Hverdagstrim

Moren til en jeg kjenner, begynner å bli dårlig til bens. Fortsatt klarer hun seg såpass at hun bor hjemme. Som mange eldre bruker hun støttestrømper. De bidrar til god blodsirkulasjon og forhindrer opphopning av væske i beina. Å få på støttestrømper er langt fra enkelt. Om man er gammel og stiv i kroppen, er det desto verre. Så hjemmesykepleien hjelper daglig til med det.

En dag fikk min venn spørsmål fra kommunen om de kunne få nøkler til morens hus. Hun brukte nemlig så lang tid bort til døren når de ringte på, og de ble forsinket fordi de ventet på at hun skulle komme og åpne. I effektivitetens navn ønsket de å låse seg inn.

Praktisk, tenker du kanskje. Men saken har en annen side. Turen bort til ytterdøren var en av de få faste aktivitetene hun hadde. Når man er dårlig til bens, kan sånt være en kraftanstrengelse. Det er viktig hverdagstrim. Forskning viser at eldre har godt av å gjøre hverdagsting på egen hånd. Det er bra for fysisk helse, men også kognitiv funksjon, velvære og mental helse. Gå til toalettet, smøre brødskiver, sette på vaskemaskinen, åpne døren når noen ringer på. Å effektivisere bort slike aktiviteter er dårlig pasientbehandling. Inaktivitet kan føre til forverring av helsetilstand. Det vil gi større hjelpebehov.

I Regjeringens stortingsmelding «Leve hele livet» står det blant annet at «manglende oppmerksomhet på mestring og forebygging» er en utfordring i eldreomsorgen. En av de skisserte løsningene er «hverdagsmestring». Å kunne beholde evnen og muligheten til selv å åpne døren til sitt hjem når sykepleieren ringer på, er hverdagsmestring. Da må ikke kommunen effektivisere bort det.

Vi vet godt hvordan hverdagen til ansatte i kommunen er. Til mange ledige stillinger er det få eller ingen søkere. I en oversikt over planlagt og faktisk sykepleierbemanning som registreres av Norsk Sykepleierforbund, avdekkes det at det også mangler sykepleiere i stillinger der det skulle ha vært sykepleiere, og at det ikke alltid settes inn vikarer når noen er borte fra jobb. Det betyr at de som er på jobb, må jobbe fortere, for jobben må jo gjøres uansett.

Når vi vet at det er sykepleiermangel, og at de som jobber i kommunehelsetjenesten, ofte har stort ansvar, mange pasienter å ta seg av og altfor få kolleger, hva gjøres for å bedre situasjonen?

LES:  En varslet krise: Trøndelag mangler sykepleiere

LES:  Kommune­helsetjenesten overlever ikke av arbeidslyst alene

Noen kommuner har økt rekrutteringen ved å tilby sykepleiere høyere lønn, tilbud om videreutdanning og faglig utvikling. Flere kommuner i Rogaland er eksempler på det. Mens det vi hører fra Trondheim kommune, er at det er vanskelig å forhandle seg til noe over minstelønn. Trondheim er en av kommunene som sliter veldig med sykepleiermangel.

28. mai kunne vi lese i Adresseavisen at Trondheim kommune har et overskudd på 440 millioner kroner [krever innlogging]. Da har kommunen råd til å vise sykepleierne at de er ettertraktet. Ved økt lønn, økt rekruttering og økt bemanning kan også kommunen bidra til at min venns gamle mor slipper å få effektivisert bort hverdagstrimmen, slik at hun kan bo hjemme i mange år til.

Teksten ble først publisert i Klassekampen i spalten «Gryr i Norden» 5. juni 2018.