Retten til 8 timers søvn

Det er mørkt i deler av året her mot nord. Norge har lange mørke dager om vinteren, og mørkere blir det jo lengre nord du kommer. Likevel har vi samme regelverk for arbeidstid og hvile uansett om det er mørkt eller lyst. Moderne mennesker håndterer vel slikt, vil mange si. Sikkert, tenker jeg, men det er ikke så avsindig lenge siden vi fikk en ferielov som baserte seg på at barn fra mørke vintre skulle få rett til å oppleve lys og varme, og produsere vitamin D i lys av sola om sommeren. Kroppen reagerer annerledes i mørketid.

Har noen glemt alt dette?

Det regjeringsnedsatte utvalget som har sett på arbeidstid tenker ikke mye på dette. Det er faktisk slik at retten til 8 timers sammenhengende søvn nå kan bli truet. For turnusarbeidere i helse- og omsorgssektoren er dette realiteten som ligger i innpakkede vendinger fra utvalget. Reisetid til og fra jobb, samt noen praktiske omsorgsoppgaver i eget hjem, fratar mange (særlig kvinner) denne muligheten om arbeidstid skal strekkes lenger på kveld og i helg.

Å legge et større ansvar på den enkelte arbeidstaker og frata makt fra de tillitsvalgte som kan være veivisere for flere, er ikke løsningen på deltidsproblematikken eller rekrutteringsutfordringene. Vi trenger økt forståelse for hverandres behov. Hva om vi ble enige om tilrettelegging og tilpasning, der målsettingen er å skape en arbeidssituasjon hvor flere kvinner i helsesektoren skal jobbe heltid. Skal vi rekruttere og beholde, må vi gi ordet «fleksibilitet» et nytt innhold. Ikke bare fleksibilitet til å smøre arbeidstimer tynt utover et helt døgn. En 100 prosent stilling blir ikke større av at den strekkes ut over lengre deler av dag og uke. Skal vi beholde folk i jobb, må vi også ivareta arbeidshelsa.

Det inkluderer å sikre seg uthvilte, friske arbeidstakere. Retten til 8 timers søvn må ikke ende opp som vår drøm og regjeringas mareritt.