Myndighetene oppfordrer flere studenter til å ta deler av
studiene i utlandet (1), samtidig som det etterlyses studier som
ser på om slik utveksling gjør seg gjeldende i utøvelsen av yrket
(2,3).
Jeg har gjennomført en studie hvor målet var økt kunnskap om
dette. I denne artikkelen vil jeg beskrive fremgangsmåte og funn i
studien. Tidligere utvekslingsstudenter fra en og samme høyskole i
tidsperioden 2002–2007, ble spurt om å dele sine erfaringer om hva
et utvekslingsopphold har betydd for dem i yrkesmessig
sammenheng.
Studiens forskningsspørsmål er:
- Hva har det betydd for deg som ferdig utdannet sykepleier å
gjennomføre deler av sykepleierutdanningen i utlandet?
- I hvilke situasjoner har du nytte av det?
- Opplever du at kompetansen er etterspurt i jobbsammenheng?
Design og metode
Designet er utforskende og beskrivende med
fenomenologiskhermeneutisk tilnærming. Data er innsamlet gjennom
fokusgruppeintervju. Et fokusgruppeintervju kan sette i gang en
tankeprosess der den enkelte bearbeider sine erfaringer i løpet av
intervjuet (4). Fontana & Frey (5) påpeker at moderator må
passe på at hele gruppen bidrar for å sikre så bred dekning av
fenomenet som mulig. Dette kan gi interessante synspunkter i
skjæringspunktet mellom ulike opplevelser av samme fenomen (4).
Kamberelis & Dimitriadis (6) sier at fokusgrupper legger til
rette for kollektiv hukommelse og deling av lagret kunnskap som for
individet kan synes triviell og uvesentlig, men som fremstår som
essensiell når likesinnede begynner å snakke sammen. Fokusgruppen
virker som et forstørrelsesglass. Sammensetningen av gruppen
påvirker resultatet. Gruppen kan gjerne være heterogent sammensatt,
men deltakerne må ha sentrale fellestrekk (4).
Gjennomføring
18 tidligere studenter ble spurt om å delta og mottok skriftlig
informasjon om studien. Praktiske årsaker førte til at kun seks
møtte til intervju. Før intervjustart undertegnet alle informert
samtykkeerklæring. Studien ble godkjent av Norsk
Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). Fokusgruppen besto av
seks sykepleiere, tre kvinner og tre menn i alderen 25–32 år, som
hadde gjennomført utveksling av varierende lengde og i ulike land.
Fellestrekk var at de hadde vært utvekslingsstudenter i et
engelskspråklig land, hadde gjennomført praksisstudier på minst 300
timer og vært ansatt som sykepleiere i somatisk sykehus i minst ett
år. Tre hadde vært seks måneder i Australia, en hadde vært seks
måneder i USA, to hadde vært tre måneder i Storbritannia. Antall år
som var gått siden utvekslingen fant sted varierte fra ett og et
halvt til seks år.
Forskeren selv var moderator. Moderatorinvolveringen var lav og
besto primært i å sørge for at samtalen inkluderte alle deltakerne.
Rammen rundt intervjusituasjonen må være av en slik karakter at den
bidrar til en positiv atmosfære som fremmer interaksjon (4).
Funn
Innholdsanalysen munnet ut i tre hovedkategorier: Forhold ved
sykepleieren, forhold ved arbeidsplassen og forhold ved
utdanningene.
Forhold ved sykepleieren
"Når du har vært i utlandet vet du at ting kan gjøres på andre
måter. Noe er bedre, noe er dårligere, det er ikke sagt at vi har
fasiten her i Norge." Flere av de spurte forteller at
studieoppholdet har gitt dem annerledes erfaringer og
referansepunkter å vise til, og at dette er nyttig i hverdagen som
sykepleier. Samtlige beskriver at de har mestret en utfordring:
"Det er ingen som har vondt av å ha det litt hardt. Det er veldig
tilfredsstillende når du er ferdig å se at du har klart det, det er
kjempepositivt." De mener utvekslingen har forandret dem som
personer og bidratt til at de som yrkesutøvere har "noe mer" enn de
ville hatt dersom de hadde valgt ikke å reise ut. Den personlige
veksten fremheves fremfor den faglige, men ikke bare: "Men jeg
føler vel at jeg også fikk litt faglig utbytte. Det var
helsepolitikk, historie, framtida for profesjonen, og det kan jeg
jo få nytte av videre for å få interesse for sykepleiefaget."
Utvikling av språkferdigheter fremheves som viktig og nyttig for
yrkesutøvelsen. Terskelen for å snakke med pasienter som verken
snakker norsk eller engelsk har blitt lavere. "Du klarer å gjøre
deg forstått med kroppsspråk og en forståelse av at andre ikke
snakker norsk." Tre av de seks deltakerne forteller at de har
planer om å reise ut igjen for å jobbe. Har man vært ute i
studietiden, kan det være et springbrett til å søke jobb i
utlandet. Og har man internasjonal arbeidserfaring, gir det
karrieremessige fordeler også her hjemme.
Forhold ved arbeidsplassen
På spørsmål om erfaringen som utvekslingsstudent er nyttig i den
daglige utøvelsen av sykepleie på sykehus, sier deltakerne at de
har utviklet et kritisk blikk. Flere sier de tør å ta utfordringer
som de mener kommer pasienten til gode. De forteller at de blir
tilkalt når det kommer pasienter som ikke snakker norsk. Det
oppleves positivt å få slike henvendelser fra kolleger, og de synes
det er gøy når de kan bruke det de har lært ute. Flere fordeler
knyttet til økt språkkompetanse trekkes fram: "Også språket da,
fagspråket, hvilke ord man bruker for å beskrive type smerter og
sånne ting, faguttrykk. Det er jo nyttig når det kommer pasienter
som ikke har norsk som hovedmål, og det gjør det jo oftere og
oftere."
Ingen av deltakerne har opplevd at den kompetansen de har
tilegnet seg ute er kjent for lederen. For de fleste har det vært
lett å få jobb. Derfor har det heller ikke vært naturlig å fokusere
på utvekslingsoppholdet i jobbsøkingsprosessen. En påpeker at det
kunne være avgjørende i en eventuell konkurransesituasjon.
"Sannsynligvis bør det være salgbart i yrkeslivet også. Det kan
hjelpe karrieren videre hvis du bruker det. Hvis du fokuserer på
det i et intervju, at det er en ekstra kunnskap du har og som det
er behov for i jobben, så vil det jo være en fordel."
Forhold ved utdanningene
De som var i Australia og USA beskriver at det akademiske nivået
er høyere i utdanning og praksisfelt enn det de opplever i Norge.
"Jeg tror sykepleien både i utdanning og teori er kommet litt
lenger enn hos oss, de er 'up-to-date' på alt. De (australierne)
leser ikke bøker, de bruker artikler som ikke skal være eldre enn
et år, de er sammen med USA flinkest på sykepleieforskning. Det
gjenspeiler seg i praksis, tror jeg." Flere uttrykker at det er
lettere å komme gjennom sykepleierutdanningen her hjemme. Noen
kjedet seg i studiene i Norge, og trengte større faglige
utfordringer. Dette gjaldt også i praksisfeltet; "Jeg ble kastet ut
i det i praksis på sykehuset, fullt stell på alle pasientene jeg
skulle ha ansvar for, jeg måtte ta meg sammen og jobbe skikkelig."
En annen tror det var litt lettere å slippe gjennom praksis i
utlandet fordi det ikke ble stilt like strenge krav til
utvekslingsstudenten som til institusjonens egne studenter.
Diskusjon
Sykepleierne i fokusgruppen er enige om at studieoppholdet i
utlandet er viktig for dem som yrkesutøvere. De ser på det som et
kvalitetsstempel å ha lykkes som utvekslingsstudent. Utsagnet
samsvarer med Guest, Livett & Stone's (7) beskrivelse av
viktige egenskaper for yrkesutøvere. De trekker også fram at et
opphold i et annet land vil utvikle personlige ferdigheter og legge
til rette for en vidsynt livsanskuelse. Crigger, Branningan &
Baird (8) beskriver sykepleieren som ansvarsbevisst verdensborger
og trekker fram mye av det samme. Wiers-Jenssen (9) har spurt
kandidater tre og et halvt til fem år etter endt utdanning om hva
utvekslingen har betydd for dem. De svarer at de har møtt
utfordringer som har betydd mye for deres personlige utvikling, og
disse erfaringene vurderer de som nyttige når de kommer ut på
arbeidsmarkedet. Van Hoof & Verbeeten (10) spurte 1487
studenter om hvordan de vurderte erfaringene de hadde gjort. De
oppfattet at erfaringen hadde hatt en mye større effekt på deres
personlige utvikling enn på deres akademiske karriere. Personlig
utvikling ble beskrevet som å bli mer modne, mer empatiske i møtet
med forskjellighet og bedre i stand til å bo og jobbe under andre
forhold enn hjemme.
Personlig utvikling
Felles for studiene er at begrepet personlig utvikling går
igjen. Hva menes med personlig utvikling og hvordan er forholdet
mellom personlig utvikling og yrkesutøvelsen? Sykepleierne i denne
fokusgruppen beskrev personlig utvikling som at de var blitt
modigere, tok utfordringer på strak arm, og alt i alt var blitt
forandret som personer. De sier også at dette påvirker måten de
gjør jobben sin på. Zorn (11) viser at langtidseffektene av
internasjonal utveksling i løpet av utdanning først og fremst fører
til et større internasjonalt perspektiv og personlig vekst. Duffy
mfl. (3) viser at sykepleiere etter to år i yrkeslivet sier at de
bruker det de lærte som utvekslingsstudenter i sitt daglige arbeid.
Spesielt fremhever de det kulturelle aspektet og forteller at de er
blitt mer åpne og har større respekt for andre. De fremhever også
at man kan lære ting ute som man ikke får anledning til hjemme, noe
som også kommer fram i denne studien.
Nyttig i arbeidslivet
Å få tilgang til en annen læringsarena kan utvide perspektivene
og gi bonuskompetanse som kommer til nytte i arbeidslivet. Tabi
& Mukherjee (12) hevder at studenters internasjonale erfaringer
bidrar til at sykepleiere kan fungere profesjonelt i et
multikulturelt helsevesen. Dette er kanskje det arbeidsgiver kan
vinne mest på ved å ansette sykepleiere som har gjennomført et
utenlandsopphold i løpet av studietiden. Funnene i denne studien
indikerer at studenter som har studert ute, representerer en ekstra
dimensjon for arbeidsgiver. Arbeidsgivere bør innhente informasjon
om søkere til stillinger har internasjonale erfaringer. Dette vil
komme pasientene til gode. Om ikke sykepleierjobbene har
internasjonalt tilsnitt, har andelen av pasienter med
internasjonalt tilsnitt økt kraftig. Likeledes vil arbeidsgivere og
pasienter få sykepleiere som er kjent med og opptatt av
kunnskapsbasert praksis. Det kommer fram i denne studien at de som
har studert ute, i større grad har erfaring med kunnskapsbasert
praksis enn studenter her hjemme.
Få deltakere
Studien er liten og har få deltakere. Funnene må ses i lys av
dette. For studier med begrenset datatilfang kan det være vanskelig
å etterkomme strenge krav om forskningsmessig bekreftbarhet. Det
primære for meg med denne studien var å få dypere innsikt i felles
erfaringer og ikke å generalisere eller utvikle teorier.
Fokusgruppemetodikk hvor moderator kjenner deltakerne kan gi
skjevheter, men godt planlagte fokusgrupper kan avsløre et rikt
datamateriale som kan gi et viktig bidrag til kunnskap
(4).
Konklusjon
Min studie viser at praksisstudier i utlandet gir
bonuskompetanse for sykepleieren, pasienten og arbeidsgiver.
Deltakerne har gjennom slike erfaringer utvidet sin personlige og
profesjonelle kompetanse og fått økt språkkompetanse. De vurderer
dette som viktige egenskaper som preger jobben de gjør som
sykepleiere. Som profesjonsutøvere må sykepleiere arbeide og
samarbeide med mennesker fra mange land. Helsetjenesten trenger
sykepleiere som har kompetanse til å jobbe i et flerkulturelt og
flerspråklig helsevesen. Studier i utlandet bidrar til dette. Det
bør forskes videre på hvordan arbeidslivet bedre kan nyttiggjøre
seg denne kompetansen, mine funn antyder at den er undervurdert.
Krav om kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten kan møtes gjennom
å ansette sykepleiere som har vært utvekslingsstudenter. Det er
behov for mer kunnskap om hvordan sykepleierne bruker denne
kompetanse i direkte pasientrettet arbeid. Er det forskjell på
sykepleiere som var utvekslingsstudenter i studietiden og de som
var hjemme? Det vil også være interessant å følge fokusgruppen og
gjenta intervjuet når de har vært yrkesutøvere i ytterligere noen
år. Det vil kunne si noe om effektene av studiene i utlandet
vedvarer over lengre tid.
Litteratur
1. St. meld nr. 14 2008–2009 Internasjonalisering av utdanning.
Det Kongelige kunnskapsdepartement.
2. Button L, Green B, Tengnah C, Johansson I, Baker C. The
impact of international placements on nurses' personal and
professional lives: literature review. Journal Of Advanced Nursing
2005; 50(3): 315–24.
3. Duffy ME, Farmer S, Ravert P, Huittinen L. International
community health networking project: two year follow-up of
graduates. International nursing review 2005; 52(1): 24–31.
4. Côté-Arsenault D, Morrison-Beedy D. Maintaining your focus in
focus groups: Avoiding common mistakes. Research in nursing &
health 2005; 28(2): 172–79.
5. Fontana A, Frey J. The Interview: From Neutral Stance to
Political Involvement. I: Denzin K, Lincoln YS. (Eds) The Sage
Handbook of Qualitative research Third Edition, 3rd edn, Thousand
Oaks, London, New Delhi: Sage Publications, 2005: 695–728.
6. Kamberelis G, Dimitriadis G. Focus Groups: Strategic
Articulations of Pedagogy, Politics, and Inquiry. I: Denzin K,
Lincoln YS. (Eds) The Sage Handbook of Qualitative research Third
Edition, 3rd edn, Thousand Oaks: Sage Publications, 2005:
887–907.
7. Guest D, Livett M, Stone N. Fostering International Student
Exchanges for Science Students. Journal of Studies in International
Education 2006; 4: 378–95.
8. Crigger NJ, Brannigan M, Baird M. Compassionate Nursing
Professionals as Good Citizens of the World. Advances in Nursing
Science 2006; 1: 15.
9. Wiers-Jenssen J. Studiemobilitet og
arbeidsmarkedstilpasning
Nordisk Kandidatundersøkelse 2007- landrapport fra Norge.
NIFU-STEP Rapport 22/2008.
10. Van Hoof HB, Verbeeten MJ. Wine Is for Drinking, Water Is
for Washing: Student Opinions About International Exchange
Programs. Journal of Studies in International Education 2005; 1:
42–61.
11. Zorn CR. The Long- Term Impact on Nursing Students of
Participating in International Education. Journal of Professional
Nursing 1996; 2: 106–10.
12. Tabi MM, Mukherjee S. 2003, Nursing in a Global Community: A
Study Abroad Program. Journal of Transcultural Nursing 2003; 2:
134–38.