3. divisjon, primærhelseavdelinga

Nærkontakten, blandinga av prosedyrer og den kjente miksa med uforutsigbarheten i den varierende kontakten med nestemann. En ny person eller utgave av denne hver gang, i deres habitat. Seng eller egen bolig. Bortebane uansett, og likevel; helt avhengig av at vi stiller forberedt og leverer på høyt nivå. Hver gang! Ofte prestasjoner på sitt beste. Sykepleie er både viktig, virkelig og prestasjonsretta.

Likevel er det for ofte som å bli behandla som nedrykkskandidat fra reservebenken på det dårligste laget, med kort horisont. I for eksempel Harstad, som nå skal rekruttere sykepleiere (?) gjennom å straffe medlemmer i NSF ved straffeturnus som takk for innsatsen! Fordi våre meninger om arbeidstid faktisk utfordrer lederne som ikke går i dette arbeidet!

I større byer – ved å møte sjefene, de som alltid tar overskriftene og beslutningene, de som «vet best» og som spiller på de største arenaene. Fra tribuneplassen, med full wining-and-dining. Før de finner tiden moden til å feire sine mer eller mindre avtalte seire. De som har premier, men også avtalte egenandeler. Gjett hvem som skal bidra med innsatsen til den?

Innovasjon? Jeg har hørt dem si det selv, de sier det vi driver med er kjedelig og selvsagt og at moroa finnes andre steder. Kommunal administrasjon måles altså ikke i våre tjenesters suksess. Vi er selvsagte innsatsfaktorer andre skalter og valter med. Vi skal driftes billigst mulig. Ikke nødvendigvis best her, nei … De i «kommunenes Champions League», eller Europaligaen om du vil, ser ikke så langt som ned til oss i tredje.

De vet at vi er der, de vet at vi styrer på og holder «de lavere aktivitetene» i gang. Det vet de, og det er det de vil vite. Hvordan, hvorfor, eller med hvem spiller mindre rolle. En sjelden gang dukker det opp en talentspeider som skal rekruttere til de øvre luftlag. Noen har gitt seg, og det er en ledig plass nederst ved bordet.

Det finnes alltid noen som blir med lenger oppe. Spillet er laget slik at trykket er stort nok, og «the only way is up». Så kan du tenke på hvor du kommer fra når du til slutt sitter der og lurer på hva som egentlig foregår.

Vi i tredje vet hvorfor vi er her. Uten oss stopper hele dritten, og det er innimellom helt bokstavelig. Vi gjør det vi kan for å unnta pasienten opplevelsen av å utgjøre et skitpakkeforløp. Med gammeldags verdighet i fokus. Tenk på det neste gang seirene feires så langt unna virkeligheten de kommer. Koldtbord Arena, med drinker og ditto tilbehør er langt unna for oss. Heldigvis. Så får dere kjøre Europaliga, Rådmann. Vi andre skal holde «den selvsagte» kommunens helsetjeneste gående. Mer eller mindre uansett. Heia oss!            

PS: Velkommen til 3. divisjon. Der bredden trives med en liten dose magi og talentene fødes for videre foredling.

Hvor er forresten premiene for lovlydig og forsvarlig pasientbehandling?