Litt om andre folk.

Blogg

Nå har jeg skrevet om fagfolk og andre folk først med utgangspunkt i sykepleierne og deretter noe om fagfolk med kortere utdanning innen helsevesenet. Denne gangen tenker jeg å skrive noe om andre folk der jobber i kommunale helsetjenester, de der ikke har eller holder på å ta utdanning innen området.

Det er en god del ekstravakter der jobber på sykehjem og liknende uten å ha noen som helst relevant utdanning, de jobber for å tjene penger til livets opphold ved siden av studiene, ved siden av en uføretrygd, bare for å kobbe litt mens de venter på drømmejobben innen eget fag eller fordi NAV har ment det var en god ide de prøvde seg på sykehjemmet. Lurer på om noen på NAV tror alle kvinner har et mors/omsorgsinstinkt og at dette holder for å jobbe innen helsesektoren?! Men det spørsmålet får jeg ta opp en annen gang.

Vi trenger de ufaglærte ekstravaktene for å få det hele til å gå rundt, men de utgjør ofte en for stor andel av de der er på jobbe. Spesielt under ferieavviklingen og i høytidene, de vil jobbe og institusjonen trenger folk - og gjerne billige folk. De ufaglærte må få et vist minimum av opplæring for de får ordinære vakter, opplæringen bør være systematisk og helts bli gitt av en fagperson der må få tid til oppgaven.

Ufaglærte må ha empatien og etikken på plass og vise respekt for pasientene. Og de må kunne utføre noen praktiske oppgaver på forsvarlig vis, de praktiske oppgavende kan variere noe fra institusjon til instiyusjon. Jeg mener de må kunne følgende, i tilfeldig rekkefølge:

- Gjennomføre et stell på en måte der oppleves som tryggt og godt av pasienten. Inkludert munnstell.

- Kjenne branninstruksen.

- Vite hvor EKG-apperatet, akuttskrinet, blæreskanneren og hjertebrettet er. Og hjertestarteren om det finnes.

- Må kunne bruke mate en pasient, hjelpe med drikke og kunne føre en drikkeliste.

- Må kunne bruke dekontaminator, mikrobølgeovn, komfyr, vaskemaskin m.m. på rette måten.

- Skal kunne hjelpe pasientene med støttestrømper, gebis, briller og høreapperat.

- Skal kunne grunnprinsippene i forflytning slik de ikke skader pasienten, arbeidskammeraten eller seg selv.

Er det for mye forlangt av folk der skal ta seg av gamle og syke? Jeg syns ikke det. Men dette er ikke medfødte ferdigheter så de må læres, derfor må de få opplæringsvakter og en opplæring tilpasset de lokale forholdene. Opplæring der er systematisk og god, ikke tilfeldig. Alt for ofte blir folk mer eller mindre “tatt inn fra gaten”, blir bedt om å signere en taushetserklæring og satt opp på vakt med beskjed om at de kommer til å lære underveis. Det er ikke godt nok, folk skal ikke ha ordinære vakter før de har fått relevant opplæring og har nødvendige praktiske ferdigheter. Pasientene er ikke forsøkskaniner, de må få hjelpere der kan og vet noe om hva jobben krever.