Et budsjett til å bli svett av.

Blogg

23. november kom det endelig. Budsjettet alle har ventet på. Noen med spenning og forventning, andre med gru.

I spesialisthelsetjenesten var nok forventningene noe avdempet da vi allerede hadde mer enn nok med å finne kutt som tilfredsstilte helseministerens «tidenes helsebudsjett». Ja, kutte. For det er resultatet av «økningen». Regjeringen med samarbeidspartiene kom med lite nytt, annet enn mer salt i et allerede gapende sår. Hvordan kan tidenes helsebudsjett bli til trekk og kutt?

For St. Olavs Hospital sin del er den kronemessige budsjettøkningen på 316 mill. i 2016. Når vi trekker fra prisvekst, pensjon, økte kostnader som følge av den økte rammen, øvrige endringer i finansiering og andre forventede endringer så «skylder» vi 253 millioner. Det som i alle år hadde navnet «underskudd» er nå døpt om til «utfordring», men det er det samme. Vår direktør sier han ikke kan sende en uforsvarlig stor og uløselig «utfordring» til klinikkene. Han har løst dette ved å «bare» gi en utfordring på 86 millioner, dette må de kutte enten de vil eller ei. Det gjenstående underskuddet blir da 167 millioner for vår del.

Om man legger godviljen til og har tro på at alle mulige prosjekter går godt og all innsats slår til og det ikke kommer flere dyre medikamenter eller løsninger i løpet av hele 2016, så mener vår direktør at vi KAN greie å finne en løsning for 105 av disse 167 millionene. Ja, dersom alt annet går fint og ingenting skjer på noen annen front, altså. Noen som har tro på det? Ikke jeg heller.

Men uansett om dette skulle gå, så gjenstår fortsatt 65 millioner i underskudd som vi ikke har funnet gode tiltak for. Skal vi slutte å vedlikeholde det nye sykehuset og la det forfalle? Skal vi slutte å investere i sårt tiltrengt utstyr og kompetanse? Disse forslagene KAN gi oss slakke til å løse resten av underskuddet, men er ikke det å pisse i buksene for å holde varmen?

Dette var situasjonen fram til kl. 19, onsdag 23. november. Og så kom de fire partiene med et spikret resultat. Ille hadde blitt til verre. Langt nede, kryptisk skrevet (med håp om at det er vanskelig å oppdage?) i tallmaterialet, under overskriften «Reduserte utgifter og økte utbytter» finner jeg følgende: Kapittel 732 post 74 – basisbevilgning Helse Midt-Norge, redusert rehabilitering helsebygg: -7,5 mill, kapittel 2751 post 72 – innsparing i medisinsk forbruksmateriell: -27 millioner og pent plassert under diverse: effektiviseringsreform øke med 0,1 %: 303 262 000,-

Helse Midt-Norge skal altså unnlate å rehabilitere de sykehusene som malingen allerede flasser av, dette angår kanskje ikke oss på St. Olav i første omgang, men er tragisk for dem som sliter med gamle og dårlige bygg. Kvalitativt godt for pasientbehandlingen der er det heller ikke. Vi skal kjøpe mindre forbruksmateriell. Det vil, svært forenklet, si mindre plaster, bandasjer, hansker og lignende. Samtidig skal vi behandle flere. Hvem av disse skal man ikke gi plaster? Hvem skal vi utsette for infeksjonsfare ved å ikke bruke hansker? Det står det selvfølgelig ingen ting om, det blir opp til oss å avgjøre … 

Plaster til «budsjett-såret» får vi i alle fall ikke. Jeg har aldri hørt at den effektiviseringen vi har bedrevet de siste 10 årene er en del av en reform, men det er det tydeligvis. Disse 303 millionene er jo fordelt utover alle statlige sektorer, men jeg er helt trygg på at også vi i spesialisthelsetjenesten får vår andel av trekket. At statlig sektor skal effektivisere er i og for seg greit, men da må helseministeren spille med åpne kort. Den reelle effektiviseringen i spesialisthelsetjenesten er langt over de prosentene det budsjetteres med. Dette vet helseministeren meget godt, men det passer kanskje ikke inn i politikken å si det så høyt?

Resepten er altså mer helse for hver krone, medisinen er færre midler til å gjøre enda mer i et sykehus der ansatte løper mer og raskere enn noen gang. Er dette Høyres «nye ideer og bedre løsninger», FrPs «en enklere hverdag», KrFs «menneskeverd i sentrum» og Venstres «folk først»? Hvordan dette vil slå ut på sykefraværet og deretter økte kostnader for staten det skal jeg ikke spå, men jeg har mine tanker.

Jeg er sikker på at styre og ansatte kommer til å presenteres for et budsjett som “går opp”, men er svært usikker på om talltriksingen for å få det til er en god løsning. Det vil i beste fall være en nødløsning for ett år. Det som er helt sikkert er at «tidenes helsebudsjett» fra Høie er enda mindre penger ute i klinikken der behandlingen av pasientene faktisk skjer.