fbpx Si det som det er Hopp til hovedinnhold

Si det som det er

...men si det for all del på den rette måten. Sånn at flere enn bare du og dine forstår. Kunnskap er makt, og virker bare om den deles med flere.

«Folket og Eliten» er en måte å dele inn i «Vi og Dem». De andre og oss. Fokusere på en ytre faktor, en gruppe som er annerledes, og som derfor kan forene oss andre i (nesten) hva det skal være. Fordi vi ikke er som «dem»...

«De» kan være så mangt. Svensker, for eksempel. «Menneskets beste venn», som fulle nordmenn på harrytur ofte slenger ut av seg om betjeningen i nabolandets mange servicebedrifter. De andre kan være direktørene og sjefene, som vi ofte kan gi skylda for manglende årvåkenhet i styringa av bedriften eller virksomheten.

«De andre» kan også (skrekk og gru?) være oss. Den som levende og engasjert er opptatt av seg, sitt og sine, blir ofte oppfattet som sneversynt av andre. Perspektivet former inngangen til hvordan mennesker vurderer omgivelsene. Det vi ikke oppfatter som viktig, vesentlig eller interessant, gir vi merkelapper som separer dette fra en selv. Slik blir tidvis også vi å regne som «de andre». Skillet kan til og med gå i våre egne korridorer.  Mellom tillitsvalgte, mellom tillitsvalgte og ansatte, og mellom ansatte på ulike nivåer eller adresser. Mulighetene for separasjon er mange.

Unio, landets nest største og hurtigst voksende hovedorganisasjon, betyr «Jeg forener». Det er en passende tittel på en hoveorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede profesjonsorganisasjoner. Å forene innad kan imidlertid ekskludere utad, og det er derfor ikke alltid like lett å «si det som det er». For hvordan sier du det andre ikke forstår på en måte som skaper økt felles forståelse?

En av dem som bidrar til økt felles forståelse, og forener, er Norsk Sykepleierforbunds Lill Sverresdatter Larsen. På Uniokonferansen 2017, i panelsamtale om språk og makt i fagforeninger, viste forbundsstyrets utsendte i debatten at hun både har kunnskapen og kan tilpasse denne til et dagsaktuelt publikum. Et av hennes budskap er at en går inn og ut av sosiale posisjoner, at slike posisjoner medfører mer eller mindre makt, og er elastiske - samt i stadig endring. 

Vi som mener å ha trent på dette en stund nikker anerkjennende. Andre får en lengre og mer presis forklaring av dr.Larsen, og det er litt av poenget: Kunnskap er makt, og blir relevant for flere når den gjøres forståelig og dermed tilgjengelig.

Organisasjoner består av folk. Medlemmer er alltid i fokus, og saken i sentrum skal representeres og målbæres av noen. Mottaker av budskapet skal, helst uanstrengt, forstå det som sies. Språket skal være slik at det underbygger budskapet og forener sender og mottaker i prosessen. Det er altså i sannhet slett ikke alle som intuitivt kan si at de er Unio...!

Et eksempel sitter i den bussen denne skribenten befinner seg i nå. Han har plantet seg sentrisk i baksetet, med hodetelefoner i ørene og mobiltelefonen i hånda. Ut av munnen flommer ord og uttrykk på engelsk og norsk i en salig blanding. Han er «Corporate Businessman» med en «industrial approch focused on core industrial management, for å si det sånn». Som han sier det selv! Hensikten med samtalen er, i tillegg til å informere samtalepartneren om innholdet, å markere for oss andre at her er en som er litt annerledes. Han lykkes godt med det, selv om jeg lurer på om han har valgt riktig kommunikasjonskanal. 

Jeg tar meg selv i å tenke på hvilken sosial posisjon han mener han inntar. I mitt hode er han allerede plassert et sted han slett ikke vil være, uten egen evne til å endre denne. Språk er makt... Noen ganger slår imidlertid den sosiale motmakta tilbake på avsenderen.

Det er klokt å tenke over hva en sier, slik at publikum forstår hva det betyr!

Annonse
Annonse