Sykepleierne taper i kampen om midlene

Legene er den gruppen som stikker av med mesteparten av pengene innen helseforskning.

Forskningsveileder ved Sykehuset Innlandet og førsteamanuensis ved Høgskolen i Gjøvik, Geir V. Berg, gir følgende eksempel:

– I 2013 hadde vi fire millioner kroner til forskning. De ble fordelt på 16 prosjekter. 13 har leger som ansvarlige. Av de tre siste gikk to til doktorgradsstipender til sykepleiere, sier han.

– Hvorfor er det slik?

– Sykepleierne søker, men når ikke helt opp. Søknadene er gjennomgående for dårlige. Forskningsspørsmålet er for dårlig eller ikke relevant, og forskningsmetoden som brukes er ofte kvalitativ og når derfor ikke opp til gullstandarden, sier han.

Signe Flottorp er lege og seniorforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. I tillegg er hun leder for Program for helse- og omsorgstjenester i Forskningsrådet. Det betyr at søknader om forskningsmidler fra sykepleiere havner på hennes bord.

– Søknadene er ikke gode nok, bekrefter hun.

– Hvor glipper det?

– Forskning gjort av sykepleiere har med noen unntak fått relativt dårlig omtale ved ekstern evaluering. I tillegg har søknader fra sykepleiefaglige miljøer problemer med å nå opp i konkurranse om forskningsmidler. Å finne et godt og relevant forskningsspørsmål er avgjørende for å få penger til forskningsprosjekter.

LES: Hele tema

Tenk nytteverdi

Flottorp mener det kan være flere årsaker til at sykepleiernes søknader ikke er gode nok.

– Det viktigste er langsiktig arbeid for å utvikle sterke forskningsmiljøer, utvikle tverrfaglig samarbeid og allianse med sterke miljøer som har erfaring med å skrive gode søknader, samt å jobbe målrettet med å utarbeide relevante søknader av høy kvalitet.

– Så hva er et godt forskningsspørsmål?

– Svaret på spørsmålet må være til nytte. Pasientene bør ha vært involvert i å definere spørsmålet slik at svaret er relevant også for dem. I tillegg bør man tenke: Hva er det de som har pengene ønsker seg.

– De beste prosjektene søker etter svar som kan ha betydning for praksis og bygger på gode oppsummeringer av eksisterende forskning.

Bruk god tid

Flottorp har flere råd til sykepleierne:

– Sjekk utlysningsteksten, programplan og andre strategiske dokumenter nøye. Skaff gjerne godkjenninger fra REK og registre du skal bruke.

Når man har funnet spørsmålet, er det på tide å finne den forskningsmetoden som er best egnet.

– Ett annet tips er å gjøre det så enkelt som mulig.

– Hva skjer med en forskningssøknad?

– Søknader til forskningsprogrammene i Forskningsrådet blir først fagfellevurdert av eksterne fageksperter før programstyrene avgjør hvilke søknader som skal få støtte, sier Flottorp.

– For at forskningsprosjekter i det hele tatt skal ha en sjanse, må de ha god kvalitet. I tillegg må de være relevante. Men det er alltid et element av lotteri. Vi får flere støtteverdige søknader enn vi har midler til å finansiere.

Flottorp sier at det er bra at Norsk Sykepleierforbund (NSF) vil satse på forskning og har laget en egen forsknings- og utdanningsplattform.

– Her er det flere gode forslag for å styrke både kvalitet og bredde i forskning utført av sykepleiere. Men selve begrepet sykepleieforskning er litt problematisk. Det er viktig å unngå et snevert, profesjonssentrert perspektiv, sier hun.

Må jobbe tettere med praksis

Monica Wammen Nortvedt sier de som har de gode forskningsspørsmålene ofte jobber i praksis og ikke nødvendigvis er opptatt av forskning.

– Vi som forsker sitter på kontorene våre og lager forskningsspørsmål som passer oss. Litt satt på spissen, men sant, sier professoren.

Men hun tror dette bildet kommer til å endre seg.

– Det vil bli et krav at forskere jobber tettere med dem som jobber klinisk, nettopp for å sikre at forskningsspørsmålene er relevante.

Blir for «ulne»

Når det gjelder påstanden om svak forskningsmetode, er Wammen Nortvedt langt på vei enig. Hun sitter selv i tildelingsutvalget i Helse Sør-Øst og har lest sin andel forskningssøknader både fra leger og sykepleiere.

– Når jeg leser de gode medisinske søknadene som inneholder faglige termer jeg ikke nødvendigvis forstår, skjønner jeg likevel ut ifra metodebeskrivelsen hva de har tenkt å gjøre, og hvordan de har tenkt å gjennomføre forskningen for å gi svar på sitt forskningsspørsmål. Mange av forskningssøknadene fra sykepleiere blir for «ulne». Jeg forstår rett og slett ikke hvordan de skal gjennomføre forskningen og svare på forskningsspørsmålet. Da skårer de lavt, og får ikke penger. Hvis man vil ha forskningsmidler må man oppfylle søknadskriteriene. Dersom man ikke klarer å få andre til å forstå hva man skal gjøre, hjelper det lite at man selv synes søknaden er god.

Trenger robuste miljøer

– Det er nok riktig at sykepleierne taper i kampen om forskningsmidlene. For å nå helt opp bør sykepleierne i større grad samarbeide med andre forskningsmiljøer både nasjonalt og internasjonalt, sier spesialrådgiver i NSFs fag- og helsepolitiske avdeling, Elisabeth Holm Hansen.

At sykepleiere ikke stiller gode nok forskningsspørsmål, er hun usikker på om stemmer.

– Men jeg er enig i at det er viktig med tett samarbeid med praksis og at relevante forskningsspørsmål må finnes i praksis, sier hun.

Om forskningsmetode sier Holm Hansen at sykepleiere har tradisjon for å bruke kvalitativ metode, som i noen miljøer ikke når helt opp.

– Det er imidlertid i ferd med å endre seg. Vi har fått mer bredde i metodebruk ut ifra forskningsspørsmålet som stilles. Det tror jeg er bra, sier hun.