Betraktninger om et landsmøte fra delegat 158

NSFs landsmøte er over. Et forbund som strutter av selvgodhet og optimisme. Kanskje ikke så rart, med tanke på alle medlemmene de har fått det siste året. Over 106.000. Da har man jo lov til være optimist.

Landsmøtet skal forme strategien og prinsippene de neste fire årene, og vedta organisasjonens politikk fram mot 2019. Det er nok av saker å ta tak i for Norges fjerde største forbund. Nasjonal kompetanseplan, lønn under videreutdanning, og selvsagt heltidsstillinger.

Det blir spennende å se hvordan Eli Gunnhild Bye orkestrerer rollen som forbundsleder i neste periode. 1. og 2. nestleder er på plass, altså de samme som sist Solveig Kopperstad Braseth og Karen Bjøro. Utfordrerne kom til kort, demokratiet har talt. For NSF er ingen potemkin-kulisse må vite.

Forut for landsmøte har, naturlig nok, hovedpersonene som har gått til valg blitt utsatt for intens oppmerksomhet i de ulike fylker og delegasjoner, samt i landsmøtets innerste «lobbykontor-korridor» i likhet med andre organisasjoner.

Forbundsstyret er også nytt. Medlemmene, som har valgt de, kommer naturligvis til å følge de med argusøyne i framtiden. Ingen nevnt ingen glemt.

Både statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie kastet samtidig glans over landsmøtet og hyllet sykepleierne. Selvsagt. Like selvsagt innfridde de ikke på lønna til sykepleiere. Men vi klappet høflig likevel, omsorgsfulle som vi er. Eminente ordstyrere i særklassse krydrer landsmøtet, samt en sjelden blomst av en sangfugl fra Harstad gjorde at viogså kom på andre tanker. Som spådd så trodde noen at landsmøtet er en ren retorikk-konkurranse som enkelte delegater krydret med metaforismer, vakre punchlines og ordgyteri.

Hvem vant så debatten? Tja. Ikke godt å si. En knapp på Hordaland, Rogaland eller grannane i Troms. Vi i nord som er hundrevis av mil unna Sykepleiernes hus, T-22 som det kalles på folkemunne. Et hus for de få av de 100.000 medlemmene. Vi bor nå engang mest grisgrendt i Norge. Noen individer ble sågar kronet som både konger og dronninger. En krysning av Ivar Aasen og Bob Dylan finnes blant NSF sine mest markante delegater. Ikke verst bare det. På den andre siden tar noen til takke med å kritisere maktstrukturene. Det går heller ikke hus forbi må vite.

Så kjære helsebror eller møteplager, i mellomtiden tar vaktbikkjene, de 2500 tillitsvalgte og 650 hovedtillitsvalgte i NSF temperaturen på helsenorge, bjeffer om likelønn og snerrer om kompetansegap og krangler med arbeidsgiver om hovedavtalen, frikjøpt fra den [Anchor] eller ei.

Fire år til neste gang.

Tema blir nok strikking da og.

Helsing frå Delegat 158.

Tor Erlend Nordhuus

Bodø