium gir yrkesrett og autorisasjon som sykepleier for å handle selvstendig og ansvarlig i helsetjenesten. Et oppdatert studium må derfor bygge på viten om sykepleie.

Sykepleievitenskap gjør det mulig å understøtte, forme og begrunne sykepleie.

Den dagen vi selv mangler tilstrekkelige krefter og er avhengig av kompetente sykepleiere for å bli friske, leve med sykdom eller få en fredfull død, tilbyr sykepleievitenskapen et viktig kunnskapsgrunnlag for hjelpen vi mottar. Sykepleievitenskap gjør det mulig å understøtte, forme og begrunne sykepleie slik at studentene kan utvikle sin kompetanse ut fra viten om hva sykepleie er.

Det handler om å kunne kommunisere en definisjon av sykepleie, argumentere for betydningen av omsorg og faglig forsvarlig hjelp for pasienters helse og forholde seg kritisk til egen og kollegers praksis. For å fremme og ta vare på helse holder det ikke at studentene lærer sykepleie bare basert på rutiner og sjekklister som viser hva som skal gjøres og hvordan.

Må utforske hva sykepleie er

Sykepleiens vitenskapelige kunnskapsgrunnlag skiller yrket fra et praktisk håndverk og legitimerer sykepleie som et universitetsstudium. Sykepleie er en ung vitenskap som må videreføres på universitetsnivå for at vi skal beholde muligheten til å utforske hva sykepleie er og hvorfor vi skal hjelpe andre. Alternativet er at sykepleie som vitenskap er truet.

Smuldrer sykepleie som vitenskap opp, smuldrer også sykepleieres yrke opp.

Smuldrer sykepleie som vitenskap opp, smuldrer også sykepleieres yrke opp. Forsvinner kunnskapsgrunnlaget for sykepleie mens andre relaterte vitenskaper overtar, vil sykepleiere på sikt bli gjørebaserte og i verste fall blir yrket splittet opp.

Sykepleiere nyter stor tillit i samfunnet og kompetansen studentene tilegner seg er etterspurt. Etterspørselen øker i omfang med et økende antall eldre i samfunnet. Kompetansen er derfor viktig å beholde samtidig som den må forbli vitenskapelig forankret i sykepleie.

Andre vitenskaper kan ikke gi tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for det som kreves i sykepleie og som sykepleiere bidrar med i tverrfaglig samarbeid. Sykepleie kan ikke uten videre erstattes av andre vitenskaper som ikke har et bedre kunnskapsgrunnlag for hjelpen og som folk ikke har et forhold til.

Et sykepleievitenskapelig ståsted er vesentlig

Det kan finnes studenter som vurderer å avslutte sykepleierstudiet om de ikke finner tilfredsstillende svar på spørsmålet om hva er sykepleie.

Et sykepleievitenskapelig ståsted er vesentlig for å skape trygghet rundt sykepleierrollens faglige innhold og ansvarsområder. Det kan bidra til at studentene lykkes med å utdype sitt ønske om å hjelpe andre. Da vil de kunne stå stødigere i møte med en krevende yrkesrealitet. Allerede som nyutdannet sykepleier vil studentene ellers stå i fare for å undervurdere sitt eget ønske om å hjelpe. Det kan føre til at de velger å slutte i yrket.

Sykepleie foregår vanligvis i relasjonen mellom sykepleier og pasient. Dersom studentene ikke får grunnlag i en vitenskap om sykepleie, kan de ubevisst la seg styre av det de selv måtte definere som sykepleie. Deres mer subjektive mening kan bli avgjørende for hva som anses som god sykepleie.

La oss bidra til at det som ikke mangler i fremtidens helsetjeneste, er sykepleiere med en sykepleievitenskapelig praksistilnærming og reflekterte tanker om hva slags sykepleie vi vil ha i samfunnet. Da må studentene ha svar på spørsmålet om hva som er sykepleie. Derfor er utfordringen å videreutvikle sykepleie som vitenskap slik at studentene er oppdatert på viten om sykepleie.

Innlegget ble først publisert i Stavanger Aftenblad.

Les også:

Samordna opptak: Nesten 40 000 vil bli sykepleier

Bildet viser en gruppe studenter som sitter i en forelesningssal
KJØNN: Andelen mannlige søkere til sykepleierutdanningen er fremdeles lav. 84,2 prosent av årets søkermasse er kvinner. Illustrasjonsfoto: Matej Kastelic / Mostphotos Illustrasjonsfoto: Matej Kastelic / Mostphotos

Totalt er det 5151 planlagte studieplasser ved sykepleierutdanningene. 8000 har fått tilbud om studieplass. I Sykepleiens oversikt over utdanningsstedene kan du sjekke hvor mange som har kommet inn, og hva årets poenggrenser er.

På Oslomet i dag la Samordna opptak frem tallene for hovedopptaket til norske høyskoler og universiteter. 152 730 personer har søkt om studieplass i år. Det er en økning på litt over to prosent fra 2020, som også var et rekordår.

Medisin mest populært

Høgskolene og universitetene kan skilte med litt over 61 000 studieplasser. Så langt har 110 000 fått tilbud om plass. Det betyr en overbooking på nesten 50 000.

Til det sier direktør for utdanningstjenester (Unit) Terje Mørland at dette er hovedopptaket. 

– Mange vil si nei takk til tilbudet de har fått, og det vil bli gjort flere suppleringsopptak. Det er derfor viktig å være klar over at dette ikke er endelige tall. De har vi ikke før til høsten, sa Mørland på dagens pressekonferanse.

Det er fremdeles medisinstudiene som er vanskeligst å komme inn på.

– Det er som normalt, sier Mørland.

8000 har fått tilbud

Men også sykepleie er populært.

Sykepleierutdanningene hadde nesten 40 000 søkere. 8000 har så langt fått tilbud om plass til de planlagte 5151 studieplassene.

– Det er gitt tilbud om studieplass til 1100 flere søkere ved sykepleierutdanningene i år enn i fjor, sier Mørland.

Utdanningsminister Henrik Asheim sier årets søkertall er gode nyheter.

– Ikke minst at søkningen til utdanningene i helse- og sosialfag fortsetter å øke. Koronapandemien har vist oss at vi trenger en god beredskap, sier han.

Ønsket velkommen til normalt studieår

Oslomet, Nord universitet, Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Stavanger var alle representert og ga et kort innblikk i sine søkertall. Alle opplevde en økning i søkertallene og benyttet anledningen til å ønske nye studenter velkommen til et mer normalt studieår.

Prorektor for utdanning ved Oslomet, Nina Waaler, sa at poenggrensen (se oversikt i bunnen av saken) for å komme inn på sykepleierutdanningen økte også i år, mens rektor for Høgskolen i Innlandet, Peer Jacob Svenkerud, kunne fortelle at de har 1200 søkere på venteliste til sykepleierutdanningen.

– Positivt at så mange vil bli sykepleiere

Sigrid Husøy Larsen er nestleder i NSF Student. Hennes første reaksjon på årets opptakstall er at det er positivt at så mange har søkt seg til utdanningen, og at så mange ønsker å bli sykepleiere.

– Vi ser en jevn økning i antallet søkere, og de som kommer inn, er godt kvalifiserte til utdanningen. Samtidig er hele 84,2 prosent av søkerne kvinner. Dette betyr at andelen menn er lav, og fra NSF Student sin side er det ønskelig at denne andelen økes, sier Larsen.

– Risikabelt

– Hva tenker du om overbookingen?

– I år har 8000 personer fått tilbud om plass på sykepleierstudiet, mot 5151 studieplasser. Vi vet at mange takker nei til plassen, eller ikke møter opp til studiestart, sier hun og legger til:

– Samtidig er en så stor overbooking risikabelt. Per nå er det mangler på praksisplasser, og for at studentene skal få gode og relevante praksisplasser, må antallet studenter være i tråd med antallet praksisplasser.

– Sykepleie er populært. Er det en koronaeffekt?

– Vi har lenge sett at sykepleierstudiet har vært populært. Gjennom koronapandemien har mange fått opp øynene for sykepleieryrket og hva yrket innebærer. Om den store økningen har med koronapandemien å gjøre, er vanskelig å si, sier Larsen.

– Gled dere

Studentnestlederen vil gratulere alle nye sykepleierstudenter med å ha kommet inn på det hun mener er et fantastisk studie og yrke.

– Dere står nå med uendelig mange muligheter for fremtiden, gled dere masse til den nye studiehverdagen, sier hun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.