Andre fagfolk

Blogg

Jeg er sykepleier, og tilhører en av mange faggrupper på min arbeidsplass. Der er leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, renholdere,….noen med kortere fagutdanninger innen helse og omsorg, og der er ufaglærte.

Engang het de med kortere utdanning innen helse, omsorg og pleie hjelpepleiere og de kom i minimum tre versjoner: Noen hadde tatt en utdanning på noen måneder i voksen alder, noe hadde en ettårig utdanning og noen en toårig utdanning. Den kortere helsefagutdanningen har skiftet navn, innhold og lengde flere ganger - alt for mange ganger, tenker jeg. Dette skaper forvirring om kompetansenivået, ikke minst blant pasientene/brukerne som derfor ofte tyr til å kalle alle for “søster”, “pleier” eller “hjelper”. Forvirringen blir ikke mindre av at mange ikke går med skilt der viser navn og tittel på personen.

En god gammel hjelpepleier med erfaring og utdanning er gull verd og jeg vil ikke unvære noen av de, jeg føler jeg vet hva de står for og hva jeg kan forvente av dem. Personlig tenker jeg hjelpepleierutdanningen var på sist beste da den innholdt en teoretisk gjennomgang av kroppen og dens funksjoner samt praksisperioder innen både kirurgi, medisin og eldreomsorg. Mye har skjedd siden da,  helsefagarbeidere og omsorgsarbeidere har sjelden praksis innen noe annet enn kommunal eldreomsorg. Det er synd, kommunens eldre har gjerne mange sykdommer og plager før de får en seng på institusjon og alsidig erfaring kommer godt med ved observasjon av den syke. Desuten er endringene i utdanningen ikke av det gode for den som faktisk tar utdanningen - de er bundet til kommunal pleie og omsorg på sykehjem eller i hjemmetjenestene. En bredere utdanning ville gi disse fagfolkene flere valgmuligheter når de søker jobb. Det er altid bra for yrkesstoltheten og arbeidsmotivasjonen å ha gode kunnskaper innen sitt fag og å ha valgmuligheter.

Denne kortere utdanning må være den mest mishandlede utdanning innen helsevesenet overhodet! Og det er ikke bra for noen, hverken for de som tar utdanningen, andre fagfolk i arbeidsgruppen eller pasientene. Det muligens bra for kommuneøkonomien. Men alle fagfolk innen helsevesenet jobber med og for pasientene sine - det er i alle fall slik det bør være.  Så pasientene og ikke økonomien skal være i fokus. Tenker jeg.