- Snakk om sex med pasienten

Haakon Aars har gjort det i over 30 år. Nå formidler han sin kunnskap om menns seksualitet på 300 sider i hans nye bok.
– Er dette en «alt om»-bok?
– Jeg tror nesten det meste er med. Bortsett fra en del urologiske problemstillinger. Men jeg er jo ikke kirurg. Interessen for sex begynte da han traff den kjente sexologen Berthold Grünfeldt.
– Han ble min mentor. Han anbefalte å forske om multippel sklerose og seksualitet. Lederen i MS-forbundet sa: «Fint, her blir folk skilt i hytt og vær fordi ingen tar opp seksualitet».
Så han forsket. Etter det ble han bedt om å holde foredrag. Siden fortsatte det med sexologi, terapi og samlivsspalter. Aars kaller verket "Menns seksulaitet" en fagbok, myntet både på fagfolk og folk flest, og perfekt som pensum i sykepleierutdanningen.
– Jeg har holdt mange foredrag for sykepleiere. Alle sier de har hatt pinlig lite om seksualitet i utdanningen.

Samtidig sier pasientene til ham at det er sykepleierne det er lettest å snakke med. Særlig de kvinnelige.
– Terskelen overfor legene er høyere. De har ofte dårlig tid, mange er menn, og de kan være autoritære. Aars ser mer og mer at menn mangler seksuell lyst. – De presenterer det gjerne som et ereksjonsproblem. Lystproblem er mest forbundet med kvinner. Har de for mye lyst, blir de ofte stemplet som nymfomane, mens sexlystne menn kalles kåte. Når hørte man om en nymfoman mann?

Han mener lystproblem henger sammen med livet vi lever og manglende overskudd.
– Man skal være best på alle felt; i karrieren, i vennskap, som foreldre. Om kvelden er man dødssliten og vil heller sove enn å ha sex. Mange legekolleger går i fellen, spør ikke om årsaker og gir dem Viagra. Men pillen virker ikke når mannen ikke har lyst.

Veldig mange sliter med tidlig sædavgang.
- Det skjer ofte med unge menn. Kanskje debuterer de på et nachspiel med mye alkohol i et mørkt rom. «Nå skal det endelig skje!» Det blir høy energi i hjernen. Utløsningen kommer før de har kommet til. Dette setter seg på harddisken. Minnene overstyrer. Så skjer det på nytt og på nytt. Det handler mye om prestasjonsangst.

En løsning kan være å trene på en start-stopp-teknikk.
– Den krever at man er i et varig, trygt parforhold, ellers er den vanskelig å gjennomføre i praksis. Derfor kan medikamenter som har forsinket sædavgang som bivirkning være nyttig.
At middelaldrende menn kan komme i en overgangsalder, er lite kjent.
– Den har gjerne sammenheng med økt bukfedme, diabetes, hjertekarproblemer og depresjon. Disse mennene har ofte lite testosteron, som minsker lyst. Men dette kan avhjelpes.

– Er det noe menn ikke sliter med seksuelt?
– Hm. Du kan si at likheten mellom kvinner og menn er større enn ulikhetene. Menn sliter like mye psykisk som kvinner, men de snakker lite om det.

Menn når ofte heller ikke fram i helseapparatet.
– Kvinner er mer åpne og snakker med venninner om tørr skjede og orgasmeproblemer. Menn snakker ikke om ereksjonssvikt.

Sadomasochisme og fetisjisme er blant temaene i boken.
– Det er ikke bare bare for en sykepleier å snakke om seksualitet?
– De som synes det er vanskelig selv, må videreformidle behovet til noen som kan for å sikre at pasienten får snakket med noen. Men ofte er det ikke noe hokus-pokus å åpne opp for en samtale. De kan jo spørre: «Hvordan går det med samlivet?»
– Er norske menn gode elskere?
– At middelhavsmannen er en ildfull elsker, er en myte. Etter at Viagra ble introdusert, er det blitt lettere for menn å ta opp seksuelle problemer og snakke med sin partner om det. Mer åpenhet gir bedre intimitet og nærhet. Da blir de også bedre elskere.

– Leser de boken, blir de enda bedre?
– Gode sjanser for det. Det handler om større forståelse for hvordan tilfredsstille sin partner, og gi seg tid uten å rushe på.

Menn bør være mer oppfinnsomme i sin seksualitet, skriver Aars: «Forutsigbarhet og kjedsomhet blir lett en dødsdom over ethvert parforhold.» Dessuten trenger menn å høre at de er gode nok som elsker: «Man kan sjelden si for ofte at noe er godt.»

– Er boken mest for menn?
– Kvinner har også mye å lære. En jeg traff skulle gi den i presang til sin mann, men endte med å lese den selv. En annen ville gi den til sin sønn, men fant ut det var bedre å gi den til svigerdatteren.

– Noe som har gledet deg som sexologisk terapeut?
– Å kunne hjelpe. Mange sliter i parrelasjonen. De sier det er få steder de kan være så åpne som i terapien. Få helsearbeidere tar initiativ til slike samtaler. Denne tilliten gir meg stor glede.

Et par hadde mye, god sex. De giftet seg. Plutselig hadde ikke mannen lyst. De kom til Aars, som spurte om det var tatt blodprøver av mannen. Det viste seg at han hadde høye verdier av prolaktin, som nedsetter lysten. Han fikk behandling. Etter et par måneder var hun blitt gravid.
– De fikk en sønn og ga ham navnet Haakon, smiler Haakon Aars.

– Hva har overrasket deg?
– Jeg er alltid like overrasket over hvor vanskelig menn synes det er å snakke om dette. – Forskjell på hetero- og homofile menn?
– Homofile er flinkere til å snakke om følelser. Men kanskje ikke til å snakke om mer tekniske problemer.

Siste kapittel handler om menn som selger sex til menn:
– Et tabubelagt område som ofte dreier seg om unge, gjerne koblet til rus. I likhet med overgrep er dette et vanskelig tema.