Sykepleiens podkast
Her kan du høre alle episodene av Sykepleiens podkast.
Her kan du høre alle episodene av Sykepleiens podkast.
– Da skolene stengte i forbindelse med covid-19, måtte vi finne andre måter å kommunisere med elever og foresatte på. Løsningen ble podkasten «Hjertesnakk». Den har vist seg å være til god hjelp, forteller Netland og Nistad.
– Vår ambisjon er å skape endring i Helse-Norge. Hvis ikke ville dette vært helt meningsløst, sier sykepleier, konsulent og nå podkaster Johnny Advocaat-Vedvik.
– Alle pasienter på sykehjem burde ha tydelige planer om hva som skal skje dersom de får et akutt illebefinnende, sier lege og forfatter Kaveh Rashidi, som skildrer et nytt dødsfall hver søndag på bloggen 1001liv.com.
Humor skal være helsebringende, men hvordan bruker egentlig sykepleiere humor i jobbhverdagen? Vi har oppsøkt ekspertise i form av to sykepleiere som også er komikere.
Tenk deg en verden der alle pasienter forstår all skriftlig informasjon de får fra sykehus og fastlege. Vi har snakket med to menn med stor tro på klarspråk.
Enten du vil ha grundig, faglig påfyll intravenøst rett i øret eller bli lettere underholdt på vei til jobb med slentrende sykepleiehumor, så finnes det antakelig en podkast for deg.
Norges for tiden nest mest populære podkast handler om sykepleie.
Hvem bestemmer ved livets slutt? Hør leger, sykepleiere og pårørende diskutere dødens dilemma i norsk helsevesen.
Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (Aldring og helse) laget i 2020 podkasten Eldre & Psyken – en podkast om eldre og psykisk helse. Målet var å spre kunnskap om psykisk helse hos eldre og bidra til økt åpenhet om og forståelse for hvordan det er å leve med en psykisk lidelse.
Hovedmålgruppen for podkasten var helse- og omsorgsarbeidere. Andre målgrupper var pårørende, eldre med psykiske lidelser og folk flest.
Innen opplæring og utdanning av helsepersonell er det de siste årene tatt i bruk digitale undervisningsformer i rekordfart. Forskningen på feltet viser sprikende og til dels motstridende resultater. Skal man likevel gjøre en forsiktig oppsummering, kan man si at digital læringsteknologi i seg selv ikke fører til bedre læring (les mer på laeringsbiblioteket.no/fag/helsefag-generelt/).
Det finnes mange former for digitalisert opplæring, fra digitale hjelpemidler som støtte i tradisjonell undervisning til undervisningsopplegg som består av planlagte digitale pedagogiske strategier (1). Digitale læremidler er fleksible og kan i større grad enn analoge tas i bruk når det passer den enkelte. I tillegg kan digitale læremidler skape følelser og engasjement på en annen måte enn tekst og mer tradisjonell undervisning.
Med dette som bakgrunn ønsket Aldring og helse å prøve ut og evaluere om helsearbeidere opplevde at podkasten Eldre & Psyken ga dem nyttig kunnskap i deres arbeidshverdag i eldreomsorgen. Podkasten ble produsert i samarbeid med Rådet for psykisk helse og lansert i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse den 10. oktober 2020, støttet av Stiftelsen Dam.
Eldre & Psyken er en podkastserie på seks episoder. Episodene inneholder en blanding av personlige fortellinger fra erfaringsgjester med innspill fra fagfolk i praksisfeltet og landets fremste forskere på feltet. Hver episode inneholder tips og råd til hvordan helsepersonell og andre best kan støtte og hjelpe eldre som har erfaring med episodens tema.
Podkasten er produsert av produksjonsfirmaet Vrang. Aldring og helse er ansvarlig for det faglige innholdet. Temaene for episodene er:
Evalueringen ble gjennomført som en spørreundersøkelse (41 deltakere). Av disse ble det gjort et dybdeintervju i en gruppe med tre av deltakerne.
Deltakerne ble rekruttert gjennom fagskoleutdanningen i demens og alderspsykiatri hos Aldring og helse (se faktaboks under). Med unntak av én person arbeidet alle med eldre i den kommunale helse- og omsorgstjenesten spredt rundt i landet (se tabell 1).
Respondentene svarte på spørsmål knyttet til podkastens faglige nivå, relevans og innhold samt hva de syntes om podkast som formidlingskanal for fagstoff. Resultatene er vist i tabell 2 og 3. Der 90 prosent eller flere av respondentene har gitt sin tilslutning til et utsagn, er tallene markert med rødt.
Det ble også gjennomført et gruppeintervju med tre helsefagarbeidere/studenter (26–34 år) som hadde hørt hele eller deler av podkastserien. Alle tre jobbet med eldre i kommunehelsetjenesten.
Målet med intervjuet var å få frem mer fyldige og utdypende beskrivelser av hva de eventuelt hadde lært gjennom å lytte til podkasten, om den var relevant for deres arbeidssituasjon, samt om hva de tenkte om podkast som læringsmiddel.
Det å lytte til podkasten ga mulighet til å kombinere lyttingen med andre ting i en travel hverdag som å gå tur, kjøre bil eller gjøre husarbeid. En av respondentene sier: «Med tre barn og jobb har jeg ikke tid til å sette meg ned og lese en bok så ofte, så da er det veldig fint å kunne høre på denne mens en gjør andre ting.»
Podkast ble beskrevet som en fin måte å lære på for dem som ikke er så glad i å lese og lett mister fokus. Å lytte til podkasten opplevdes da som lettere enn å lese fagbøker. En podkast med dette faginnholdet var kjærkomment for helsefagarbeiderne. En av dem som ble intervjuet, sa:
«Dette er en podkast jeg har savnet. Jeg jobber nattevakt og går alltid til jobb på kvelden. Jeg har liksom søkt opp podkaster flere ganger, har prøvd å søke demens og sånn, men det var kanskje bare én eller noe sånt. Så når denne kom, var det veldig bra.»
Å lære gjennom podkasten gjorde fagstoffet mer levende enn å lese det i boken. En av dem sa det slik: «Det blir litt mer troverdig når du hører noen (som selv har sykdommen) fortelle deg det. Det blir mer som å ha en dialog med et menneske.»
Podkastformatet er veldig relevant fordi folk i deres alder hører mye på det, men det er viktig at podkastene ikke er for lange. Lange episoder gjør det vanskelig å konsentrere seg om innholdet og lettere å «falle ut». Lengden på disse episodene mente de var passe (30–40 minutter).
De personlige historiene i podkasten ble trukket frem som svært sentrale for både lytteopplevelsen, relevansen og læringen. De gjorde fagstoffet mer troverdig og økte lytternes innsikt. Et av intervjuobjektene sa det slik:
«Når det er personer som har vært oppe i det selv, som forklarer, så får du litt annet perspektiv på diagnosen. Det er lettere å sette seg inn i deres situasjon.»
En annen uttalte: «Jeg har aldri hørt en person med demens som har forklart forløpet fra sitt ståsted så bra. … Mange har veldig utpreget afasi og kan ikke forklare. Så det var en ny vinkel. Spesielt det hun sa at hun ikke var dum i hodet selv om hun glemmer, hun er jo der på innsiden ennå. … Det er fort gjort å undervurdere.»
De personlige historiene hjalp helsefagarbeiderne til å se personen bedre, til å ta deres perspektiv. I en travel hverdag kunne det være lett å glemme person «bak» sykdommen. Som en uttrykte det: «Det å bli minnet på følelsene deres, at de aldri blir borte, men er der som aldri før.»
Podkastenes innhold opplevdes som veldig relevant for deres arbeid. Blant annet det å få innblikk i pårørendes opplevelser ga ny innsikt. En av helsefagarbeiderne sa:
«Våre beboere kommer jo til oss når de er veldig syke. Det var en tankevekker å høre om sykdomsprosessen før de blir så syke, det hjelper oss også å se pårørende på en annen måte. Det gjorde sterkt inntrykk å høre om en ektemanns beskrivelse av når kona flyttet på sykehjemmet.»
En annen helsefagarbeider sa: «Jeg synes det var veldig trist å høre på at han til og med savner det å krangle. Det var veldig sterkt, følte jeg.»
Helsefagarbeiderne mente at det var lite oppmerksomhet rundt hvordan pårørende har det i en slik situasjon, og at det derfor var fint å høre fra dem.
En av helsefagarbeiderne mente det kunne være vanskelig å forstå og kartlegge ensomhet og depresjon hos eldre: «At folk er deprimert, er alltid så vanskelig å sette fingeren på når de er så syke som de er hos oss. De svinger så fælt i humør og alt, og det kan være vanskelig å føre en ordentlig samtale. … Så det er vanskelig å kartlegge depresjon.»
De mente derfor at podkasten hadde økt deres innsikt i hvordan depresjon og ensomhet kan oppleves av eldre. De høye depresjons- og selvmordstallene blant eldre overrasket dem og fikk dem til å reflektere mer over de eldre de møter både i og utenfor jobben. En av helsefagarbeiderne sa:
«Jeg visste ikke at det var så mye av det [depresjon og selvmord] hos eldre. … Det går jo mye igjen, dette med ensomhet og frykt for det som kommer. Det er en tankevekker at alle trenger noen, uansett sykdom og alder.»
Helsefagarbeiderne opplevde podkasten Eldre & Psyken som en positiv form for læring. Innholdet var lett tilgjengelig, relevant og gjenkjennelig, og de lot seg berøre av historiene. Men betyr dette at de har lært noe?
For voksne er det å lære en aktiv prosess der man har med seg kunnskaper og erfaringer fra utdanninger, arbeid og levd liv. Den som lærer, mottar informasjon, tolker den og knytter den sammen med det man kan fra før. Ny kunnskap tolkes og reorganiseres i lys av tidligere kunnskap og erfaring.
Når voksne skal lære, er det derfor av stor betydning at man tar utgangspunkt i deres erfaringsbaserte og kunnskapsbaserte kompetanse. De må forstå meningen bak det de lærer, og de må oppleve at det er anvendbart i praksis (2).
Temaer og praksisbeskrivelser som kunne relateres til deres arbeidshverdag, var derfor sentralt for at helsefagarbeiderne skulle oppleve podkasten som relevant og nyttig. I intervjuet bekreftet de at de hadde erfaringer med liknende situasjoner, men at podkasten ga dem nye perspektiver og en dypere forståelse.
Et annet perspektiv i læring er kritisk refleksjon. Ifølge dette perspektivet bør innholdet i en fagpodkast være gjenkjennbart og etterfølges av kritisk refleksjon for eksempel som en del av fagutviklingen på arbeidsplassen. Det å lytte til og reflektere over andres erfaringer og praksis, slik podkasten inviterer til, kan være et supplement til refleksjon over egen praksis (3).
Kritisk refleksjon er nødvendig for at helsearbeideren skal kunne nyttiggjøre seg teorien i praksis. Likevel fører ikke alltid kritisk refleksjon til endring i praksis.
For voksne kan kritisk refleksjon være særlig virkningsfullt når egne og andres antakelser og begrunnelser problematiseres (4). Når situasjonsbeskrivelsene i podkasten kombineres med ny kunnskap og egen og andres kritiske refleksjon, vil det kunne gi gode forutsetninger for læring.
Å lytte til podkasten Eldre & Psyken aktiverte følelser. De personlige historiene berørte lytterne og ga dem assosiasjoner til egen praksis.
Arbeidet med psykiske syke eldre kan være preget av utfordrende situasjoner, der helsepersonell må ta vanskelige valg. Å tenke klart og handle rasjonelt i (nye) utfordrende situasjoner handler om å kople sammen erfaring, kognisjon (kunnskap) og følelser.
Læringsteori om sammenhenger mellom følelser og læring viser at en følelsesmessig reaksjon alltid påvirkes av kognitive faktorer. Hvordan vi tolker og forstår det vi opplever, vil alltid prege følelsene og reaksjonen vår. Vårt bevisste følelsessystem er knyttet til erfaring og kunnskap vi har opparbeidet oss. Følelser som oppstår i det bevisste følelsessystemet, vil i større grad kunne kontrolleres enn dem som er ubevisste (5).
Det at helsefagarbeiderne hadde erfaringer og kunnskaper på feltet når de lyttet til podkasten, vil ut fra denne teorien ha positiv betydning for læring gjennom følelser.
Podkastens blanding av gjenkjennbare situasjonsbeskrivelser, faglige diskusjoner og presentasjon av oppdatert og relevant kunnskap kan på den måten bidra til å fremme en slik læringsprosess gjennom kombinasjonen av kognisjon og følelser. Dette kan igjen føre til økt følelsesmessig bevissthet og kontroll i utfordrende situasjoner, som igjen kan bedre helsearbeidernes forutsetninger for å ta gode valg.
Å lære gjennom følelser kan ses i sammenheng med en annen studie (6), der VR-briller ble prøvd ut på helsearbeidere som jobbet i demensomsorgen. Bruken av VR-brillene skulle skape en opplevelse av å være en person med demens og gi deltakerne erfaringer med hvordan «verden med demens» så ut.
Resultatene viste at VR-brillene var et virkningsfullt redskap for å vekke følelser. På samme måte som ved å lytte til Eldre & Psyken ble deltakerne i denne studien mer bevisst på hvordan det oppleves å ha demens. Denne erfaringen bidro til at den kunnskapen de allerede hadde på feltet, ble reaktivert og tatt i bruk (6).
Reaktiveringen ble synlig gjennom at de som lyttet, og de som brukte VR-brillene, i etterkant beskrev sin opplevelse. Gjennom denne egenrefleksjonen ble fagstoffet levendegjort på en ny måte.
Ved bruk av digitale læringsmetoder har forkunnskaper betydning for den affektive påvirkningen. Dersom den lærende har lite forkunnskaper, kan det se ut som at han eller hun ikke klarer å nyttiggjøre seg påvirkningen på den samme måten som en som har mer forkunnskaper (7). Erfaringer og forkunnskaper på fagfeltet påvirket derfor trolig den positive læringsopplevelsen både for dem som prøvde ut VR-brillene, og for dem som hørte på podkasten.
Helsefagarbeiderne opplevde podkasten Eldre & Psyken som lærerik, troverdig og relevant for deres arbeid. Lyttingen opplevdes som en fleksibel måte å lære på som ga dem ny innsikt og lyst til å lære mer. I tillegg til å formidle faktakunnskap stimulerte lyttingen til læring gjennom engasjement og følelsesmessig berøring.
Podkaster kan fungere som et supplement til andre læringsmidler som i større grad henvender seg til lytterens kognitive evner. Den som planlegger opplæring og undervisning, bør derfor være bevisst på de mulighetene som ligger i å benytte læringsmidler som henvender seg til følelser og engasjement i kombinasjon med mer tradisjonelle læringsmetoder.
1. Smeby J-C, Gundersen MW, Røe Y, Jamtvedt G. Hva sier forskningen om digitalisering og studentenes læring? Khrono. 8. januar 2021. Tilgjengelig fra: https://khrono.no/hva-sier-forskningen-om-digitalisering-og-studentenes-laering/544536 (nedlastet 31.05.2021).
2. Illeris K. Hvad er særlige ved voksnes læring. I: Illeris K, red. 49 tekster om læring. Frederiksberg: Samfundslitteratur; 2012. s. 573–84.
3. Mezirow J. Hvordan kritisk refleksion fører til transformativ læring. I: Illeris K, red. 49 tekster om læring. Frederiksberg: Samfundslitteratur; 2012. s. 156–72.
4. Nissen T. Indlæringsformer – særlige procedurekrav og kriterier. I: Illeris K, red. 49 tekster om læring. Frederiksberg: Samfundslitteratur; 2012. s. 87–98.
5. Håkonsen KM. Psykologi og psykiske lidelser. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2014.
6. Gjelstad SB, Johannessen J. Å forstå personer med demens gjennom VR-briller[masteroppgave]. Oslo: Oslomet – storbyuniversitetet: 2020. Tilgjengelig fra: https://hdl.handle.net/10642/8864 (nedlastet 31.05.2021).
7. Leutner D. Motivation and emotion as mediators in multimedia learning. Learning and Instruction. 2014;29:174–5. DOI: 10.1016/j.learninstruc.2013.05.004
Digitale læremidler kan skape følelser og engasjement på en annen måte enn mer tradisjonell undervisning. En podkast kan være et godt supplement til læringsmidler som i større grad henvender seg til lytterens kognitive evner.
Podkasten «Hjertesnakk» ble utviklet våren 2020 under covid-19 lockdown. Den er utviklet av oss – helsesykepleierne ved skolen – og den er rettet mot barn/ungdom og deres foresatte.
I podkasten tar vi opp temaer som vi, av erfaring, vet er aktuelle for målgruppen. Og ved behov ber vi elever og foresatte om innspill.
Med bakgrunn i arbeidsoppgaver og lokal kunnskap om skolen, kan viktige og relevante emner presenteres på en ufarlig måte. Det eneste vi trenger for å lage en podkast, er stemmen og kompetansen vår.
Vi ønsker at podkasten skal være et utgangspunkt for videre samtaler og diskusjoner i klasserommet. Podkasten kan synliggjøre skolehelsetjenestens arbeid for flere, og åpne for kontakt med barn og foresatte som har behov for tjenestene våre.
Ved eventuell bruk av skolens elever i podkasten må vi ivareta taushetsplikten og vi må få godkjenning fra foresatte.
Vi ønsker å bidra til helsefremmende arbeid ved skolen samt gi helseopplysning til elever og foresatte. Podkasten vil kunne være med å øke mestringsfølelsen og opplevelse av selvstendighet for barn og unge.
Et av målene med podkasten er at den skal kunne brukes i undervisningen og dermed styrke samarbeid med skolen ytterligere. Vi ønsker å være en ressurs for skolen.
Planlegging av podkasten er den største delen av arbeidet. Vi må ha klart for oss hvilke behov vi ønsker å dekke. Ønsker vi å formidle kunnskap? Ønsker vi å gi målgruppen perspektiv på et tema og inspirere? Eller ønsker vi kanskje å skape stolthet for skolen og dermed øke samholdet blant elevene?
Å ha dialog med skolens ledelse – der vi luftet ideer og tanker – er viktig i prosessen for å lage podkastepisoder. Vår fagkompetanse i samhandling med deres kompetanse og lokale kunnskap, har resultert i gode ideer, og vi samarbeider bedre med skolen.
Å gi lærerne tilbud om helsefaglig innspill ved hjelp av podkastepisoder til bruk i undervisningen, er også med å forsterke samarbeidet.
Elevrådet er en viktig høringsinstans når vi planlegger nye episoder. Fordi det er en barneskole vi jobber på, har vi god erfaring med å legge frem forslag til episoder for elevrådet. Tema er forankret i læreplanen og våre egne veiledere og planer. Egne uavhengige forslag fra elevrådet blir også lyttet til og vurdert.
Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) blir også kontaktet for innspill.
Så hvordan var prosessen fra planleggingsfasen til ferdig innspilt og distribuert podkast?
Først måtte vi ha klart for oss hvilken målgruppe vi ville prate til og hva vi ønsket å formidle. Å kommunisere med en 1.-klassing er noe helt annet enn å formidle noe til en 7.-klassing. Det har utfordret oss på uttrykksformer, fantasi og kreativitet. Vår erfaring er at innsalg av musikk, humor og bilder underbygger budskapet.
Intervjuform er i hovedsak den måten vi bygger opp våre podkaster på. Pratepodkaster og fortellerpodkaster kan også være aktuelle.
Å inspirere til sunn matpakke kan være ett mål med en podkast. I en av podkastene snakket vi med en ernæringsfysiolog om hva som skal til for å lage en bra matpakke til de minste barna. Barn hører på podkasten sammen med lærer og får i lekse – sammen med foresatte – å lage en sunn matpakke til neste dag.
I en annen intervjupodkast har vi snakket med en familieveileder og en erfaren 1.-klasselærer. Podkasten ble distribuert før skolestart i august. Målet var å forberede foresatte og barn på skolestart. Vi var innom temaer som separasjonsangst og hvordan foresatte best kan forberede barna på første skoledag.
En pratepodkast med oss to helsesykepleierne ved skolen om temaet pubertet ble laget med tanke på pubertetsundervisningen. Da kunne vi ta opp temaer som barna tidligere hadde tatt opp. Denne kan legge grunnlaget for gruppesamtaler eller klasseundervisning senere. Vi har også fått en god pekepinn på hvor barna befinner seg med hensyn til undring og modning.
Vår erfaring med podkast er at for- og etterarbeidet tar mest tid. Episodene er 20 til 30 minutter lange.
Vår erfaring er at det er hensiktsmessig at podkasten er lokal, at den tilhører vår skole. Det gjør at barn og unge får et eierforhold til den. Én elev uttalte: «Nå må vi høre etter da, de har laga den bare til oss». Derfor er det kjente stemmer som skolens helsesykepleiere som leder podkasten. Vi inviterer gjester og fagpersoner for å belyse de ulike temaene sammen med oss. Bruk av lokale spesialister som intervjuobjekter – enten fra egen skole eller egen bydel – øker opplevelsen av nærhet til temaet som blir tatt opp.
En viktig erfaring for oss, er at podkasten tilfører skolehelsetjenesten en verdi.
Vi styrker samarbeid med skolen på systemnivå. Vi er en ressurs for skolen samtidig som vi får synliggjort vår kompetanse. Vi når ut til målgruppen med viktige og aktuelle temaer på en ufarlig måte. Og vi kan lyttes til uavhengig av tid og sted.
Arbeidet med podkasten inngår i skolehelsetjenestens ordinære arbeid. Det er en annerledes måte å bruke deler av tiden vår på som vi opplever som hensiktsmessig. Samarbeidet på skolen blir bedre, men det kan aldri erstatte møtet med enkeltelever eller foresatte. Ved å synliggjøre oss selv gjennom podkast, opplever vi økt pågang på vår tjeneste.
Vi startet med stemmene våre, en mikrofon og et nedlastet redigeringsprogram. Resten ble til ved prøving, feiling og konstruktive tilbakemeldinger. Vi har tro på at denne arbeidsformen kan videreutvikles som et viktig supplement til vår tjeneste.
– Da skolene stengte i forbindelse med covid-19, måtte vi finne andre måter å kommunisere med elever og foresatte på. Løsningen ble podkasten «Hjertesnakk». Den har vist seg å være til god hjelp, forteller Netland og Nistad.
Helsearbeidere opplevde fagpodkasten Eldre & Psyken som lærerik, troverdig og relevant for deres arbeid. I tillegg til faktakunnskap kan en podkast fremme læring gjennom engasjement og følelsesmessig berøring. Den som planlegger opplæring i praksisfeltet eller i utdanningen, bør derfor være oppmerksom på de mulighetene som ligger i å benytte fagpodkaster som læringsmetode.