- En feilansettelse
Forbundsleder Lisbeth Normann kjente Ellen Beccer Brandvold godt. Normann la sin prestisje i å få henne som generalsekretær i NSF. I retten i dag sa hun: - Det var en feilansettelse.
I åtte timer forklarte Ellen Beccer Brandvold og Lisbeth Normann seg i Oslo tingrett i dag. Brandvold har stevnet Norsk Sykepleierforbund (NSF) for retten for usaklig oppsigelse fra stillingen som generalsekretær.
Brandvold tiltrådte stillingen 25. mars 2008 og ble oppsagt 18. november samme år.
De to ga i retten detaljerte beskrivelser om hvem som sa hva, hva de følte og hva de trodde den andre følte i alle de mange enkelthendelsene som saken dreier seg om.
- Kraftfull
Brandvold sa at hun var kjent som en kraftfull og viljesterk
leder.
- Det vet alle. Det vet NSF.
Derfor burde ikke lederstilen hennes være noen overraskelse. Hun viste til at hun har kjent Lisbeth Normann siden 1999 da de ble oversykepleiere på hver sin avdeling på Rikshospitalet.
- Vi fant tonen umiddelbart. Begge var genuint opptatt av sykepleietjenesten. Vi hadde store visjoner og ønsket å skrive historie. Dessverre skriver vi nå en annen historie enn den vi ønsket, sa Brandvold.
Brukte sin prestisje
Lisbeth Normann bekreftet at hun ønsket Ellen Beccer Brandvold
som generalsekretær. Da noen i forbundsstyret tok opp Brandvolds
lederstil under diskusjonen om ansettelsen, fikk Brandvold støtte
av forbundslederen.
- Jeg brukte min tyngde og prestisje og sa jeg var overbevist om at Ellen Beccer Brandvold ville lykkes, sa Normann.
- Hva føler du i dag? spurte advokaten hennes.
- Det var en feilansettelse. Jeg gjorde en feil, svarte Normann.
Stusset over pengebruken
Brandvold oppfattet at forbundsledelsen ønsket en oppfriskning
av administrasjonen - ikke en opprydding. Da hun oppdaget at NSF
hadde 30 millioner i overskudd, syntes hun det var grunn til å
spørre om medlemmene betalte for høy kontingent.
- Jeg så mye jeg stusset over.
Hun ønsket holdningsendringer og mer økonomisk bevissthet i organisasjonen. Hun viste til dyre lunsjer og avdelinger på tur med hurtigruten. En avdelingstur til Praha ble stoppet. Avdelingen dro i stedet til Lom og fikk Arne Brimi-kurs og kokebok.
- Jeg sa ingenting, men tenkte i hjertet mitt: Er det sånn pengene brukes?
- Nøkternt
Normann mente på sin side at organisasjonen har en nøktern
pengebruk.
- Brandvold kan godt harselere over at NSF har 30 millioner i overskudd. Men det er viktig for NSF å ha penger på bok. Det gikk med 11 millioner til streiken i fjor. NSF er en stabil og veldrevet organisasjon. Det tror jeg medlemmene setter pris på.
Brandvold skjønte at hun nok kunne bli oppfattet som detaljstyrende siden hun var opptatt av regninger levert av de ansatte, men viste til sitt ansvar som generalsekretær.
Hun sa hun var en råtass på kommaregler.
- Jeg jakter ikke på feil, men riktig kommeasetting øker leservennligheten i viktige dokumenter.
På sin plass å veilede?
Brandvold var forbauset over meldinger om at hun ikke forsto
sin rolle i organisasjonen. Hun mente en del av hennes jobb var å
veilede forbundsleder. Det gjorde hun i Brussel. Da de to var på
tomannhånd etter et møte med forbundsstyret, rådet Brandvold
Normann til å være mer formell i slike møter. Normann hadde
innledet møtet med en vits. Hun likte dårlig å bli irettesatt.
- Jeg opplevde det som svært krenkende. Syntes det var både utidig og unødvendig. Jeg ble stum, sa Normann.
Hun sa til retten at generalsekretæren har ingen veiledende rolle, men at en generalsekretær ofte blir bedt om å gi råd.
Følte presset
Etter hvert som Normann fikk bekymringsmeldinger fra
avdelingssjefer og andre, følte hun seg stadig mer presset til å
handle. Men hun vegret seg for å fortelle om de konkrete hendelsene
til Brandvold.
- Jeg kjente henne, og visste at da ville konflikten bare eskalere. Vi ønsket fortsatt at hun skulle lykkes som generalsekretær, sa hun.
Først på drøftelsesmøtet i slutten av oktober fikk Brandvold konkret og skriftlig informasjon om episodene Normann hadde fått meldinger om.
Normann viste til at hun hadde tatt opp atferdsvanskene gang på gang så godt hun kunne, og mente at Brandvold med sin ledererfaring og sin stilling burde skjønne at dette var alvorlig.
Normann sa at hun helt fram til drøftelsesmøtet hadde håpet på å finne en løsning, men at det krevde en ydmyk holdning fra Brandvold. Den oppdaget Normann aldri.
Vitner på mandag
Rettssaken fortsetter mandag morgen. Da er ni vitner innkalt av
saksøker, altså Ellen Beccer Brandvold.
0 Kommentarer