Er forskriftene våre verdiløse?

Blogg

Jeg begynner med å synliggjøre linker til to av våre forskrifter, som jeg trodde var laget for å ivareta våre eldre.

Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie 
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1988-11-14-932

Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien)
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-11-12-1426

Jeg har alltid trodd at en forskrift er en utfyllende bestemmelse i en lov, og at Innholdet i en forskrift er juridisk bindende. Altså gjelder som en norsk lov, men det kan tydeligvis ikke være riktig. Hvorfor blir folk da plassert på tomannsrom med en person de ikke kjenner? Det står da tydelig i forskriften:”Det kan innredes to-sengsrom for ektefeller og andre som ønsker å bo sammen.” Kan dette tolkes på annen måte? Ja noen kan visst det…

Flere blir nå plassert på dobbeltrom, som f.eks. i Haugesund mot deres egen vilje: https://hnytt.no/2015/12/22/intet-rom-privatliv/
Dette håper og tror jeg nå vil bli løst på en god måte til beste for pasientene snarest! Vi er mange som følger med her.

Her er et eksempel til fra Tromsø: 
http://www.nrk.no/troms/flere-eldre-ma-dele-sykehjemsrom_-_-du-far-ikke-noe-privatliv-1.12214337. Riktignok et år gammelt innlegg. La oss håpe det nå er bedre, men dessverre har jeg mine tvil.

Er det slik at det ikke er så nøye med våre eldre? Når de kommer over en viss alder bør de da bare ta til takke med det de får? Ville du eller jeg bodd sammen med en fremmed på ett rom?  Nei, ikke en dag engang, mens våre eldre må tolerere dette. Hvorfor det?

Hvor er logikken Bent Høie? Jeg forsøkte å spørre deg på twitter men du svarte ikke. Forstår at du er opptatt av langt viktigere saker enn dette. Men kan du forstå at for dem det gjelder er dette fryktelig frustrerende, å miste privatlivet sitt den siste tiden de har igjen å leve. Er det dette som kalles verdighet? Da henviser jeg til den såkalte “Verdighetsgarantien”. Den som mange har hørt om men ingen forstår hvorfor er laget. 

Hva er vitsen med slike forskrifter hvis de kan tolkes akkurat slik byråkratene ønsker og vil? Når jeg leser dette om dobbeltrom kan jeg ikke med min beste fantasi klare å tolke det på noen annen måte, men det klare utrolig nok de som sitter og bestemmer. Får de egen opplæring i hvordan de kan tolke forskrifter og lover til beste for kommunen sin og dennes økonomiske situasjon? 

På Nasjonal etikk konferanse innledet du som helse og omsorgsminister Bent Høie dagen med å slå fast at «Etikk er kvalitet».
For meg er det jeg har skrevet om her et stort etisk dilemma som det snarest bør ryddes opp i. Hvis vi bare hadde fulgt våre lover og forskrifter ville eldreomsorgen ha vært helt annerledes. 

Du bør innføre etisk refleksjon og veiledning som obligatorisk for oss som jobber med pasienter, også for lederne. Det forebygger sykemeldinger og bedrer arbeidsmiljø. Vi står nemlig i mye tøft når vi arbeider med og hos syke og døende mennesker, og det har vi behov for å bearbeide.

Nå vil Regjeringen i tillegg utvikle et felles verktøy for å sikre god praksis på alle sykehjem;  en såkalt «Trygghetsstandard på sykehjem». Mer penger ut, mer byråkrati og flere sjekklister. Behøver vi egentlig flere slike verdiløse tiltak, og hvem skal tolke om det blir bedre? 

Jeg foreslår heller at dere begynner med å lytte til helsepersonell som sier at vi behøver mer bemanning, tid og kompetanse. Hører dere ikke alle som sier dette Bent Høie? Hører dere ikke at både pårørende og pasienter sier det samme? Nemlig at pleierne ikke har tid til pasientene fordi de har så mye å gjøre. Rett og slett så enkelt er det. Vi behøver ikke et nytt verktøy for å finne ut dette. Det kan jeg si her og nå etter alle tilbakemeldinger, mailer og samtaler jeg har hatt i forbindelse med siden  jeg har opprettet “Verdig eldreomsorg”. Nå teller vi snart 40 000.

Gi helsepersonell tillit og tid til å utføre faget sitt, og jeg skal garantere deg at det blir færre avvik og færre sykemeldte. Og vi vil få fornøyde og glade pasienter og pårørende. Det koster nok kanskje litt akkurat her og nå, men vi vil spare på litt lengre sikt.                                  

Vi beøver også ledere som ser de ansatte, pasientene og pårørende. Ikke ledere som er en forlenget arm av det byråkrater uten erfaring fra pasientrettet arbeid sitter og bestemmer. Ikke gjør ting vanskeligere enn det egentlig er.