Her overvåkes barna døgnet rundt

De er for syke for sengepost. Og for friske for intensiv.

Tekst og foto: Marit Fonn

Aniya (7) kom med luftambulanse til Haukeland sykehus for to dager siden, sent på kvelden. Et kraftig astmaanfall ga henne store pustevansker.

Nå er hun på ­barneovervåkningen.

Vil fjerne masken

Sykepleierne hvisker til ­hverandre ved pulten. Bare en av dem kan ­forlate rommet så lenge de har ­pasienter her. Nå er det én pasient, det kan være tre.

De går litt til og fra. Stryker Aniya over håret. Sjekker ­verdiene på ­skopet. Oksygenmetningen går litt opp og ned. Den synker når kroppen siger ned i sengen. Da løfter de litt på henne.

Sykepleierne legger en plan. Når Aniya våkner, vil de fjerne masken og se hvordan det går med pusten. De vil kanskje gi Aniya «High-Flow», en ­lettere form for pustehjelp, i stedet for CPAP.

Fauske setter ­inhalasjonsmedisiner inn i et kammer som forstøver ­medisinen til Aniyas lunger.

Dynen beveger seg. Aniya er i ferd med å våkne. Når de tar av henne ­masken, synker oksygenmetningen ­noen prosent.

– How do you feel? spør sykepleier Legland.

– Good, sier Aniya.

Legland setter på henne ­High-­Flow-nesekateter.

– Var en annen jente

Aniya Siddiqui er pakistansk, og ­hjemme snakket hun urdu. Her ­snakker hun flytende engelsk. Legland får henne til å telle til ti på norsk når hun måler oksygenmetningen, da blir det lettere å holde fingeren i ro. Neste gang teller de baklengs.

Etter å ha prøvd en stund uten ­maske blir Aniya anstrengt i pusten igjen. Hun ber selv om å få tilbake CPAP-en.

Barnelege Tomas Sørbø kommer. Det var han som tok imot henne da hun ­ankom. Da var hun veldig tung i pusten, og hun pustet veldig fort.

– Dette er en helt annen jente, ­konstaterer han etter en rask sjekk.

– Barn har rett på overvåkning

Marianne Fauske, som er fagsyke­pleier, har jobbet med barn siden 1999. Aina Legland ble sykepleier i 2020. ­Fauske har fagdag en gang i uken og rullerer ellers mellom post, mottak og barneovervåkning.

Fauske har vært med på å utvikle ­deres eget kompetanseprogram for ­overvåkning av barn.

– Barn har rett på samme over­våkning som voksne, sier hun.

– Vi ser etter kliniske tegn. Tar ­målinger. Tar stilling til ­observasjonene vi gjør.

– Legevisitten er kort innom. Vi får med oss mer enn det skopet forteller der og da. Vi observerer barnet tett over tid og får med oss eventuelle endringer, ­forklarer Fauske.

Unner ingen å gjøre livredning på eget barn

Marianne Fauske vil se hvordan det går med lille Tobias, som hun ­hadde ansvaret for på forrige vakt. Han trenger ikke lenger å bli overvåket og er flyttet til et annet rom.

For tre døgn siden trodde ­foreldrene at de ville miste ham. Den lille familien bor i Sogndal, men var i Bergen i helgen fordi far løp halvmaraton.

– Jeg unner ingen å gjøre hjerte- og lungeredning på eget barn, sier mamma Mari Severinsen.

For det var det hun gjorde. Halv tre om natten. Tobias ­hadde ­kramper, ble blå på leppene, de ­opplevde at han sluttet å puste.
De ringte 113 mens mor drev med livredning. Fire ­minutter ­etter var hjelpen på plass: To­ ambulanser, en legevaktbil og et luftambulanseteam. Tobias fikk oksygen og ble kjørt til barneklinikken.

«Han blir ikke to år»

– Å oppleve at du ikke får ­kontakt med ungen din, det er det ­skumleste, sier pappa Hallvard Bjørge.

– «Han blir ikke to år. Han blir ikke storebror.» Det var det vi ­tenkte, sier Severinsen, som er ­gravid i 28. uke.

Tobias, nå i fin form, var på barneovervåkningen i to døgn.

At en sykepleier konstant over­våket Tobias og var obs på hver ­bevegelse han hadde, føltes trygt for mor og far.

– Samtidig hadde de også tid til oss. Vi har hatt et veldig pratebehov, vi har sikkert sagt det samme tusen ganger, sier Bjørge.

– Dere er grådig flinke til å sette ord på ting. Det gjør det lettere for oss, sier Marianne Fauske til foreldrene.

– Vi fikk ærlig informasjon

I ettertid har de forstått at Tobias trolig ikke sluttet helt å puste.

– Men vår opplevelse var at han ikke pustet, sier Severinsen.

– De har tatt masse prøver – MR, CT, EEG. Det er bra, men også ­skummelt å vente på svar om hodet, sier Hallvard Bjørge.

– Jeg følte informasjonen vi fikk var ærlig og balansert. Det er ­viktig å ha ressurser til sånne poster. Når personer i en veldig sårbar situasjon blir ivaretatt på en god måte, vil ­samfunnet spares for utgifter på sikt, mener Mari Severinsen.

Dagen etter, en fredag, drar de hjemover til Sogndal. På fergen blir de oppringt fra sykehuset, som har fått nye prøvesvar. De får vite at Tobias har en metabolsk sykdom. Det var altså en grunn til at ­forløpet ble så alvorlig. Mandag skal de ­til­bake for å ta flere prøver.

Aniya ut, Philip inn

Inne hos Aniya har søsteren Amal (10) kommet på besøk. De får ­begge en time med kunst­terapi før hun skal bytte rom. Hun er nå så mye bedre at hun skrives ut av barneovervåkningen.

En ny pasient er meldt. ­Tospannet Fauske og Legland rekker en rask lunsj på et solfylt pauserom.

På intensivavdelingen får de detaljert rapport om Philip på 14 år. Han bor i Stavanger, men ble operert for hjerneblødning her på sykehuset natt til 2. mai.

Philip har hatt leverkreft i flere år, og har vært innlagt på Haukeland før. Men aldri på barneovervåkningen..

Nå triller sykepleierne ham samme vei som de kom. Mor og far følger med.

Smerter i hodet

Rommet Aniya hadde, er klargjort for Philip, som koples til overvåkning. Helsepersonellet får høre om smerter, nedsatt hørsel og innsnevret synsfelt.

Philip forteller at han har vondt i hodet. Sier han har 7 på en smerteskala fra 0 til 10, der 10 er verst tenkelige smerte.

Fauske gir ham en god ­dose morfin, samme dose som han har fått på intensiven. Philip puster roligere og dupper. Oksygenmetningen faller litt.

Nå skal Philip få fred en stund. Foreldrene går for å ­spise lunsj. Personellet trekker seg ­tilbake. Philip kan slappe av for seg selv bak skjermbrettet, fortsatt ­overvåket av sykepleierne.

Avløsning

Vaktskifte. To ­sykepleiere ­kommer, den ene er under ­opplæring. To skal gå.

Men først hvisker Fauske ­rapport til dem som nå skal ­passe på 14-åringen. De lytter årvåkent. Stiller noen spørsmål.

Etter to netter blir Philip ­flyttet til onkologisk sengepost på barneklinikken. Aniya har reist hjem til Lindås. Tobias er tilbake i Sogndal. 

Barneovervåkningen, Haukeland sykehus, Bergen

• Her overvåker sykepleiere barn fra 0 til 18 år som er for syke for sengepost og for friske til intensiv.
• Hører til medisin 4 på barne- og ungdomsklinikken.
• Sykepleiere rullerer mellom sengepost, akuttmottak og barneovervåkningen. De fleste har gått gjennom et eget kompetanseprogram om barneovervåkning.
• Sykepleierne kan ha ansvar for et eller flere barn, avhengig av dianosens kompleksitet.

Vanlige diagnoser på barneovervåkningen:

• Sepsis. Gruppe A streptokokker (GAS) er spesielt hissig.
• Influensa B med respirasjonsproblem.
• Lungebetennelse med og uten pleuravæske/dren. Ofte utløst av RS-virus.
• Hjernehinnebetennelse.
• Krampe.
• Ketoacidose (syreforgiftning). Skyldes uoppdaget diabetes.
• Anafylaksi.
• Respirasjonssvikt.