Henrik Hustens hjemkomst

At Henrik Husten kom hjem, endrer livet til Frank Berg. De to barndomsvennene har ikke sett hverandre på 40 år, og ved gjensynet kjenner Frank Berg fortiden puste ham i nakken.

Sykepleier

Historien om de to tilårskomne og dels isolerte norske mennene er Bård Nannestads første roman. Ti år har han brukt på historien, som er skrevet ved siden av jobben som psykiatrisk sykepleier på Sykehuset Sørlandet.

– Historien utviklet seg etter hvert, forteller han på telefon fra Arendal.

– Jeg ville undersøke forholdet mellom de to mennene.

Da Henrik Husten kom hjem heter boken. Den kom ut i september, og andre opplag er allerede på vei.

Vold

Henrik Husten og Frank Berg er begge vokst opp i Nittedal, med to fedre som var voldelige på hvert sitt vis. Frank Bergs far var religiøs fanatiker med sterk trang til tukt, Henrik Hustens far en alkoholiker med liten respekt i lokalmiljøet.

Mens Henrik velger å reise fra alt, blir Frank igjen. Seksti år gammel bor han i foreldrenes gamle hus, alene, og har knapt vært utenfor landsdelen. Henrik Husten kommer på besøk fra København. I fin dress og med professor i tittelen.

Fortid

Bård Nannestad er opptatt av kontrasten mellom han som reiste og han som ble igjen.

– Henrik Husten reiser ut og gjør en klassereise, sier han.

– Men han klarer ikke reise fra fortiden sin.

Denne fortiden preger også Frank Berg.

– Spørsmålet er om han klarer å hanskes med den, sier Nannestad.

– Det er nøkkelen til romanen.

Taterjakt

I fortiden ligger både blodige overgrep, mobbing og en gammel øks. Nannestad har brukt av kunnskapen sin om både tatere og vikinger. I boken rulles det opp grufulle handlinger begått mot tatere.

– Jeg skriver om den siste taterjakten, som foregikk rundt 1906.

I boken beskrives en hendelse, der tatere blir beskyldt for å ha kidnappet en liten jente. Dette fører til nedslakting av tatere i Nittedal. Det som skjer i Nittedal er oppdiktet. Men historien om den lille jenta som forsvant og den påfølgende jakten på taterne skal være sann. Historien fikk Nannestad da han jobbet med tatere i Oslo og ble interessert i deres historie.

Butikk

Det var før han ble sykepleier. Det ble han etter jobb i rusmiddeletaten.

– Som assistent var jeg nederst på rangstigen og skjønte jeg måtte utdanne meg, sier han.

– Og så likte jeg faget.

Han har også drevet butikk i mange år.

– Ingen selvfølge å gå fra butikk til pleie?

– Det er overraskende mange kunder som får et forhold til den som står bak disken. Jeg har fått mange betroelser og drevet med mye sosial rådgivning i butikkene mine, sier han.

– Det var unge jenter som lurte på om de skulle ha sex med kjæresten sin, eldre mennesker som ikke hadde kontakt med barna sine, folk som hadde mistet ektefellen.

Mange gråtende kunder.

– Og flotte historier. Veien til å bli sykepleier var ikke så veldig lang.

Han har vært sykepleier i ti år, psykiatrisk sykepleier i seks.

– Har du brukt erfaringer fra jobben når du skriver?

– Jeg har ikke tatt noe fra pasienter, det ville være uetisk. Jeg «knauser » ikke. Mine etiske verdier er langt sterkere enn mine litterære ambisjoner. Men på grunn av jobben har jeg kanskje mer aksept for mennesker som er annerledes og skildrer dem derfor med respekt. Både Henrik Husten og Frank Berg er annerledes, men de er ikke karikaturer. Det gjenspeiler grunnsynet mitt, som jeg også har på jobb.

Svik

Når Henrik Husten kommer hjem, takker han Frank Berg. Det er han som har fått Henrik dit han er. Det var Franks idé å reise, men Henrik som dro. Og han beklager sviket ved at han reiste alene. Det får Frank Berg til å tenke.

– Hvem av dem har klart seg best?

– Jeg vet ikke om noen av dem har klart seg så bra. De oppnår forskjellige ting. Man kan spørre om hvem som valgte den riktige veien.

– Navnet Henrik Husten glemmer man ikke?

– Nei, og det har en morsom historie. Da nevøen min var liten, sa han en dag at han het Henrik Husten. Han laget en fantasifigur, som ingen vet hvor kom fra. Jeg har sjekket med navneregisteret, men det er ingen i Norge som heter det. Nevøen min husker ikke dette selv, men han har gitt meg navnet til romanen. Det har jeg takket for.

– Frank Berg er vanligere?

– Ja. Berg er stødig, urokkelig.

Bygd

Nittedal er sentral i både Frank og Henriks historie. Nannestad er selv vokst opp i bygda, som ikke akkurat blir skjønnmalt i romanen. Henrik Husten kommer i hvert fall hjem med en voldsom aggresjon mot Nittedal. Den deler ikke Nannestad.

– Den er bare eksempel på en norsk bygd, jeg sparte meg for masse arbeid ved å skrive om et sted jeg kjente, sier han.

– Det er ikke et oppgjør med Nittedal?

– Nei. Men det var gøy å forestille seg hvordan ting kunne ha vært.

Vikinger

Ved å legge historien hit, kunne han også flette inn vikinger. I Henrik og Franks historie er det også et økseblad, kan hende fra vikingtiden. Guttene fantaserte om at det stammet fra Harald Hårfagres slag mot kong Hake i disse traktene for over tusen år siden. Nannestad leste hele Snorre da han var ni-ti år.

– Ved å legge romanen til Nittedal, kunne jeg bruke det historiske materialet, så det var også en grunn, sier han.

Om det blir flere romaner, vet han ikke. Han drømmer ikke om å slutte i jobben og bli forfatter på heltid.

– Det er urealistisk, sier han.

– Og så liker jeg jobben min så godt.