Slik har sykepleieforskningen utviklet seg
Doktorgradsavhandlingene i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo har endret metoder, forfatterskap og teoretisk tilnærming de siste tjue årene. Er forskningen blitt mindre pasientrettet og pasientnær?
Doktorgradsavhandlingene i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo har endret metoder, forfatterskap og teoretisk tilnærming de siste tjue årene. Er forskningen blitt mindre pasientrettet og pasientnær?
Nærmere 700 norske hoved- og masteroppgaver innen sykepleievitenskap er nå kategorisert etter tematikk og metode. Det er særlig to ting studentene har vært påfallende lite opptatt av.
Millionstøtte til et nytt forskningsnettverk kan gi sykepleievitenskapen etterlengtet drahjelp. – Dette er banebrytende, sier NSFs Karen Bjøro
– Forslaget må reverseres! Behovet for avansert, klinisk sykepleiekompetanse og sykepleievitenskap har aldri vært større, sier NSFs forbundsleder.
Etter at pasientsikkerhetsprogrammer ble innført, bruker sykepleierne mye tid på å registrere, dokumentere og evaluere der de før kunne bruke skjønn.
I rammeplanen for bachelor i sykepleie er det ikke rom for teoretisk undervisning om sykepleie som et eget, selvstendig vitenskapsfag.
Hvordan kan sykepleieforskning vurderes som søppel i sykepleiernes eget fagforeningstidsskrift?
Universitetet i Oslo vurderer å legge ned det sykepleievitenskapelige miljøet. En svekket sykepleieforskning vil koste betydelig mer på lengre sikt enn besparelsene på kort sikt.
Kjellaug Lerheim er død, 93 år gammel. Hun viet hele sitt profesjonelle liv til utviklingen av faget og etableringen av sykepleie som akademisk profesjon.
I sin 108-årige historie har Norsk Sykepleierforbund utnevnt elleve personer til æresmedlemmer. Nå er listen utvidet med to til.