Brukarane stilte med eigne ressursar i form av erfaringskunnskap
og motivasjon, men var samtidig sårbare. Ein brukar måtte ha pause
undervegs på grunn av helseplager, og ein brukar døydde undervegs i
prosjektet. Vi meiner difor at det er viktig å inkludere mange
brukarar. Eit prosjekt med deltakarar som er alvorleg sjuke, må
tole fråfall. Det er òg viktig å ha med mange medforskarar for å
oppnå maktutjamning og likeverdige dialogar (17, 23).
Det er ei felles oppfatning i gruppa at god praktisk
tilrettelegging, tid til diskusjonar og uformelt samvær, og
vektlegging av samarbeidsklimaet har vore viktig for å oppnå
likeverdig deltaking for alle partar. Ein annan viktig føresetnad
har vore at det vart løyvd midlar til slikt samarbeid: ekstra tid,
driftsutgifter og løn til medforskarane.
Konklusjon
Hovudkonklusjonane etter dette arbeidet er difor 1) at
samarbeidsforsking er eit godt design for kvalitetsforbetring av
oppfølgingstenester, og 2) at studiane viste at kols-retningslinene
frå 2012 og samhandlingsreforma ikkje var tilstrekkeleg
implementerte i dei undersøkte utvala.
Referansar
1. Forskningsrådet.
Brukermedvirkning i helseforskningsprogrammene. 2017.
Tilgjengeleg frå:
https://www.forskningsradet.no/prognett-globvac/Artikkel/Brukermedvirkning_i_helseforskningsprogrammene/1254019674478?lang=no (lasta
ned 11.12.2017).
2. Helse Vest.
Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning. 2018.
Tilgjengeleg frå:
http://kliniskforskning.rhf-forsk.org/brukermedvirkning/ (lasta
ned 20.01.2018).
3. Moltu C, Stefansen
J, Svisdal M, Veseth M. Negotiating the co-researcher
mandate-service users' experiences of doing collaborative research
on mental health. Disability and Rehabilitation.
2012;34(19):1608–16.
4. Halding AG, Fossøy
AB, Moltu C, Grov EK. «Eit givande, men krevjande lagspel for å
betre tenestene». Brukarerfaringar frå samarbeidsforsking. Nordisk
tidsskrift for helseforskning. 2016;12(1):34–48.
5. Borg M, Kristiansen
K, Glover H, Volden O, Beston G, Hauge S, et al. Medforskning: å
forske sammen for kunnskap om psykisk helse. Oslo:
Universitetsforlaget; 2009.
6. Johannessen A,
Natland S, Støkken AM. Samarbeidsforskning i praksis: erfaringer
fra HUSK-prosjektet. Oslo: Universitetsforlaget; 2011.
7. GOLD. Global
strategy for the diagnoses, management and prevention of chronic
obstructive pulmonary disease. 2017. Tilgjengeleg frå:
file:///C:/Users/sigfla/Downloads/wms-GOLD-2017-FINAL.pdf (lasta
ned 10.12.2017).
8. Bratås O.
Multidiciplinary rehabilitation in patients with Chronic
Obstructive Pulmonary Disease (COPD) – incentives for choosing
rehabilitation and short- and long-term effects.
(Doktoravhandling). Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse,
Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap; 2011.
9. Halding A, Heggdal
K. Patients’ experiences of health transitions in pulmonary
rehabilitation. Nursing Inquiry. 2012;19(4):345–56.
10. Helsedirektoratet. Kols.
Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging,
diagnostisering og oppfølging. Oslo: Helsedirektoratet; 2012.
Tilgjengeleg frå:
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-og-veileder-for-forebygging-diagnostisering-og-oppfolging-av-personer-med-kols (lasta
ned 10.12.2017).
11. St.meld. nr. 47 (2008–2009).
Samhandlingsreformen.Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2009.
Tilgjengeleg frå:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-2009-/id567201/ (lasta
ned 10.12.2017).
12. Bourbeau J. The role of
collaborative self-management in pulmonary rehabilitation. Seminars
in Respiratory & Critical Care Medicine. 2009;30(6):700–7.
13. Zwerink M, Brusse‐Keizer M,
van der Valk PDLPM, Zielhuis GA, Monninkhof EM, van der Palen J, et
al. Self-management for patients with chronic obstructive pulmonary
disease. Cochrane Database Syst Rev. 2014; 19(3):CD002990.
14. Oliver S, Liabo K, Stewart R,
Rees R. Public Involvement in research: making sense of diversity.
Journal of Health Services & Policy. 2015;20(1):45–51.
15. Domecq J, Prutsky G, Elraiyah
T, Wang Z, Nabhan M, Shippee N, et al. Patient engagement in
research: a systematic review. BMC Health Services Research.
2014;14:89. DOI:
10.1186/1472-6963-14-89.
16. Svisdal M, Moltu C, Sletvold
E. Forskerskole for medforskere: evalueringsrapport. Stavanger:
Helse Vest, Det regionale samarbeidsorganet, Regionalt
forskningsnettverk for stemningslidelser; 2010.
17. Larsen T, Sagvaag H.
Brukermedvirkning: mer enn fordeling av makt i tjenesteutvikling.
I: Johannessen A, Natland S, Støkken AM, red. Samarbeidsforskning i
praksis. Oslo: Universitetsforlaget; 2011. s. 52–67.
18. COPD Assessment test
[internett]. Middlesex: COPD; 2016 [oppdatert 10.2016, sitert
14.10.2016]. Tilgjengeleg frå:
http://www.catestonline.org/.
19. Insignia Health. The Patient
Activation Measure® (PAM®) 2018. Tilgjengeleg frå:
https://www.insigniahealth.com/products/pam-survey (lasta ned
14.10.2016).
20. Bondevik M. The life of the
oldest old: studies concerning loneliness, social contacts,
activities of daily living, purpose in life and religiousness.
(Doktoravhandling.) Universitetet i Bergen; 1997.
21. Halding A, Grov E. Self-rated
health aspects among persons living with chronic obstructive
pulmonary disease. International Journal of Chronic Obstructive
Pulmonary Disease. 2017;12:1163–72.
22. Halding AG, Aarsheim EI,
Jensen AJ, Stavøstrand S, Grov E. Chronic Obstructive Pulmonary
Disease transitions in health and self-management: service users'
experiences from everyday life. International Journal of Chronic
Obstructive Pulmonary Disease. 2018;13:2075–88.
23. Pauravaara K. Reflections on
collaborative research: to what extent and on whose terms?
Scandinavian Journal of Disability Research. 2015;17(3):272–83.