Smarte hoder søkes

Kvalitetssikring

Det nasjonale kompetansenettverket Innomed bistår med kvalitetssikring av kandidatene til prisen. Innomed har betydelig erfaring med innovasjon i helsetjenesten og vil eventuelt også kunne hjelpe vinnere og andre kandidater med videreutvikling og spredning av sine ideer.

Både enkeltpersoner og virksomheter kan foreslå kandidater innen 1. november 2011. Det er full anledning  til å foreslå seg selv. Praktisk informasjon og krav til dokumentasjon er lagt ut på www.sykepleien.no, www.ks.no og www.innomed.no under overskriften Smartpris 2011. På Sykepleiens nettsider vil du også kunne lese om tidligere prisvinnere og deres ideer.

Etter Innomeds kvalitetssikring vil en uavhengig jury vurdere kandidatene. Navnet på prisvinnerne kunngjøres i begynnelsen av neste år. Prispengene skal gå til videreutvikling av konseptet, til eventuelle studier eller til videreformidling av konseptet.

Trenger en nasjonal motor

Alle sykepleiere kan foreslå kandidater, også fra spasialisthelsetjenesten. Men i tillegg til Sykepleien er det altså bare KS som bidrar økonomisk til prisen i år.

Ifølge direktør for innovasjon og utvikling i KS, Trude Andresen, skjer det mye innovasjon i kommunehelsetjenesten.

– I motsetning til en del andre sektorer, har kommunenes helse- og omsorgstjeneste kommet relativt langt når det gjelder innovasjonstenkning, sier hun.

Andresen er ikke nødvendigvis enig i at det er mest prat og lite handling.

– Utfordringen er ofte at det startes prosjekter som renner ut i sanden når prosjektmidlene tar slutt. For at noe skal bli en suksess, er det nødvendig at det er forankret fra toppledelsen og helt ned på «gulvet», sier hun.

Hagen-utvalget

Det som først og fremst mangler for å få mer og bedre innovasjon, er ifølge Andersen noen nasjonale gulrøtter,  i tillegg til lokalt initiativ og systematisk arbeid i hver enkelt kommune. Kommunene trenger risikoavlastning, de trenger støtte til å gå ut i nytt landskap, i samarbeid med næringsliv, frivillige organisasjoner og forskningsmiljøer. Hagen-utvalgets rapport som ble lagt frem 16. juni i år, gjør henne optimistisk:

– Utredningen bærer bud om en helt ny omsorgspolitikk, hvor hele livets spekter i større grad reflekteres: kultur, teknologi, trening, lek og latter, hjernetrim, bolig og omgivelser. Vi trenger en ny omsorgspolitikk i Norge. Den må omfatte hele lokalsamfunnet, de eldres egne krefter, andre innbyggeres innsats, frivillig sektor, bedriftene og kommunen. 

Sykepleierne ser hva som trengs

– Hva kan sykepleiere bidra med?

– De er viktige fordi de er ute der pasientene og brukerne er. De ser hvilke utfordringer som finnes. Både når det gjelder å få løst oppgaver i forhold til kvalitet på tjenesten til pasientene, og hva som trengs i forhold til å ta vare på de ansatte. De kan komme med viktige innspill både på kvalitet og hvordan effektivisere. Det er jo ønskelig med begge effekter, sier hun.

KS er en av dem som har bidratt både økonomisk og vært med å vurdere smartpris-kandidatene i fjor. De er med også i 2011.

– Hvorfor?

– KS er opptatt av å sette søkelys på innovasjon i helse- og omsorgstjenesten, fordi vi tror at vi har behov for helt nye løsninger for å kunne møte framtidas utfordringer. Gjennom Smartprisen kan vi få blest omkring noen gode miljøer, noen dyktige enkeltpersoner – som andre kan lære av, «stjele» fra og la seg inspirere av.

Skjer mye bra

Bedrifter har Innovasjon Norge. Kommunene har ingenting.

– Vi trenger en nasjonal motor, sier Andresen.

– Hva gjør KS konkret?

– KS driver ikke med konkrete prosjekter, men følger med – og heier – på det som skjer i kommunene. KS’ rolle er først og fremst interessepolitisk: Hvordan skal kommunene få gode betingelser for å drive sitt innovasjonsarbeid? KS har etablert Innovasjonsalliansen, et nettverk som består av kommuner, fylkeskommuner, departementer, og flere organisasjoner, blant annet Sykepleierforbundet, sier hun.

Andresen mener at dersom vi får innovasjon i offentlig sektor, må vi i større grad etablere samarbeid med verden rundt oss, og åpne for nye stemmer inn i våre virksomheter. Og skal vi tro henne, skjer det mye bra på dette området allerede.

– Mange kommuner driver interessante prosjekter. Både når det gjelder teknologiske løsninger, men også på andre områder. I helse- og omsorg må vi tenke bredt, slik Hagen-utvalget også peker på. Det er viktig å oppmuntre ansatte med gode ideer og løsninger. Vi må etablere kultur for å jobbe tverrfaglig for å finne løsninger. Å la enkelte profesjoner jobbe isolert, fungerer dårlig. Derfor er det gledelig å se at det etableres kontakter mellom fagfolk i sektoren, forsknings- og utviklingsmiljøer og bedrifter, sier hun.

KS og norske kommuner har også opprettet kontakt med forskningsmiljøer som Sintef, Universitetet i Agder og Høgskolen i Gjøvik for å nevne noen.

- Vi trenger mer forskning. Ikke minst på hva som virker og hva som ikke virker, sier Andresen.