Sykepleiens særegne funksjon - del 1

Blogg

«Sykepleierens særegne funksjon er å hjelpe individet sykt eller friskt å utføre de gjøremål som bidrar til god helse eller helbredelse (eller en fredelig død), noe han ville gjort uten hjelp om han hadde hatt tilstrekkelige krefter, kunnskaper og vilje».

 

Tja, hva betyr dette her?

Hva er det denne definisjonen forteller oss om hva sykepleie er?

 

«Å hjelpe individet, sykt eller friskt, til å utføre gjøremål som bidrar til god helse eller helbredelse.»

 

Har du bruk for sykepleie når du er frisk? Tja, det er kanskje et naturlig spørsmål å fremme når en leser denne definisjonen her? Sykepleiefaget er et stort fagfelt. Et spesialfelt i sykepleie er helsesøsterfaget. Jordmorfaget er også et slikt spesialfelt. Jeg må bare medgi at disse to fagfelt er utenfor min erfaringsbakgrunn. Men svangerskap og fødsel, og forebyggende folkehelsearbeid slik helsesøstre og jordmødre har som sine oppgaver, det har vel noe med å hjelpe friske mennesker å gjøre? Disse feltene her stopper jeg med her. Andre må eventuelt si mer om disse feltene. Jeg konstaterer bare at sykepleie også omfatter det å hjelpe friske mennesker. Jeg er dessuten forberedt på at i ordene som kommer kan det dukke opp mer omkring sykepleie som det å hjelpe friske mennesker. Det får jeg ta når det dukker opp, om det dukker opp. At mine beskrivelser har sin basis i mine erfaringer og sykepleie til eldre mennesker er nok ikke til å komme utenom. Likevel tror jeg at en god del av det jeg beskriver vil være overførbart til mange flere områder av sykepleien.

 

Å hjelpe syke individer, med gjøremål som fremmer god helse og helbredelse, eller en fredfull død; se der har jeg en større erfaringsbakgrunn, og her kan jeg forsøke å tydeliggjøre mer hva faget sykepleie består i. Det er omfattende. Om jeg kommer i mål i første kapittel, se det vil tiden vise.

 

Jeg vil begynne med innledningen i definisjonen: å hjelpe syke individer. Sykepleie er altså å hjelpe individet å utføre de gjøremål som bidrar til god helse eller helbredelse, eller en fredfull død. Dette kan være så uendelig mange gjøremål. Ved sykdom setter krefter, kunnskaper eller vilje grenser i individets muligheter til selv å utføre ting. Sykdommen, eller diagnose og dens symptomer, fratar kanskje individet krefter til å vaske og eller kle på seg selv. Sykdom fratar individet krefter til å lage seg mat, men også matlyst, og påvirker kroppens funksjoner til å fordøye maten, eller endrer smak på maten. Sykdom påvirker individets behov. Feber gir kroppen spesielle behov, for eksempel knyttet til påkledning, luft, og medisiner. Individet trenger et kjøligere rom. Hyppigere utskifting av luft. Mer væsketilførsel. Febernedsettende medikamenter. Diverse undersøkelser av kroppstemperatur og infeksjonsparametre i blod. Kroppen trenger kanskje antibiotika. Enten i tablettform, mikstur eller injisert i kroppen på et eller annet vis. Sykdom kan fordre at individet har behov for å bli undersøkt av lege og få diagnose og rett medisinsk behandling. Sykdom gjør at individet må innrette seg etter kroppens, psykens og sosiale behov, for å komme seg gjennom sykdom, og for å leve med og gjennom sykdom, enten en kort periode eller for lengre tid.

 

I alle slike situasjoner kan det være snakk om at sykepleiere kommer inn og assisterer eller hjelper pasienten eller individet, slik at pasientens behov både med tanke på dagliglivets gjøremål, mestring av symptomer og behandling for å komme seg fra sykdom blir sikret og ivaretatt. Sykepleie er ikke å gjøre der pasienten selv utmerket godt klarer alene. Sykepleie er å gjøre det pasienten har behov for hjelp for, i en eller annen form. Enten for å makte å gjøre selv, for å gjenoppbygge krefter til å kunne klare selv, for å lære nye teknikker, for å prioritere bruk av krefter riktig for å fremme helse, for å få medisiner som er nødvendige, for å forebygge ytterligere skader eller sykdommer som følge av aktuell sykdom og symptomer.

 

Sykdom og begrensinger i livsbetingelsene som følge av dette, vil ofte også innebære å oppleve usikkerhet, utrygghet, tap og sorg i livet. Enten dette er for en periode eller for et lengre tidsrom. Å få lov til, og plass til, å kjenne på disse følelsene og bearbeide dem er også viktig.

Sykdom kan også vekke assosiasjoner og følelser til andre sårbare faser i livet. Dette må det være rom for, for de som opplever det. Det nytter ikke å fortrenge eller benekte følelsene. Å komme seg gjennom sykdom og mestre den kan da bli verre og vanskeligere.

 

Familie og venner påvirkes av individets sykdom, alt etter sykdommens art og relasjonene sin form. Sykepleien har også en vesentlig funksjon her, fordi mestring av sykdom henger sammen med våre sosiale roller og vår flokktilhørighet. Avhengig av sykdommens art, får individene større opplevelse knyttet til eksistensielle og åndelige behov. Å ha mulighet til hjelp i slike spørsmål, er vesentlig for å mestre sykdom.

 

Mennesket er komplekst, og er mer enn summene av delene. Florence Nightingale sammenlignet sykepleie med å være gartner. Å få blomstene til å vokse og bli frodige og livsbeherskende er gartnerens funksjon. Sykepleie er å «vanne og gjødsle» de syke menneskene slik at de kan vokse og bli frodige og livsbeherskende.

 

Dette her er allerede uendelig mange ord. Jeg tror disse ordene er så mange, og så «fine» at de kan være vanskelig for mange å få tak i og forstå. Samtidig har jeg allerede skapt et flere siders dokument. Og det er fortsatt så uendelig mye å gripe fatt i her, for å få beskrevet litt mer av det som er sykepleie, og det som er sykepleiens ansvar.

Jeg må nå bare ta med noen eksempler, for å konkretisere, og så fortsette videre i neste etappe på reisen.

 

En gammel dame ligger på sykehuset, hun ble operert i går, la oss si for lårhalsbrudd. Hun skal mobiliseres, og hun trenger ernæring etter de store inngrep kroppen er blitt utsatt for. Først i form av et fall, som har påført kroppen et brudd. Så i form av et kirurgisk inngrep som har påført kroppen ytterligere juling, for å kunne bli bedre av skadene. Damen er rett og slett tappet for krefter etter alle påkjenninger. Så skal hun opprettholde personlig hygiene, for å opprettholde velvære og for å unngå ytterligere skade på kroppen. Hun trenger å få i seg næring for å gjenoppbygge kroppen til normaltilstand. Hun trenger å trene for å bygge opp kroppen og vende tilbake til normaltilstand. Hun har lenge hatt en hjertesvikt, som hun har balansert godt, med medikamenter og passe aktivitet. Denne er nå i ulage etter anestesi og kirurgisk inngrep. Har damen nå krefter til både vaske og å kle seg selv, spise frokost og bli med på trening med fysioterapeut? Har hun krefter til å ta sine medisiner, som legen har forordnet, eller til å få råd fra lege om endring av medisiner etter at hjertesvikten har kommet ut av balanse? Har hun ork til å ta fatt på den gjenoppbygging av kropp og helse hun nå utfordres på, eller kjenner hun nå at nok er nok, og at døden bare kan komme? Klarer hun selv å ta kontakt med viktige mennesker i sin omgangskrets? Og så videre og så videre? Her er det mange spørsmål, og mange helserelaterte problemer for denne damen.

 

Det er her sykepleien kommer inn. Sykepleien skal ta ansvar for at denne damen her får bygge opp kroppen etappevis. I dag vasker vi deg, slik at du har krefter igjen til å spise og delta i litt trening/mobilisering. I dag får du nødvendige medisiner av sykepleier og sykepleier kommuniserer med legen for deg, slik at du sikres å få riktig medisinsk behandling. Sykepleien sikrer at damen får kommunisert med sitt viktige sosiale nettverk, og hjelper også damen å kjenne på og bearbeide følelsene rundt sykdom, aldring og det å måtte ta i mot hjelp til det hun før bruddet maktet selv, og det at tankene rundt døden kom et hakk nærmere akkurat nå.

 

«En blir jo liten da», svarte en av informantene i min hovedfagstudie, på spørsmålet om hvordan det var å ta i mot hjelp til dagliglivets mest elementære gjøremål. Nettopp det er en opplevelse mange kjenner på, og som gjør at sykepleien alltid må yte hjelp med ydmykhet og omsorg.

 

Jeg tror dette her får holde på denne etappen. Det kommer flere.

Et sentralt poeng på neste etappe blir knyttet til dette som står i definisjonen om at det er individet sykepleien hjelper, og at hjelpen ytes slik vedkommende selv ville gjort, om hun eller han hadde hatt krefter, kunnskaper og vilje.