fbpx En koronafast engel med kompetanse Hopp til hovedinnhold

En koronafast engel med kompetanse

Samfunnet kan ikke unnvære oss som jobber innen helse og omsorg.

Vi skriver historie i dette øyeblikk. Korona-epidemien er over oss. Det kan oppleves som en uvirkelig tid og at vi lever i en film. At vi er med i første episode i en ny, og litt for spennende påskekrim.

Den vante hverdagen slik vi kjenner den, har stoppet opp. Hele landets skoler og barnehager er stengte og dermed sitter skole- og barnehagebarn koronafaste hjemme. Foreldre sitter koronafaste med hjemmekontor. Mannen min kunne ikke akkurat skryte på seg stor produktivitet første dagen med hjemmekontor med fire barn til stede hvor yngste er 10 måneder og eldste er 12 år. Skolebarna skal jo også ha oppfølging med hjemmeskole.

Jeg jobber i full stilling som sykepleier på sykehjem og kan derfor ikke hjelpe til med ungene hjemme. Ikke noe hjemmekontor på sykepleiere. Og godt er det! Jeg har alltid vært glad i jobben min som sykepleier. Å være til hjelp og støtte for pasienter, pårørende og kollegaer. Å få utøve omsorg.

Mange kaller sykepleiere for engler. Men hva vil egentlig det si? Engler ser vi enten for oss som lubne små barn med små søte vinger på ryggen. Eller som en stor lysende skapning som kommer med et budskap til mennesker om håp og fred i bibelfortellingene. Engler minner om jul. Noe som er søtt og koselig som vi pynter stua med i adventstiden. Hvis jeg skal være en engel, så skal jeg i alle fall være en engel med sykepleiefaglig kompetanse. En engel som er «tydelig, modig og stolt» og som er pasientenes advokat. Som sier ifra om urett på pasientenes vegne. 

I en tid som nå kjenner jeg ekstra på stoltheten over å være sykepleier. At jobben min kommer inn under kategorien «samfunnskritiske funksjoner». At samfunnet ikke kan unnvære oss som jobber innen helse og omsorg. Vi sitter koronafaste i eget hjemland, vi forbys å reise utenlands. Offentlig transport skal vi også være forsiktige med.

Det har blitt skrevet og sagt mye godt om både solidaritet og dugnadsånd i denne krevende tiden vi er inne i. Slik mange av oss helsearbeidere tar influensavaksinen i solidaritet hvert år for å beskytte våre eldre pasienter på sykehjem. Denne gangen kan vi ikke ta en influensavaksine mot koronaviruset SARS-CoV-2/ COVID-19 som er et helt nytt virus som ble identifisert av kinesiske leger i desember 2019. Da må andre grep tas i bruk.

God hoste- og håndhygiene reduserer risikoen for å få luftveisinfeksjoner, inkludert infeksjoner med koronavirus. Dette er alltid riktig å gjøre, uansett om det finnes en influensavaksine tilgjengelig eller ikke. Et annet viktig tiltak er å redusere strømmen av mennesker ut og inn av institusjonene til et minimum. Ingen skal oppsøke sykehjemmene mer enn nødvendig. Helsedirektoratet anmoder om å ikke besøke personer i institusjoner med sårbare grupper.

Eldre mennesker med flere kroniske sykdommer er i aller høyeste grad en sårbar gruppe. Derfor vil jeg si til de pårørende: selv om det er tøft og vanskelig å ikke få gå på besøk så ofte som du pleier, så kan det å IKKE gå på besøk også være en kjærlighetshandling. Da blir pasienten utsatt for en mye lavere smitterisiko. Det er utbredt smittespredning i hele landet vårt nå og vi må alle ta vår del av dugnaden.

Kjære pårørende: vit at pasientene er i gode, kompetente hender. Vi kan jobben vår og vi bryr oss om pasientene. Mange av oss har et godt forhold til pasientene og gjør det vi kan for at de skal ha gode dager. Dette er tiden for å ta telefonen fatt. Selv om du som pårørende sitter koronafast hjemme, så kan dere snakke med hverandre over telefonen. Hvis ikke pasienten selv kan snakke for eksempel på grunn av demenssykdom eller hjerneslag, så kan likevel pasienten få høre stemmen din gjennom telefonen. Det kan kjennes trygt og godt å få høre en kjent stemme.

Dette er dessverre ikke tiden for besøk, håndhilsing og klemming. Dette er tiden for å vise omsorg på andre måter. I mellomtiden skal vi som helsepersonell ta vare på pasientene så godt vi kan med våre varme hjerter og kompetente hender. Solidaritet og dugnadsånd. Det er også to viktige ord vi vil ta med oss fra år 2020. Nå er tiden for å løfte blikket og SE hverandre. Å LYTTE til hverandre. Å SMILE til hverandre. Vi skal klare dette. Sammen.

Hvis jeg skal være en engel, må det være en med sykepleierfaglig kompetanse.

 

POPULÆRE ARTIKLER NÅ