fbpx DID-debatten: – Det må være lov å mene noe annet enn de fleste gjør Hopp til hovedinnhold

DID-debatten: – Det må være lov å mene noe annet enn de fleste gjør

Bildet viser Barth Tholens, redaktør i Sykepleien
FAGLIG MANGFOLD: Sykepleie er ikke et fag der sannheten er hugget i stein, like lite som det er i medisinsk vitenskap. Vi må derfor av og til ta sjansen på å publisere artikler som av noen vil oppfattes som kontroversielle, skriver Sykepleiens redaktør. Foto: Erik M. Sundt

Noen hadde gjerne sett at Sykepleien hadde dratt i nødbremsen da vi fikk en fagartikkel til vurdering som ville opprøre mange som jobber i psykisk helsevern. Men som tidsskrift må vi av og til også ta andre hensyn, skriver Barth Tholens.

Det har vært en til dels opphetet debatt i kjølvannet av en artikkel om dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID) skrevet av psykiatrisk sykepleier Kathrine Benedikte Larsen, som ble publisert på sykepleien.no i slutten av forrige måned. I artikkelen hevder Larsen blant annet at DID er en diagnose som ofte simuleres, fordi gevinsten ved lidelsen av noen pasienter oppfattes som så stor at de later som om de er syke.

Mange har reagert på denne fremstillingen.

Målfrid J. Frahm Jensen med flere skriver i et innlegg at «artikkelen har vekket harme hos flere av oss, og vi mener den kan legge sten til byrden for mange pasienter som strever med lidelsene [Larsen] omtaler».

Psykologspesialist Arne Blindheim mener at «Larsens artikkel er fylt av misforståelser, udokumenterte påstander og manglende faglig forståelse, og uttrykker så stor mangel på respekt for mennesker med store lidelser at den er både vond og opprørende å lese».

I kommentarfeltet på Facebook og via henvendelser direkte til redaksjonen har andre igjen gitt uttrykk for at Larsens holdninger er betenkelige, provoserende og diskriminerende mot en sårbar pasientgruppe.

Faget utvikles gjennom uenighet

Også Sykepleien har fått kritikk for i det hele tatt å ha publisert artikkelen. Flere mener at redaktøren burde ha dratt i nødbremsen, og at artikkelen aldri burde ha sluppet gjennom fagredaksjonens nåløye.

Som redaktør i Sykepleien tar jeg kritikken som har kommet, på alvor. Vi er ikke ufeilbare, og vi lærer av andres synspunkter. Likevel kan jeg godt leve med at flere vil ha det til at vi skal ha forsømt oss grovt da vi trykket på publiseringsknappen.

Sykepleiefaget utvikles ikke bare gjennom konsensus.

En viktig oppgave for tidsskriftet er at det skal bidra til fagutvikling blant sykepleiere. Men sykepleiefaget utvikles ikke bare gjennom konsensus. Kritikk er minst like viktig. Faget utvikles også gjennom diskusjon og faglig uenighet.

Sykepleien jobber for å holde sykepleiere oppdatert om faget sitt, men artikler som setter spørsmål ved allmenne oppfatninger, har også en viktig plass. Sykepleie er ikke et fag der sannheten er hugget i stein, like lite som det er i medisinsk vitenskap. Vi må derfor av og til ta sjansen på å publisere artikler som av noen vil oppfattes som kontroversielle.

Omstridt

Larsens artikkel inneholder synspunkter som uten tvil er omstridte. Artikkelen er skrevet i en stil som provoserer mange. Innvendingene mot artikkelen har til dels vært velbegrunnede, men noen har også tolket henne slik at alle pasienter med DID simulerer.

Det er det etter vår oppfatning ikke belegg for å hevde. Larsen skriver derimot at det er sannsynlig at det finnes pasienter som simulerer denne alvorlige lidelsen, og at disse risikerer å få feil behandling hvis apparatet rundt ikke er oppmerksom på en slik mulighet.

Man trenger ikke å være enig i dette. Men standpunktet, og det faktum at hun har en provoserende stil, er i seg selv ikke et argument for at hun skal hindres i å bli hørt. Selv om Larsen tilhører en minoritet blant psykiatriske sykepleiere, og selv om hun ikke representerer det gjengse synet på hvordan man i dag skal vurdere pasienter med DID, er hun like fullt meningsberettiget.

Sky av enighet

Vi valgte derfor å gi grønt lys for denne fagartikkelen fremfor å refusere den. Som regel er det også bedre å synliggjøre bestemte oppfatninger enn å gjemme dem bak en falsk sky av faglig enighet.

Når vi har godtatt Larsens bidrag som en fagartikkel, innebærer det at vi har vurdert det slik – etter vårt beste faglige skjønn – at vi mener at Larsen bidrar til å belyse en faglig problemstilling som det er legitimt å diskutere.

Vi lever i en tid der nye diagnoser innen psykisk helse får mye oppmerksomhet i mediene. Disse vil avgjort hjelpe de pasientene det gjelder, men Larsen er ikke alene om å frykte at nye diagnoser også kan føre til økende etterspørsel.

Flere kan nå ta standpunkt til de premissene som Larsen la opp til.

Debatten som har kommet i kjølvannet av Larsens artikkel, viser at dette er et følsomt tema. Pasienter med DID kan føle seg mistenkeliggjort, og mange sykepleiere deler derfor ikke Larsens oppfatninger.

Disse synspunktene, i form av godt begrunnede innlegg på sykepleien.no, bidrar til å utvikle faget. Flere kan nå ta standpunkt til de premissene som Larsen la opp til.

Forfatteren har også selv fått anledning til å forsvare seg mot den massive kritikken hun er blitt møtt med.

Dempe stilen

Også Sykepleien har imidlertid godt av kritikk. Vi kunne kanskje ha gjort en bedre jobb med å dempe den unødvendig provoserende stilen som Larsens opprinnelige artikkel hadde. Da hadde kanskje også poengene hennes kommet bedre frem.

Å vite hvor vi skal legge lista for fagutviklingsartikler i Sykepleien, er likevel ingen eksakt vitenskap. Vi må ofte veie ulike hensyn mot hverandre. Enkelte ganger har en forfatter mye viktig på hjertet, men en penn som gjør det vanskelig å få øye på det. Andre ganger sitter både språket og begrepene, mens poengene er billige og/eller selvsagte.

Å vurdere hva som skal slippes gjennom, og hva som skal refuseres, er til syvende og sist en sak som handler om skjønn – i motsetning til forskningsartikler, som skal vurderes etter helt konkrete kriterier.

Ikke ufeilbarlig

Kritikken som Sykepleien har fått for at vi publiserte Larsens fagartikkel, bidrar til at vi utvikler oss som tidsskrift.

Når vi publiserer en artikkel, påtar vi oss et stort ansvar. Vi er ikke ufeilbarlige, og innspill fra sykepleiere i helsetjenesten utvider grunnlaget for de diskusjonene vi har internt i forkant av publisering.

Her må leserne imidlertid huske at tidsskriftet også har andre hensyn enn at sykepleierne skal slutte rekkene i faglige spørsmål.

Om vi bare hadde publisert artikler som «alle» kunne skrevet under på, hadde vi ikke bare blitt veldig grå og kjedelige, men vi hadde også forsømt det som er vår viktigste oppgave: å være en kanal for fri sykepleiefaglig meningsbrytning.

Forskjeller og likheter mellom forskningsartikkel og fagartikkel

FORSKNINGSARTIKKEL ELLER FAGARTIKKEL? Begge typer artikler presenterer kunnskap, men på ulike måter. Hva er så de viktigste forskjellene på dem? Illustrasjon: Sissel Vetter

Hva skiller en fagartikkel fra en forskningsartikkel?

Som sykepleiere er vi forpliktet til å utøve sykepleie og helsehjelp basert på oppdatert kunnskap (1). Forskerne produserer kunnskapen, men denne kunnskapen er ikke alltid lett tilgjengelig eller klar til å bruke i praksis.

Det er et krav til forskere at vi skal publisere vitenskapelige artikler, eller forskningsartikler, i internasjonale tidsskrifter. De fleste som leser artikler i disse tidsskriftene, er også forskere, som bruker artiklene som bakgrunn for egen forskning, og som referanser i egne artikler.

Utvikling av kunnskap bygger på eksisterende kunnskap – kunnskapen er kumulativ. Derfor er det viktig at forskerne skriver til andre forskere gjennom internasjonalt tilgjengelige artikler.

Det er også viktig at kunnskapen forskerne produserer, kommer pasienter, pårørende, fagfolk og helsetjenestene til gode. Det kan gjøres på mange måter – gjennom kronikker i avisene, presentasjon av resultatene på konferanser, undervisning i utdanningen av helsepersonell og gjennom fagartikler i profesjonstidsskrifter som for eksempel Sykepleien.

Utvikling av kunnskap bygger på eksisterende kunnskap – kunnskapen er kumulativ.

Hensikten med denne artikkelen er å diskutere forskjeller og likheter mellom en forskningsartikkel og en fagartikkel. Begge typer artikler presenterer kunnskap, men på ulike måter. Hva er så de viktigste forskjellene mellom en forskningsartikkel og en fagartikkel?

Vi kan starte med artikkeltypenes hensikt. En forskningsartikkel har til hensikt å presentere ny kunnskap og beskriver på en grundig måte hvordan og hvorfor denne kunnskapen ble utviklet (2, 3). En fagartikkel kan ha til hensikt å gjøre ny kunnskap kjent (3) eller vise hvordan kunnskap er tatt i bruk i praksis. De skal ha praktisk eller teoretisk relevans for sykepleiefaget.

Fagartikler kan være en presentasjon av fagutviklings- eller forskningsarbeid, beskrivelse av pasientsituasjoner, trender innen arbeidsmiljø, ledelse og kvalitetsarbeid relatert til helse- og omsorgssektoren eller en bearbeidet masteroppgave om et aktuelt tema.

En helt sentral forskjell er kravet til grundighet, særlig med tanke på transparens og etterprøvbarhet. Det betyr at resultatene forskerne kom frem til, og som beskrives i forskningsartikkelen, skal kunne kontrolleres. Var metoden som ble brukt, hensiktsmessig og riktig? Viser forskerne hva de har gjort, og har de argumentert godt for hvorfor?

Forskning skal også kunne etterprøves, det vil si at andre forskere skal kunne gjenta forskningsstudien og få tilnærmet samme resultat. Fagartiklene må inneholde referanser til forskning og andre relevante kilder og dermed gjøre det klart for leseren hvilket kunnskapsgrunnlag artikkelen bygger på.

En annen viktig forskjell er prosessen frem mot publisering. En forskningsartikkel gjennomgår fagfellevurdering, som innebærer at minst to uhildede forskere kritisk leser artikkelen og gir en grundig vurdering ut fra kjente vitenskapelige prinsipper.

En slik prosess kan ta tid, noen ganger opptil et år og kanskje lenger. Det kommer an på hvor mange runder med revisjon fagfellene og redaksjonen ber forfatterne om å gjennomføre. En fagartikkel vurderes som oftest kun av tidsskriftets redaksjon, og prosessen er relativt kort før artikkelen kan publiseres.

Formatet

Et vanlig kriterium som brukes for å skille forskningsartikler fra fagartikler, er formatet. En forskningsartikkel innen helsefaglig forskning følger som oftest IMRAD-strukturen: Introduksjon – Metode – Resultater – (and) – Diskusjon (4). Denne oppbyggingen følger forskningsprosessens faser.

Om vi ser på formatet på en fagartikkel, er det ikke like strenge regler for hvordan denne skal se ut (5). Noen fagartikler følger omtrent samme struktur som forskningsartikkelen, mens andre har en helt annen oppbygging. Ulikhetene og likhetene mellom forsknings- og fagartiklenes format diskuteres i det følgende.

Introduksjon

I en forskningsartikkel vil du finne ulike overskrifter som svarer til I i IMRAD: Introduksjon eller Bakgrunn eller Introduksjon og bakgrunn. Uavhengig av hvilke overskrifter som blir brukt, er hensikten med I-en i IMRAD å argumentere for hvorfor studien som ble gjennomført, var nødvendig å gjennomføre. Her presenteres artikkelens tematikk, «hva», og artikkelens «hvorfor» (3).

Introduksjonskapittelet avsluttes med en beskrivelse av hensikt og/eller problemstilling og/eller mål og/eller forskningsspørsmål – som forfatteren vil ha oppnådd eller besvart (2). I en fagartikkel finner vi også en introduksjon og/eller bakgrunn.

Forfatteren skal ikke argumentere for forskningen, men for bruken av forskningen samt presentere resultatene som han eller hun ønsker å gjøre kjent, eller som er bakgrunn for fagutviklingsprosjektet vedkommende presenterer.

Metode

Metodekapittelet i en forskningsartikkel beskriver hvordan forskerne gikk frem for å produsere kunnskapen, og hvorfor akkurat denne metoden ble valgt (3). Metoden som er valgt, skal kunne besvare problemstilling og forskningsspørsmål og bidra til å oppnå hensikt og mål (2). Derfor er det viktig at metodebeskrivelsene er grundige, transparente og etterprøvbare.

I metodekapittelet skal dessuten forfatterne gjøre rede for utvalget: Hvem eller hva utgjorde grunnlaget for datamaterialet, og hvorfor? Utvalget er viktig. Hvem eller hva utvalget er, utvalgets størrelse og datasamlingsmetoden til sammen bestemmer om resultatene er gyldige ut over akkurat dette utvalget – om de er overførbare eller generaliserbare til for eksempel andre pasienter eller situasjoner (2). Her skal forfatteren også beskrive og gjøre rede for forskningsetiske problemstillinger og valg.

En fagartikkels «metodedel» kan være gjennomføringen av et fagutviklingsprosjekt eller hvordan man for eksempel tok i bruk en ny prosedyre eller et verktøy. Det er ikke krav om en metodedel i en fagartikkel, ifølge forfatterveiledningen til Sykepleien (5).

Forfatteren av en fagartikkel må imidlertid gjøre grundig rede for sine kilder, slik at leseren kan forstå hva artikkelen bygger på. Det skjer løpende i teksten gjennom henvisningene til referansene, men hvis fagartikkelen er en litteraturgjennomgang, hever det kvaliteten å beskrive søkeprosessen etter forskningsartikler i en metodedel.

Resultater

Resultatene i en forskningsartikkel er de konkrete svarene på spørsmålene forskerne har stilt. Resultatene svarer også til studiens hensikt. Resultatene skal presenteres på en nøktern måte, som hovedregel uten forskerens tolkninger (3).

Resultater fra kvantitativ og kvalitativ forskning presenteres ulikt. I artikler som omhandler kvantitative studier, benyttes oftest tabeller for å presentere tallverdier som representerer resultatene. Tekst benyttes til å lage et kort sammendrag av hovedfunnene og for kort å presentere innholdet i tabellene før tabellvisningen.

I artikler som omhandler kvalitative studier, beskrives resultatene med tekst, og resultatene illustreres i form av sitater fra intervjuer eller beskrivelser av observasjoner. Man kan også bruke tabeller eller figurer for å presentere resultater i kvalitative studier. I resultatdelen i kvalitative artikler kan forskerens tolkninger noen ganger skinne gjennom.

Det er derfor viktig at forskeren har gjort rede for sin forforståelse, enten i metodedelen eller i diskusjonsdelen, der metoden også diskuteres. I artikler som beskriver studier som har benyttet mikset metode (mixed methods), det vil si både kvalitativ og kvantitativ metode, består resultatdelen oftest av både tall og tekst.

I en fagartikkel presenteres også resultater, dersom den for eksempel beskriver et fagutviklingsprosjekt. En litteraturgjennomgang vil ha funn og resultat i form av en presentasjon av ulike perspektiver knyttet til problemstillingen.

Diskusjon

I diskusjonsdelen av en forskningsartikkel skal leseren kunne finne ut hva resultatene betyr (3). Det er altså resultatene og diskusjonen som til sammen gir svarene på spørsmålene som stilles, og som oppfyller hensikten med studien som ble gjennomført. I diskusjonsdelen starter man med å diskutere hovedresultatene – hva som var det viktigste forskerne fant ut.

Det ble presisert tidligere at resultatene skal presenteres nøkternt og uten tolkning fra forskeren. I diskusjonen skal forskeren tolke resultatene. Hva betyr resultatene, for hva eller hvem? Forskeren skal diskutere resultatene i lys av eksisterende forskning som er relevant for tematikken og for å kunne forstå resultatene.

Forskeren kan også trekke inn sine egne erfaringer for eksempel som sykepleier. Uansett må forskeren alltid underbygge tolkninger eller fremlegging av nye argumenter eller forslag med relevante referanser – enten det er empiribasert forskning eller teorier.

I diskusjonen skal forskeren tolke resultatene.

Diskusjonen skal avsluttes med en konklusjon – et «hva så» (3) – som beskriver hva studiens bidrag er og hvilke konsekvenser den kan ha for pasienter, pårørende, helsepersonell, helsetjenester, samfunnet, videre forskning og så videre. I en fagartikkel er diskusjonens hensikt ganske lik hensikten med forskningsartikkelens diskusjon.

I en fagartikkel bør man gjøre diskusjonen enda mer praksisnær enn i en forskningsartikkel. Her har det ingen hensikt å diskutere abstrakte begreper eller fenomener – som ofte gjøres i en forskningsartikkel.

Leserne er fagpersoner som forhåpentligvis vil ta i bruk kunnskapen og erfaringene som beskrives i fagartikkelen. Da er det viktig å få frem budskapet, og ikke minst overbevise leseren om nytten av fagutviklingen eller kunnskapen som beskrives i artikkelen.

Oppsummering

Denne artikkelen har til hensikt å vise forskjeller og likheter mellom forskningsartikler og fagartikler. Noen ganger kan det være vanskelig å se forskjell før man gjør en skjønnsmessig vurdering av artiklenes innhold, men det er noen klare kriterier som skiller disse typene artikler fra hverandre.

Sykepleien skiller mellom disse to typene artikler ved å publisere forskningsartikler i Sykepleien Forskning og fagartikler i Sykepleien. Noen ganger bes forfattere som ønsker å publisere i Sykepleien Forskning, om heller å publisere i Sykepleien, når kravene til en forskningsartikkel ikke er oppfylt. Tabellen viser sentrale forskjeller og likheter mellom artikkeltypene.

Referanser

1.     Norsk Sykepleierforbund. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Tilgjengelig fra: https://www.nsf.no/vis-artikkel/2193841/17102/Yrkesetiske-retningslinjer (nedlastet 02.08.2019).

2.     Polit D, Beck CT. Nursing research. Generating and assessing evidence for nursing practice. 10. utg. New York: Wolters Kluwer Health; 2017.

3.     Lerdal A. Forskningsartikkel eller fagartikkel? Sykepleien. 2012;100(2):(72–73).

4.     Nylenna M. Publisere og presentere. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2015.

5.     Sykepleien. Forfatterveiledning for fagutvikling: Sykepleien. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/skriv-fagutvikling (nedlastet 02.08.2019).