I HEISEN MED HØIE

Blogg

I HEISEN MED HØIE
I høst ble jeg spurt av Rogalands Avis (RA): Hvem ville du blitt sittende fast i heisen med? Jeg svarte Richard Gere uten å blunke. Jeg skal ikke gå nærmere inn på hvorfor. Det finnes en haug med interessante og lekre menn som jeg godt kunne tenke meg og sitte fast i heisen med, både fordi de er gode å hvile blikket på, og fordi de sikkert også har noe spennende mellom ørene. Hvis RA hadde ringt meg i dag ville jeg svart; Bent Høie. Og jeg ville sittet lenge fast i heisen sammen med ham. Jeg ville blant annet diskutert navn og begrep. Pakkeforløp[1]. Psykisk helse hos barnehagebarn. Selvmordsforebygging. Elreomsorg. Og så ville jeg snakket om varslingsrutiner. Du skjønner – vi måtte hatt god tid, Høie og jeg, om vi skulle kommet igjennom alle temaene.

Når det gjelder navn og begrep, så lurer jeg på hvorfor det heter psykisk helsevern, når det heter eldreomsorg, rusomsorg, kreftomsorg og så videre. Hvorfor heter det ikke psykisk helseomsorg? Jeg ville undret meg sammen med Høie. Kanskje jeg kunne sådd en spire som førte til at vi begynner å kalle psykisk helsevern, for psykisk helseomsorg. I kraft av ordet omsorg ville navnet favnet annerledes. Jeg ville likt det. Kanskje Høie ville likt det også.

Jeg ville spurt Høie om han virkelig tror at pakkeforløp, som sikkert er godt egnet innen kreftomsorg, egner seg like godt innen psykisk helseomsorg. Der hvor diagnosene er høyst usikre. Der hvor noen mener det er psykose, mener andre ar det er en dissosiativ lidelse, en depresjon med psykotiske symptom, en demenslidelse eller noe annet. Diagnoser i psykiatrien er vanskelige. De er beskrivende, ikke eksakte. Ofte kan en person ha flere lidelser, hvor én er mer fremtredende enn en annen. En depresjon kommer sjelden alene. Ofte følger det angst med. Personen kan ha spiseforstyrrelser i tillegg, og gjerne også tvangslidelse. Disse fire lidelser er vanskelige i seg selv, men når de opptrer hos én og samme person blir det krevende for pasienten, og enda mer utfordrende å behandle. Psykiske lidelser er komplekst og komplisert. Vi kunne snakket litt om pakker, Høie og jeg. Jeg ville rådet ham til å vente med pakkeforløp innen psykisk helseomsorg, inntil de er kvalitetssikret og vi er sikre på at det ikke vil medføre en ulempe for pasientene. 

Videre så ville jeg spurt Høie om han tenker på den psykiske helsen til barnehagebarn. Jeg tenker på den. Nesten hver dag. Jeg er farmor. Mine barnebarn går i barnehage. Det gjør mange andres barnebarn også. Det som bekymrer meg er at når en fyller 3 år så er det 6,1 barn per voksen[2]. Hva normen er vet jeg ikke. Tjuefire barn på en avdeling! I barnehagene er det mye støy. Det er mange barn. Mange forskjellige barn. Barn med ulike behov. Barn trenger omsorg. De trenger å bli sett. De trenger å bli hørt. De trenger voksentid og struktur. Jeg ville spurt Høie om han tror det vil påvirke den psykiske helsen til barnehagebarn å være i barnehage i 8 til 9 timer hver dag fra man er under 1 år. Hvordan tror han det vil gå med disse barna? Er det dette vi ser konturene av nå – generasjon perfekt? De som kutter seg, slanker seg og ikke finner seg til rette. De som lever for «selfies» og «likes» Jeg ville spurt Høie om han tror det vil være klokt å sette en norm i barnehagen med for eksempel maks fire barn per voksen, med krav til utdannet personell. Mindre avdelinger. Mindre barnehager. Mer ro. Mer trygghet. Mer tid til omsorg. Mer tid til det enkelte barn. Jeg ville bedt ham tenke på det. Jeg tror det ville være klokt.

Jeg ville også spurt Høie om hvorfor er det så vanskelig å gå for en nullvisjon for selvmord? Det satses i trafikken. Det bygges midtdelere. Vi vet de hindrer trafikkdød. Aldri har dødsoffer i trafikken vært lavere, mens tallene for selvmord er omtrent konstante. De er høye. Altfor høye. Det dør mellom 5 til 600 personer hvert år i selvmord. Det er ugreit. Jeg ville spurt ham, pent, om han kan gjøre noe med det. Prioritere det. Prioritere det forebyggende. Prioritere krisehjelp. Vi vet at en helsetjeneste som fanger opp og behandler psykiske lidelser på en slik måte at det suicidale blir bearbeider, virker beskyttende. Menneskene er psykisk helseomsorg sine midtdelere. Vi trenger flere, ikke færre. 

Eldreomsorg ville jeg drøftet. Fordi – de snakker godt, politikerne. De lover, men når de får ordføreren gjelder ikke løftene. Som pårørende i eldreomsorgen opplevde jeg flere nedbemanninger. En nattevakt på tjuefem beboere hvor 80 % hadde en demenslidelse, men hvor bemanningen var satt etter norm fra somatisk avdeling. Det vil si en lavere pleiefaktor. Mange var rullestolbrukere. Mange var sterkt pleietrengende. Mange var engstelige og kontaktsøkende. Jeg ville spurt Høie om han kan gjøre noe slik at kommunene sørger for å gi eldre som trenger det god somatisk og psykisk helsehjelp. At sykehjemmene, Gud forby bruk av ordet BOAS (som betyr Bo- og Aktivitetssenter), klarer å gi trygg, forsvarlig og god omsorg. At de eldre kan få en verdig død i rolige og gode omgivelser, og ikke slik som jeg opplevde. Den jeg var pårørende til lå på dobbeltrom, der beboerne kun skilt med en skyvedør, som ikke kunne lukkes. Damen bak skyvedøren var ikke dement. Hun kunne høre min høylytte sorg, og at den jeg var pårørende til var døende. Det skal ikke være slik. Jeg tror Høie ville lyttet, og gjort noe med det. Han bryr seg om de eldre han også.

Så til slutt ville jeg spurt om varslingsplikt og ivaretakelse av varslere innen helsetjenesten. Jeg ville spurt om hvordan han tenker at vilkårene for varsleren skal bli bedre. Kanskje kunne ivaretakelse av varsleren blitt satt inn i Helsepersonelloven som en bokstav a under §17, hvor det står at; helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Jeg ville snakket med Høie om varslingsrutiner innen helsetjenesten, og ivaretakelsen av dem som varsler etter Helsepersonelloven. Han kan gjøre noe med det også, tror jeg.

Så hva sier du Bent Høie, skulle vi tatt en tur i heisen? Det kunne blitt interessant og lærerikt for meg, og kanskje for deg også. Ses vi i heisen, Høie?

 

[1] Et pakkeforløp er et standard pasientforløp som beskriver organisering av utredning, behandling, oppfølging, kommunikasjon og dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.